Nyheter

To enkle måter å redde litt av kloden på: Send færre e-poster, strøm mindre musikk

Alle som ønsker seg et argument mot å svare på kjedelig e-post, har nå fått et tungt et: miljøet. Dessverre gjør også strømming av musikk samme skade.

«Det ligger i skya», sier vi, og assosiasjonene går til noe rent og friskt og luftig, til hvite bomullslignende dotter mot blå himmel.

Men den «skya» du og jeg og alle lagrer bilder, musikk, dokumenter og all verdens filer i, er jo ingen sky, sånn egentlig. Dataene svever ikke rundt i lufta. Skylagring betyr at dataene ligger lagret på servere ett eller annet sted i verden. Og disse serverne, de bruker strøm. Ofte ganske mye strøm.

I noen land, som Norge, har vi vannkraft, det vil si strøm fra en kilde som slipper ut lite klimafarlige gasser. I veldig mange andre land bruker man fossilt brennstoff som olje eller kull for å lage strøm. Det forurenser. Mye.

Les også: Nå tror forskerne de vet hvorfor noen takler åpne kontorlandskap enda verre enn andre. Dessuten: alle presterer dårligere der enn i stille rom

Unødvendige e-postutslipp tilsvarende 3334 biler

Og det er der e-posten kommer inn i bildet. Og musikkstrømmingen.

Ifølge det britiske selskapet Ovo, som sier at det jobber mot et nullutslippssamfunn, sender britene hele 64 millioner unødvendige e-poster daglig. Altså 64.000.000 e-poster. Hver eneste dag.

Dersom hver voksne brite sendte bare én færre «Topp, takk!»-epost hver dag, skriver Ovo, så ville utslippene sunket med 16.433 tonn klimagasser årlig.

Det tilsvarer, stadig ifølge Ovo, det samme som 81.152 flyturer mellom London og Madrid 1250 kilometer unna. Eller det samlede klimagassutslippet til 3.334 dieselbiler et helt år.

Til The Guardian innrømmer Mike Berners-Lee, som er klimaforsker og bisto Ovo i arbeidet med artikkelen om klimautslippene fra e-postbruk, at tallene er «grove estimater». Man må ta med i betraktningen at tallene er fra 2008, og siden den gang har datamaskiner og datasentre blitt mer energieffektive. Man kan med andre ord ikke være sikker på at klimaavtrykket er det samme i dag, over 10 år senere.

Les også: Papitha her doktorgrad i informatikk. Men i årevis måtte hun heller selge indisk mat enn å bruke kompetansen sin. Så skjedde det noe fint

Skjulte klimakostnader

Og da er kun e-post sendt fra Storbritannia regnet med, ikke Norge og resten av verden.

Her hjemme har Kyle Devine, som er førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), samarbeidet med Matt Brennan fra Universitetet i Glasgow om forskingsprosjektet «Musikkens kostnad», som UiO skriver om på sine nettsider.

De to forskerne har kommet fram til at musikkindustrien står for større klimautslipp i dag enn den gjorde i 1977, 1988 og 2000.

– Jeg er litt overrasket. Den skjulte klimakostnaden ved musikklytting er enorm, sier Devine i UiOs nettartikkel.

Les også: Om denne oppfinnelsen innfrir, kan vi kanskje kutte olje og gass totalt. Det håper blant andre Bill Gates

Strømming verre enn plater

Man kunne kanskje tro at den var større før, da man brukte plast og andre materialer til å trykke opp og pakke inn CDer, kassetter eller LPer. Men slik er det altså ikke, forklarer forskerne. Grunnen er, her som med e-post, at musikken vi strømmer ligget lagret et sted. Dette stedet, alias skya, er altså egentlig store harddisker som kjører på maks strøm døgnet rundt alle dager i året. Dessuten drar mobiler og andre spilledingser strøm for å laste ned musikken.

Ifølge forskerne ved UiO og Glasgow var utslippet av klimagasser (CO2-ekvivalenter) forårsaket av innspilt musikk 140 millioner kilo, altså 140.000 tonn. I 2016 var utslippene estimert til et sted mellom 200 og 350 millioner kilogram, altså 200-350.000 tonn.

Kyle Devine er førsteamanuensis i musikkvitenskap ved UiO. Han vil ikke at folk skal slutte å nyte musikk. Men vi kan tenke over hvordan vi bruker den, påpeker han.

Kanskje er det ikke nødvendig å kaste CD-samlinga helt ennå? Kanskje er det helt ok å ønske seg vinyl til jul i år igjen? Trenger Spotify gå konstant i rom du kun går inn og ut av uten egentlig å lytte etter?

Les også: Ku-rap (ja, du leste rett!) kan også bidra litt til å redde kloden

Kutt ut «Topp, tusen takk»

Unødvendig e-post er det enda enklere å gjøre noe med. Selv om man kanskje framstår som hakket mindre høflig.

Ovo har nemlig satt seg ned og laget en liste over de topp ti vanligste unødvendige e-postene vi sender hverandre. Den burde være gjenkjennelig for alle arbeidstakere som bruker datamaskin i jobben, kanskje også privat.

Topp ti: 
1) Tusen takk!
2) Takk!
3) God helg!
4) Mottatt!
5) Setter pris på det (engelsk «appreciated», på norsk ville vi nok heller bare sagt «takker» også her)
6) Ha en fin kveld!
7) Fikk du/så du dette/denne?
8) Supert!/Topp! (engelsk «cheers»)
9) Du også!
10) LOL

– Bruk internett bra, ber oppfinneren

I et intervju med The Guardian, sier Mike Berners-Lee, som hjalp Ovo med studien, at e-postenes klimaavtrykk kommer både av skylagring, som forklart over, og av at datamaskiner bruker strøm idet du skriver på tastaturet.

Berners-Lee er professor ved miljøsenteret ved Lancaster universitet, og forfatteren av boka «How Bad are Bananas: The Carbon Footprint of Everything».

Han er dessuten broren til Tim Berners-Lee, som var med å finne opp internett, og som nylig skrev en kommentar i The New York Times der han fortalte om hvor skuffa han er over alt det dumme folk bruker nettet til. Han hadde tenkt det kun skulle brukes til bra ting, som Wikipedia og deling av open source programvare.

I stedet driver vi altså og sender «LOL» til hverandre...

Denne artikkelen har blitt faktasjekket av Faktisk.no. Les konklusjonen deres her.

Artikkelen ble endret 9. desember. I den opprinnelige saken kom det ikke fram at tallene som rapporten om klimaavtrykket er basert på er fra 2008.

Les også: Oppskrift på Lykke: Kast alt. Kjøp så denne kniven, til 1650 kroner

Mer fra Dagsavisen