Nyheter

Tjener fett på salg av utdanning

De siste to årene har regjeringen spyttet inn over 550 millioner kroner i statlig støtte til lokal skoleutvikling. Hverken direktorat eller departement vet hvem som har stukket av med den største biten av kaka.

###

Omfattende dokumentasjon Dagsavisen har innhentet fra fylkesmenn over hele landet viser imidlertid at enkeltaktører i universitets- og høyskolesektoren har opparbeidet seg en unik sterk posisjon langt utover sitt naturlige nedslagsfelt med betydelig innflytelse på utviklingen av norsk skole – mens pengene strømmer inn.

Høgskolen i Innlandet (HINN) har hittil tjent nær 45 millioner kroner på den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen, viser Dagsavisens oversikt.

Ordningen, som kalles desentralisert ordning og ofte omtales som Dekomp, er blitt en døråpner for makt og innflytelse over norsk skoleutvikling.

Samarbeidspartnere og tiltak velges lokalt. Dermed har ingen den fulle og hele oversikt.

Saken fortsetter under bildet.

###

Professor Thomas Nordahl.

Regjeringens mann

I februar 2017 ba Kunnskapsdepartementet professor Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) på HINN, om å lede en ekspertgruppe som skulle vurdere skoletilbudet for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

Da Nordahl-utvalget la fram sine anbefalinger 4. april 2018 – var ett av forslagene at Statpeds arbeid med kompetanseheving rundt tilpasset opplæring heretter i større grad skulle «dekkes lokalt av universitets- og høyskolesektoren gjennom anvendelse av de desentraliserte kompetansemidlene» – altså Dekomp.

Blir forslaget vedtatt i Stortinget, kan det i praksis ha åpnet dørene for enda større inntjening for HINN.

Mangler oversikt

I 2019 ble det bevilget nær en kvart milliard, nærmere bestemt 230 millioner kroner, i statlig tilskudd til kommuner, universiteter og høyskoler for å etterutdanne lærere og drive lokal kvalitetsutvikling i skolen.

Ifølge regjeringen er hensikten med Dekomp å erstatte mindre vellykkede nasjonale kompetansetiltak med en desentralisert ordning som treffer der skoen trykker.

Kongstanken er at skoleeiere og lokale universiteter og høyskoler sammen skal kartlegge behov og gjøre utviklingsarbeid i sin region. Hvilke tiltak som skal prioriteres, og hvordan de statlige midlene skal brukes, skal bestemmes lokalt av et bredt sammensatt samarbeidsforum.

Verken Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet (Udir) har oversikt over hvem som er de største aktørene i Dekomp-ordningen.

Fylkesmennenes årlige rapportering til Udir er både mangelfull og varierende viser Dagsavisens gjennomgang.

En av fire

Etter å ha kontaktet fylkesmenn rundt om i hele Norge, kan Dagsavisen imidlertid avsløre hvordan Høgskolen i Innlandet (HINN) har fått en unik posisjon i et marked som higer etter kompetanse på lokal skoleutvikling – for tida ofte knyttet til fagfornyelsen i de nye læreplanene.

En gjennomgang av fylkesmennenes tildelingsbrev for 2018 og 2019 som Dagsavisen har fått innsyn i, viser at HINN nærmest har «støvsugd» landet i en ordning som skal være tuftet på lokalt samarbeid og lokal kompetanseutvikling:

* Dagsavisen kan dokumentere at HINN, etter at tilskuddsordningen ble innført, minst har sikret seg Dekomp-finansierte oppdrag i de 12 tidligere fylkene Vest-Agder, Østfold, Akershus, Telemark, Buskerud, Oslo, Hedmark, Oppland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

* HINN er involvert i etterutdanning og skoleutvikling i langt over 100 kommuner. Dette tilsvarer omtrent hver fjerde norske kommune.

* Både pågående prosjekter og nye kontrakter har utløst millioner av kroner i statlig støtte. Hittil er det utbetalt minst 43.981.538 millioner kroner bare i Dekomp-midler til HINN.

Bevisst strategi

En rekke steder i landet er HINNs oppdrag knyttet til det viktige arbeidet med hvordan lærere og skoleledere skal forstå og bruke de over 40 nye læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen som tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la fram 18. november i fjor.

Jan Tore Sanner fra Høyre. Majorstuen skole.

Jan Tore Sanner (H) la fram stortingsmeldingen på Majorstuen skole. Foto: Mina Ræge

At den landsomfattende satsingen er en bevisst strategi fra HINN-ledelsens side, fremgår av høyskolens egen årsrapport.

Utdanningstilbud rettet mot offentlig sektor som skole, barnehage og barnevern «gir institusjonen et godt utgangspunkt for å utvide regionale og nasjonale nettverk i tråd med høgskolens strategiske plan» heter det i årsrapporten for 2018/2019.

