Varsler har ikke tro på ny ordning i kommunen

Men det har politikerne.

Av: Arne Børresen

Et samlet bystyre er enige om at den nye varslerordningen vil fungere bra for ansatte i Fredrikstad kommune. En av de sentrale varslerne fra perioden 2014-2018 er imidlertid svært skeptisk til rutinene som nå innføres.

– Selv om kommunen nå får et eksternt varslerkontor gjennom revisjonsselskapet BDO, vil rådmannen og ordføreren fortsatt være adressene når de ferdige granskingsrapportene skal tilbakeleveres kommunen, sier varsleren som nå jobber i en annen Østfold-kommune.

Les også: «Rydd opp i gammel ukultur»

Bukken og havresekken

– Alle de kritikkverdige forholdene som dukker opp i framtidas rapporter skal som før knas og gjennomleses av de øverste arbeidsgiverne før dokumentene sendes nedover i organisasjonen. Det er i utgangspunktet veldig betenkelig. Du får et bukken og havresekken-prinsipp slik vi har sett til nå, sier den høyskoleutdannede kvinnen som stod i varsler-stormen fra 2014 til 4. mai 2018 – dagen da de to advokatselskapene PwC og Simonsen, Vogt, Wiig konkluderte med at tre sentrale varslene hadde vært utsatt for mobbing, trakassering og hevnakt.

– Den nye ordningen innbyr heller ikke til varsling. Dette blir mer utilgjengelig. Jeg tillater meg å spørre om kommunen har et system for varsling i det hele tatt, tilføyer den tidligere medarbeideren i Fredrikstad kommune.

Les også: Arbeidsmiljø var på grensen til helseskadelig, ifølge ny rapport

Men blant de 53 bystyrepolitikerne, som alle ga sin støtte til kommunedirektørens forslag til ny varslerordning, er det stor tro på at kommunen nå får tryggere rutiner for varslerne etter at kommunen ikke lenger skal ha tre selvoppnevnte medlemmer i varslingsrådet. 

Høyres gruppeleder Truls Velgaard sa blant annet dette i debatten:

– En slik tilnærming fra bystyrets side i en følelsesladet sak som dette bygger på en helt avgjørende forutsetning: Det er at vi kan ha ubetinget tillit til kommunedirektørens motiver i saken. Derfor er jeg glad for at vi i dag har en nyansatt kommunedirektør som er uten forhistorie på dette feltet. Jeg er overbevist om at hun ikke har noen andre motiver enn å håndtere saken på en så ryddig og ordentlig måte som mulig, sa Velgaard som henvendte seg til Ap og ordfører Jon-Ivar Nygård:

– Her i bystyret startet denne saken i april 2015. Den gang var stikkordet ulovlig bruk av anleggsbidragsmodellen. Siden den gang har et utall aspekter vært på dagsordenen. En hovedårsak til at saken er blitt en verkebyll er at det politiske flertallet kontinuerlig har forsøkt å dysse saken ned, å avdramatisere den og å argumentere for at nå, nå, må vi kunne anse oss ferdig med den. Jeg tror ikke et øyeblikk, ordfører, at dette er gjort med dårlige hensikter. Men det er gjort med dårlig skjønn, hevdet H-gruppelederen.

Foto: Erik Wiggo Larsen/arkiv
– Jeg tror ikke et øyeblikk, ordfører, at dette er gjort med dårlige hensikter. Men det er gjort med dårlig skjønn, oppsummerte Høyres gruppeleder Truls Velgaard da Bystyreret vedtok den nye varslerordningen etter fem år med varslingssaker på dagsordenen. Foto: Arkiv


Må tas på alvor

Også i partiet Rødt, som i mange år har satt fokus på utfordringene varslerne har hatt, mener den nye ordningen legger til rette for mer trygghet for varslerne:

– Kommunedirektøren og staben viser med dette at de har fulgt saken nøye og tar våre innspill på alvor. Flere varslere i vår kommune har blitt utsatt for gjengjeldelse etter at de varslet om kritikkverdig forhold. Dette er ikke akseptabelt. I Rødt har vår varslingsgruppe vært et talerør for de som mener seg urettferdig behandlet av kommunen. Over flere år har de fått henvendelser fra fortvilte ansatte. Fredrikstad må etterstrebe at varslere blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte. Vi må sikre at varslere blir tatt på alvor og blir møtt med forståelse, ikke sanksjoner, poengterte Rødts gruppeleder Hannah Berg.


– Fredrikstad må etterstrebe at varslere blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte. Vi må sikre at varslere blir tatt på alvor og blir møtt med forståelse, ikke sanksjoner, poengterte Rødts gruppeleder Hannah Berg. Foto: Arkiv