Utgravningen av Gjellestadskipet er i gang

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) tok fredag det første spadetaket og innledet dermed utgravningen av Gjellestadskipet i Halden kommune.

Det vil ta rundt fem måneder før arkeologene er ferdig med utgravningen av Gjellestadskipet.

Restene av vikingskipet ble funnet i 2018 på gården Jellestad som ligger utenfor Halden. Det arkeologiske funnet er blitt kalt et av de mest oppsiktsvekkende i Norge i etterkrigstiden.

Skipet er omtrent like stort som Gokstadskipet og Osebergskipet. Restene av skipet antyder at det kan ha vært mellom 23 og 24 meter langt i sin opprinnelige tilstand.

Les også: – Oppdagelsene kan trolig måle seg med funn som Oseberg og Tune!

Ekstramidler fra regjeringen

I revidert statsbudsjett bevilget regjeringen 15,6 millioner kroner til utgravingen. Prøveutgravingen i fjor viste at skipsgraven er svært utsatt for nedbrytning, og det har derfor vært viktig å komme i gang med utgravingen før det er for sent.

– Gjellestadskipet er et funn av enestående nasjonal og internasjonal betydning, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Undersøkelsene i fjor viste at bare kjølen på skipet er bevart og intakt, men at den er sterkt angrepet av sopp. Årsaken til nedbrytningen er senkning av grunnvannsspeilet som tillater oksygen å trenge helt ned til kjølen av skipet.

– Sårbart

– Funnet er veldig sårbart overfor menneskelige inngrep og klimaendringer, og vi vet at det er under aktiv nedbryting. Derfor var det nødvendig at regjeringen sørget for en ekstraordinær bevilgning for å få stanset nedbrytingen og sikret funnet og kunnskapspotensialet så hurtig som mulig, sier statsråden.

Det er tidligere funnet til sammen tre vikingskipsgraver her i landet. Det siste funnet ble gjort for over 100 år siden, da Osebergskipet ble funnet ved Tønsberg i 1904. Gokstadskipet ble funnet ved Sandefjord i 1880, mens Tuneskipet ble funnet ved Fredrikstad i 1867.

Gjellestadskipet er blitt datert, og det kan tidligst ha blitt bygget i år 733 e. Kr., men er mest sannsynlig fra tidlig vikingtid.

Digitalisert utgave

Etter funnet av skipet i fjor foretok arkeologene i Viken fylkeskommune en visualisering av hvordan de tror skipet så ut i sin opprinnelige stand. Nå er de spent på hva utgravningen kommer til å vise og hvor nær sannheten de har kommet. Den digitale versjonen av skipet vil bli oppdatert etterhvert som de får mer informasjon.

– Modellen vi skapte i vinter, var basert på den informasjonen vi hadde da. Nå hentes det opp masse ny kunnskap som kan gjøre visualiseringen både riktigere og mer detaljert, sier fylkesarkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen ved Viken fylkeskommune.

Flere funn

I Borreparken i Vestfold ble det i fjor funnet en skipsgrav som også kan stamme fra vikingtiden. Funnet ble gjort ved hjelp av georadar, akkurat som da Gjellestadskipet ble oppdaget. Det samme gjelder Edøy på Smøla, der man i fjor høst fant tegn på georadaren som kan være en kjøl på rundt 13 meter, noe som betyr at skipet kan ha vært mellom 16 og 17 meter langt.

Det er ikke bestemt om det skal foretas noen utgravninger av disse to funnene.

Definisjonen på et vikingskip er at farkosten er 15 meter eller lengre. Farkoster under dette blir definert som båt.

Les også: Regjeringen vil bruke penger: Gjellestadskipet skal graves ut