Les også: Lærere og forskere tar nådeløst oppgjør med smilefjesforskningen ved egen høyskole

På oppdragstoppen

Dokumentasjon fra Norsk senter for forskningsdata (NSD), som Dagsavisen har innhentet, bekrefter HINNs posisjon som en kommersiell aktør i skolesektoren – det vil si en aktør som opererer i et marked for å tjene penger:

Blant alle landets statlige universiteter og høyskoler (med unntak av Samisk høgskole og Norges idrettshøgskole), er det ingen som drar inn mer penger i form av bidrags- og oppdragsfinansiert inntekt (BOA) per faglig årsverk enn nettopp HINN – hele 210.000 kroner i 2018.

Ifølge «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019» ga dette alene høyskolen en inntekt i 2018 på cirka 125,6 millioner kroner.

Ifølge NSD sier dette mye om hvordan utdanningsinstitusjonen forholder seg til omverdenen. Disse inntektene kommer nettopp fra salg av utdanning, undervisningstjenester og oppdragsforskning.

Vil bli universitet

Samtidig som HINN ligger på topp blant UH-institusjonene i bidrags- og oppdragsfinansiert inntekt, viser tall fra NSD at høyskolen gjør det relativt svakt på andre viktige områder:

Aktiviteten på høyskolen genererer heller beskjedne forskningsmidler per årsverk fra EU, Norges forskningsråd og Regionale Forskningsfond, og har sunket de tre siste årene. Dette blir også påpekt som et problem i styrets årsrapport.

HINN plasserer seg videre nest nederst blant landets 18 statlige universiteter og høyskoler når det gjelder publisering av vitenskapelige tekster av høy kvalitet i vitenskapelig anerkjente tidsskrifter. Skolen har også relativt lav doktorgradsproduksjon.

Før jul var det ett år siden HINN-rektor Kathrine Skretting overleverte NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, en søknad om å gjøre Høgskolen i Innlandet til universitet. Den 8. januar i år kom en sakkyndig komité med sin anbefaling til styret i NOKUT.

Debatt: Mor om kartlegging: «Det var ikke mulig å reservere seg mot deltagelse»

Utsatt frist

Begrunnet med at samtlige krav i studieforskriften ikke er oppfylt «kan komiteen ikke anbefale NOKUT å akkreditere HINN til universitet» står det i komitéinnstillingen.

Konkret pekes det på flere svakheter: For få ansatte med høy faglig kompetanse – særlig sett i forhold til antall studenter som tas opp. HINN oppfyller heller ikke kravet til stabil forskerutdanning, og har «ennå ikke uteksaminert det antall ph.d.-kandidater som kreves». Samlet sett gjør dette det «også vanskelig for høyskolen å påvise stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet», ifølge komiteen.

Ledelsen ved HINN opplyser til Dagsavisen at høyskolen har fått utsatt den opprinnelige tidsfrist for å svare på utfordringene før NOKUTs styre kan behandle saken.

Thomas Nordahl: Om vi skal ta barn på alvor kan vi ikke bare stille positive og ufarlige spørsmål

Driver lokal skoleutvikling 120 mil hjemmefra

Høgskolen i Innlandet har opparbeidet seg en posisjon som gjør dem til en foretrukket samarbeidspartner landet over. I Harstad ble UiT vraket.

Wenche Sjåfjell er utviklingsleder i Harstad kommune og regionkontakt for sju kommuner i Sør-Troms. Hun svarer slik på spørsmål om bakgrunnen for avtalen med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som holder til på Hamar og er en del av Høgskolen i Innlandet:

– Våren 2018 hadde flere i regionen positive erfaringer med SePUs skolebaserte nettløsninger, samt ulike foredrag de hadde holdt i regi av Utdanningsdirektoratet. Kollegiet i regionforum ble derfor enige om å vurdere et mulig samarbeid/partnerskap om innføring av fagfornyelsen og økt analysekompetanse, skriver Sjåfjell i en e-post til Dagsavisen.

Hun opplyser at UiT og NTNU også ble kontaktet, men at ingen av dem kunne levere det regionen etterspurte.

Les også: Her sa lærerne stopp til smilefjeskartlegging

Reagerer på prosessen

I april i fjor ble en treårig avtale verd nær 2,8 millioner kroner undertegnet av partene. Ifølge opplysninger fra fylkesmannen i Troms finansieres prosjektet med Dekomp-midler (se egen faktaboks).

Morten Rennemo er lokallagsleder i Utdanningsforbundet Harstad, og sitter i det lokale samarbeidsforumet i Sør-Troms. Han reagerer på prosessen i forkant av avtalen med HINN.

