SV-lederen om AAP-innstrammingene: – Dette er en skandale

Endringene i AAP-regelverket har ført til flere på uføretygd og sosialhjelp, men ikke flere i arbeid. – En målrettet politikk for økt ulikhet og fattigdom og ingenting annet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Dette er en dypt usosial skandale som regjeringen har det fulle og hele ansvaret for. Akkurat det som vi og mange andre har advart mot hele veien har skjedd: regjeringen har gjennomført kutt som har hatt et eneste resultat – å støte flere mennesker ut i fattigdom og håpløshet, tordner Audun Lysbakken.

SV-lederen snakker om funnene i en ny Nav-rapport som ble publisert torsdag. Det er den første, større evalueringen av innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP), som ble innført 1. januar 2018.

Rapporten viste at de omfattende innstrammingene har ført til at flere har gått over til uføretrygd eller sosialhjelp. Nav fant ingenting som tydet på at flere har kommet i jobb etter at innstrammingene ble innført. Selv om dette var et tydelig mål fra regjeringens side. 

Det er grunn til å tro at flere har fått det vanskeligere økonomisk, bekreftet rapportforfatter Ivar Lima i Nav til Dagsavisen torsdag.  

Les mer: Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger

Krever snuoperasjon

Lysbakken mener resultatene av endringene må bety at regjeringen snur og gjeninnfører ordningen slik den var. 

– For mange av de menneskene som er kastet ut av AAP-ordningen har dette vært en katastrofe. Er det noe vi vet om fattigdom så er det at det bryter folk ned og ikke bygger dem opp. Jeg er helt overbevist om at denne ordningen heller ikke på sikt vil bidra til at flere jobber, sier Lysbakken. 

SV er ikke alene om å ha advart regjeringa mot at endringene i AAP-regelverket ville føre til flere på uføretrygd og sosialhjelp. Også LO advarte i flere høringsrunder før endringene ble innført.

– Vi kan ikke si at regjeringa ikke ble advart. Innstrammingene ble innført av ideologiske grunner og nå ser vi resultatet - enda flere skyves lenger unna arbeidsmarkedet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.

Les mer: Nav-ansatte «nesten sjokkert» over regjeringas nye AAP-kutt

Får ikke god nok oppfølging

LO anerkjenner at mange er blitt gående lenge på arbeidsavklaringspenger. Regjeringas mål med innstrammingene var å få til en raskere avklaring av arbeidsevne. Det at flere raskere får innvilget uføretrygd er derfor en delvis innfrielse av målene, skriver Nav i rapporten som kom torsdag. Samtidig er det et like klart mål at flere skal komme i jobb og der har regelendringene ikke innfridd. 

LO mener hovedproblemet med AAP-ordningen er mangelen på tett oppfølging av brukerne. 

– Vi mener fortsatt at det er helt feil å stramme inn uten at dette er på plass. Innstrammingene betyr at mange fortvila mennesker er henvist til sosialkontorene fordi livsoppholdet blir stoppa. Mange av disse er fortsatt syke, sier Tinnlund. 

Arbeidsavklaringspenger er en ordning for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, mange har allerede mottatt sykepenger i ett år uten å bli arbeidsføre.

Formålet er å sikre folks inntekt mens de er i medisinsk behandling eller utredning. Før regelendringene kunne AAP mottas i opptil fire år med mulighet for forlengelse, og det var ingen tidsbegrensing på hvor lenge man kunne få forlengelse. Det er i denne ordinære perioden på fire år at LO mener oppfølgingen fra Navs side er for dårlig. 

Fra 1. januar 2018 ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet. Den ordinære perioden for AAP er kuttet fra fire til tre år og man kan nå maksimalt få forlengelse i to år. 

– Jeg har alltid forundra meg over den borgerlige politikken at de som har mest skal bli motivert av å få enda mer, mens de med minst skal bli motivert av kutt. Det er ingen som blir friske av å få dårlig råd, sier Tinnlund. 

Trine Tinnlund, LO-sekretær. Foto: Trond Isaksen

 LO-sekretær Trine Tinnlund. Foto: Trond Isaksen

Les mer: LO om AAP-kutt: - Viser hvor travelt regjeringa har det med å kutte hos de aller svakeste

Sikkerhetsnettet rakner

Nav har ikke sett på kostnadene ved regelendringene, men bekrefter at det er et komplisert regnestykke.

Det er vanskelig å finne en samfunnsøkonomisk gevinst i å stramme inn på AAP, selv om det er en rausere økonomisk ordning enn uføretrygd eller sosialhjelp, mener Tinnlund i LO.

– Det disse endringene gjør er å sette folk ute av stand til å kunne bidra. Sikkerhetsnettet er i ferd med å rakne når man kan behandle folk på den måten, sier hun. 

Også LO mener erfaringene så langt med AAP-innstrammingene er så klare at de må bety at endringene reverseres. 

Dagsavisen har kontaktet Arbeidsdepartementet med spørsmål om resultatene av AAP-endringene får noen følger for ordningen, men har så langt ikke fått snakke med arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Les mer: Ap-Raymond vil gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og jobb

 

Dette er AAP

* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.

* Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.

* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.

* Sosialhjelp får man som regel bare hvis man ikke har en formue, eier ting av stor verdi eller kan forsørges av en ektefelle.

Kilder: Nav, NTB