Varebil stoppet med to tonn overlast og knekt ramme

Den litauiskresgistrerte varebilen hadde en maks tillatt totalvekt på 3,5 tonn, men ble veid inn til 5,5 under kontrollen ved Ørje. Hele bilen var svai og måtte sendes rett på verksted, mens sjåføren ble anmeldt.

– Dette var et veldig spesielt tilfelle. Du ser godt at ramma er knekt, og det er mye som tilsier at det ikke er første gang denne bilen blir kjørt med altfor tung last, men gjentatte ganger med overlast, sier fagleder Øyvind Grotterød i Statens vegvesen til Demokraten om varebilen som ble tatt inn til kontroll søndag.

Han forteller at det er gode grunner til at biler av den typen som ble stoppet på grensa ved Ørje har en maksimalt tillatt totalvekt på 3,5 tonn, inkludert last.

– Hverken rammekonstruksjonen, bremsene eller spesielt dekkene – som er beregnet ut fra den tillatte vekten på bil og last – er laget for å bære mer enn dette. Når du legger på to tonn ekstra, utgjør det nesten to personbiler i overlast, utdyper Grotterød.

Les også: Vogntog kjørte med bakhjulene i været: – Livsfarlig vektfordeling

Varebilen var så grovt overlastet at ramma hadde fått seg en knekk, og hele bilen ble svai.
Foto: Statens vegvesen

Varebilen var så grovt overlastet at ramma hadde fått seg en knekk, og hele bilen ble svai. FOTO: Statens vegvesen

– Drapsmaskin

– Her snakker vi om 1,5 gang, og opp mot nesten det dobbelte av det som er tillatt. Da har man ikke dekk som er gode nok til å tåle den belastningen. Vi har sett flere eksempler på slike biler som har kjørt mange mil med overlast, der felgene rett og slett har gnagd i stykker dekkene på grunn av dette, fortsetter faglederen.

Av bildene vegvesenet selv har tatt fra søndagens kontroll, ser man tydelig at ramma har en solid sprekk, og at bilen er helt svai. Som følge av disse funnene ble den litauiske sjåføren anmeldt, mens varebilen ble fraktet til nærmeste verksted for reparasjon.

– Hvis denne varebilen hadde fått kjøre videre på norske veier, kunne det fått vanvittige konsekvenser. Med den vekta, en ramme som er knekt rett bak førerhytta og en fart på 90-100 kilometer i timen på E18 … Hvis hele bilen knekker fra hverandre da, trenger du ikke være rakettforsker for å skjønne at dette er en drapsmaskin, fastslår Grotterød.

– I verste fall forsvinner denne bilen over i motsatt kjøreretning og frontkolliderer med en møtende bil, så vi setter veldig pris på å få stoppet biler som denne her på grensa, legger han til.

Les også: Vegvesenet oppdaget livsfarlig feil under bremsetest

– Under radaren

Ifølge faglederen utgjør nettopp disse varebilene en stor utfordring for vegvesenets kontrollører. Hvert døgn kommer mellom 50 og 70 av dem inn i landet bare over Svinesund.

– Alle kjøretøy som veier over 3,5 tonn utløser krav til utvidet førerrett, kjøre- og hviletid og løyve for internasjonal transport, men alt dette unngår disse fordi de kjører en bil som i utgangspunktet er innafor vektkravet. Ofte er de overlastet, men de går litt under radaren, sier Grotterød bekymret.

– Vi har disse kontrollene av hensyn til trafikksikkerheten, og er her for å hindre alvorlige ulykker som kan ende med personskader eller død. Derfor er vi veldig glad for hvert av de trafikkfarlige kjøretøyene vi klarer å luke ut før de kommer seg videre inn i landet.

Les også: – Sjåfør beordret av sjefen til å kjøre videre med denne bremseskiva

Dette vogntoget som ble stoppet ved Svinesund hadde åtte dekk som var slitt ned godt under lovlig minimum mønsterdybde.
Foto: Statens vegvesen Dette vogntoget som ble stoppet ved Svinesund hadde åtte dekk som var slitt ned godt under lovlig minimum mønsterdybde. FOTO: Statens vegvesen

Daglig dekktrøbbel

I løpet av hele den foregående uka konrollerte vegvesenet 175 tungbiler ved Svinseund og Ørje. Dette resulterte i at 109 sjåfører fikk pålegg om å utbedre feil og mangler, og 77 av tilfellene var så alvorlige at det ble ilagt kjøreforbud.

Kontrollene resulterete også i totalt 46 dekkgebyr, og selv om Grotterød mener det har vært en positiv utvikling på denne fronten, er det stadig daglige tilfeller av tungbiler som er for dårlig skodd for norske forhold.

– Vi er ikke helt kvitt problemet, for det er fortsatt noen som ikke har skjønt at man må ha vinterutrustning når man kjører på norske veier på denne tida av året. Men det har blitt veldig mye bedre, og mye av det skyldes nok jobben som gjøres av våre kontrollører rundt om i det ganske land, sier faglederen.

– Vi ønsker å luke ut så mange som mulig, for å forhindre at de kommer seg videre inn i landet og forårsaker alvorlige trafikkulykker. Veigrep er veldig viktig, og det går i riktig retning, men det er fortsatt for mange som ikke har ting i orden. Vi skulle selvfølgelig ønske at alle hadde den korrekte vinterutrustningen på plass, avslutter Grotterød.