Tapte søksmål mot hundeeier – dette må du vite før du tar erstatningskrav til retten

Lusha har siden slutten av februar gått rundt med en metallplate skrudd inn i håndleddet. Han pådro seg et brudd da han skled ute på rusletur, falt og tok seg for med begge hendene. Foranledningen og føreforholdene er han og den saksøkte hundeeieren rivende uenige om.

– Det er ikke uvanlig at saker står på ord mot ord. Da må retten foreta en troverdighetsvurdering, og det kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt for at saksøker skal få medhold, kommenterer advokat Johannes Bakkevig i advokatfirmaet Lykkeberg til Demokraten.

Bakkevig, som har både personskade og strafferett som kompetanseområder, har kun fått referert tvistepunktet i saken og det faktum at bevisbyrden ikke var oppfylt i retten. Advokaten uttaler seg på generelt grunnlag på oppfordring fra avisa, og vil senere i denne saken komme tilbake til vurdering av troverdighet.

Tvisten

Uenigheten i saken, som ble avgjort i Fredrikstad tingrett til fordel for den saksøkte nå i desember, handler om følgende:

Lusha sier til Demokraten at «den middels store, litt kraftige hunden» kom løpende mot ham – uten bånd og med en atferd og et lynne som gjorde ham utrygg. Han hevder det er årsaken til at han skled på våt grus og pådro seg et håndleddsbrudd i fallet da han skulle trekke seg unna.

(Saken fortsetter under bildet)

Bekim Lusha har fått erfare hvordan det er å trekke et sivilt erstatningskrav for retten når det blir ord mot ord. Foto: Martin Næss Kristiansen

Hundeeieren på sin side benekter ansvar for hendelsen. Han hevder hunden var i bånd og benekter at et angrep fra hunden var årsaken til at Lusha skled og falt. Han forklarte i retten at Lusha skled på glatt is, noe også Lushas legejournal støtter, men som Lusha både i retten og overfor Demokraten hevder at ikke medfører riktighet.

– Min klient hadde hunden i bånd. Han har hatt flere hunder gjennom livet, og bruker bånd på dem, sier forsvareren, advokat Magnus Brekke Svanberg til Demokraten.

Bevisbyrden

Retten hadde foruten legejournalen bare de to versjonene å vurdere – ingen vitneforklaringer eller andre bevis. Retten mener begge parters forklaring fremstår som like sannsynlig, og poengterer i dommen at saksøker har bevisbyrden, altså ansvaret for å bevise det han krever erstatning for.

Retten mener at Lusha ikke har oppfylt bevisbyrden. Man kan ikke utelukke at glattisen har skylden for fallet, mener retten, og påpeker at Lusha ikke har greid å sannsynliggjøre at et angrep fra hunden var årsaken til at han skled og falt. Retten mener legejournalen støtter hundeeierens forklaring.

Opplever å bli mistrodd

Bekim Lusha har fortsatt smerter i håndleddet etter at metallplaten ble operert inn etter bruddet. Smerten kommer ved trykk, vridning eller tunge løft, forteller han. Han er sint og frustrert, og reagerer sterkt på at han ikke blir trodd. Han opplever dommen som at retten tror på den andres versjon og mener at han selv snakker usant.

– Det finnes ikke rettferdighet. Hvordan skal jeg bevise noe sånt, spør Lusha, som fikk bistand til å fremme søksmålet, men stilte uten advokat i retten.

Det har ikke lyktes Demokraten å komme i kontakt med bistandsadvokaten hans.

Den saksøktes forsvarer kommenterer dommen slik:

– Jeg har aldri vært borti en lignende sak, bare tilfeller av fysisk skade påført av hund direkte, og har heller ikke funnet lignende saker i rettspraksis. Klienten min er naturligvis fornøyd med utfallet av saken. Hvis hundeeiere skulle bære risiko for dette, ville ganske mange kunne bli saksøkt, sier advokat Svanberg.

Rettssikkerheten

Vår uavhengige ekspert forklarer på generelt grunnlag hvordan troverdighet og sannsynlighetsovervekt blir vurdert og i hvilken grad det er fellende.

– Retten foretar en fri bevisvurdering, og da vil både partenes generelle troverdighet og påliteligheten av det de forklarer i den konkrete saken måtte vurderes. Saksøker kan oppleves som troverdig uten at han eller hun makter å overbevise om at det saksøker forklarer i den konkrete saken er mer troverdig enn det motparten forklarer. At saksøker ikke får medhold, må heller ikke bety at retten tror mer på den saksøktes versjon, men det er nå slik at saksøker sitter med bevisbyrden. Ved spesielt klanderverdige handlinger, som ved forsettlighet eller grov uaktsomhet, kreves det en større grad av sikkerhet for at noe skal anses bevist. Da må retten kunne konkludere med klar sannsynlighetsovervekt, sier Johannes Bakkevig.

Det handler i bunn og grunn om ivaretakelse av folks rettssikkerhet. Bakkevig presiserer om saker i sivilretten:

– At saksøker bærer bevisbyrden, er en plassering av ansvar og ment som et vern mot å måtte forsvare seg mot ubegrunnede krav. Det anses som en byrde å skulle føre motbevis.

– Kravet om sannsynlighetsovervekt skal beskytte folk mot uriktig dom.

– Hvilket råd vil du gi til folk som vurderer å dra en sivil erstatningssak for retten uten vitner eller andre bevis?

– Jeg skal være forsiktig med å anbefale å gå til retten eller ikke å gjøre det, for enhver sak er ulik en annen. I de aller fleste saker er det flere omstendigheter enn bare ord mot ord, selv om klare bevis ikke foreligger. Rådet må være å drøfte saken sin med en advokat før man tar den risikoen som det er å gå til retten, sier Bakkevig.

Båndtvang

Bekim Lushas erstatningskrav var på 22.270 kroner, som inkluderer 2.227 kroner i medisinske utgifter. Han må i stedet betale 5.556 kroner i sakskostnader til den saksøkte etter å ha tapt i retten.

Lusha har ikke bestemt seg for om han vil forsøke å gå videre med saken, men er blitt svært engasjert i spørsmålet om båndtvang for hunder. 21. august 2017 opphørte regelen om generell båndtvang i Norge, men mange kommuner har utvidet båndtvang. I Fredrikstad startet båndtvangsperioden i år 1. april og løp ut august. I perioder uten båndtvang gjelder likevel strenge krav om hundeeiers plikt til å ha kontroll på den firbente i møte med mennesker.

– Jeg mener det burde være båndtvang hele tiden, spesielt for hunder som er store og kraftige nok til at de er i stand til å skade mennesker fysisk, sier Lusha.