– Utgangspunktet var at samarbeidsforumet hadde bestemt at fagfornyelsen basert på de nye læreplanene, skulle være et viktig satsingsområde for skoler i vår region framover. Dette var Utdanningsforbundet i utgangspunktet enig i, sier Rennemo, og forklarer:

– Først ble vi presentert for udokumenterte påstander om at Universitet i Tromsø var blitt kontaktet med tanke på et samarbeid som hadde strandet fordi UiT ikke hadde noe å tilby knyttet til fagfornyelsen. Deretter fikk vi høre at de hadde vært i kontakt med HINN som var svært interessert, sier Rennemo, som hevder høyskolen ble «oversolgt»:

– De sa at HINN var de eneste i hele Norge som kunne tilby et opplegg knyttet til fagfornyelsen, hvilket jeg fant ganske merkelig. Vi fikk også høre at vi skulle være så takknemlig og beæret over at de i det hele tatt brydde seg med å komme til Sør-Troms. Deretter gikk alt veldig fort, ifølge Rennemo.

Wenche Sjåfjell skriver i en epost til Dagsavisen, på vegne av skoleeierne i Kvæfjord, Ibestad, Tjeldsund, Gratangen og Harstad, at de registrerer at Utdanningsforbundet i Harstad forsøker å så tvil om seriøsiteten i prosessen, som Utdanningsforbundet har vært del av. I eposten understreker skoleeierne at SePU ble valgt fordi de kunne tilby det regionen trengte til riktig tid.

– Region Sør-Troms ønsker et framtidig lokalt samarbeid med UiT når UiT er klar for det, noe vi har signalisert - sist gang i Samarbeidsforum 28. januar 2020, står det i eposten. Samarbeidsforum ledes av Fylkesmannen, og her er alle regionene representert samt UiT og Utdanningsforbundet.

Ikke overrasket

Lars Aage Rotvold er prodekan og sitter i fakultetsledelsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø. Han bekrefter at det var kontakt mellom UiT og Sør-Troms med tanke på et mulig samarbeid om fagfornyelsen.

På direkte spørsmål om hvorfor det ikke ble noen avtale, svarer han:

– Det var Sør-Troms som valgte oss bort og ikke omvendt. Sør-Troms har en annen tanke om hvordan de ønsker å gjøre en kartleggingsjobb i første fase av desentralisert kompetanseutvikling enn det vi har, fastslår Rotvold.

– Hva skiller måten dere jobber på fra SePU?

– Jeg vet ikke hvordan SePU jobber og kan bare svare for oss. Vårt utgangspunkt er at vi inngår et likeverdig partnerskap med skoler og skoleeiere i utviklingsarbeidet. Vi forteller ikke hvordan det skal være, men jobber gjennom dialog med å finne ut hvor mulighetene og utfordringene ligger i et mulig utviklingsarbeid. La oss ta fagfornyelsen som eksempel. Da blir det gjort en vurdering av om vi skal jobbe enkeltvis med skoler eller mer regionalt. Poenget er å ta utgangspunkt i at behovene varierer fra region til region, forklarer Rotvold.

– Ble du overrasket over at Sør-Troms ikke valgte dere som lokal samarbeidspartner?

– Vi skulle gjerne sett at vi hadde fått til dette sammen, men vi ble ikke overrasket, nei.

– Det er blitt sagt at dere manglet kapasitet til å inngå et samarbeid, stemmer det?

– I forhold til hva de ville ha i fjor høst er det riktig. Vi hadde verken kapasitet eller kompetanse til å gjøre den kartleggingen Sør-Troms ønsket seg, sier prodekan Lars Aage Rotvold ved UiT.

Dette er HINN

  • Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer slo seg sammen og ble til Høgskolen i Innlandet (HINN) 1. januar 2017.
  • Høgskolen har 13.846 studenter og 1.000 årverk fordelt på åtte studiesteder: Hamar, Elverum, Rena, Evenstad, Blæstad og Lillehammer.
  • Høgskolens administrasjon og ledelse holder til på både Lillehammer og Elverum.
  • Høgskolen har som målsetting å bli universitet i 2020.

Kilde: HINN

Lokal kompetanseutvikling i skolen

  • Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekomp) innebærer at staten gir økonomisk støtte via fylkesmannen til skoleeiere, universiteter og høyskoler for å drive lokal skoleutvikling basert på lokale behov.
  • Siden ordningen ble innført høsten 2017 er det utbetalt 551,7 millioner kroner gjennom ordningen.
  • Hovednavet i Dekomp er et velfungerende og bredt sammensatt samarbeidsforum. I forumet skal det sitte representanter for skoleiere (kommuner og fylkeskommuner), universiteter og høyskoler og andre relevante aktører (for eksempel lærere). Sammen skal disse kartlegge behov for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet.
  • I samarbeidsforum blir man også enig om hvilke tiltak som skal prioriteres, og hvordan de statlige midlene skal brukes.
  • Fylkesmannen skal legge til rette for samarbeidsforum og lokalt partnerskap for langsiktig arbeid.
  • Målet er å gjøre utviklingsarbeidet mer forutsigbart og langsiktig for alle involverte.

Kilde: Udir

Mer fra Dagsavisen