Stenge sommerhytta? Dette må du ikke glemme!

Når hyttedøra lukkes for sesongen, bør stengerutinene være på plass. I fjor ble over 900 millioner kroner utbetalt til norske hytteeiere på grunn av skader.

Det kan straffe seg ikke å ha rutinene på plass når sommerhytta skal stenges for sesongen.

Det fikk Ragnar Sande (84) fra Halden erfare i fjor høst. Han satt og spiste lunsj med kona og et vennepar, og ante fred og ingen fare da hyttenaboen slo på tråden: – Nå må du komme, for nå begynner vannet å renne over grunnmuren din!

Sande dro sporenstreks til hytta i Skjeberg, som han bruker fra påske og ut til de første høstmånedene. – Der sto vannet fem centimeter over dørterskelen, forteller han.

Og det var bare begynnelsen: Hele kjøkkenet og stua måtte byttes ut, gulvet inkludert. Skadeomfanget fikk en prislapp på godt over 200.000 kroner.

Brann og vann

I fjor ble over 905 millioner kroner utbetalt til norske hytteeiere på grunn av skader. Tall fra Finans Norge viser at brann- og vannledningsskader er de to hovedårsakene.

– Brannskader står for 34.607.000 kroner, og vannskader for 27.300.000 kroner, sier fagdirektør Terje Haug fra Finans Norge.

Antall skader i hytter er økende: Sammenlignet med 2016 og 2017 var totale hytteerstatninger i 2018 henholdsvis 21,4 og 31,9 % høyere. Mange skader skjer når hytteeier ikke er til stede – og mye kunne vært forebygget med gode rutiner for vedlikehold.

Varmtvannsbeholderen var synderen

Årsaken til vannskadene på hytta til Ragnar Sande var at varmtvannsbeholderen – plassert under kjøkkenvasken – gikk i stykker.

– Det er ikke så lenge siden vi fikk kommunalt vann i stedet for borevann. Vi burde nok sjekket om vanntrykket inn ble større etter dette, sier Sande.

HYTTA BLE OVERSVØMT: Ragnar og Grete Sande fikk vannskader på hytta til over 200.000 kroner i fjor. – Det er viktig å ha rutinene på stell, mener de.
Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
HYTTA BLE OVERSVØMT: Ragnar og Grete Sande fikk vannskader på hytta til over 200.000 kroner i fjor. – Det er viktig å ha rutinene på stell, mener de. FOTO: TROND REIDAR TEIGEN / NTB SCANPIX

– Dette er et typisk eksempel på at du har en gammel installasjon og gjør en endring den ikke er konstruert for å tåle, forklarer Lars-Erik Fiskum, forskningsleder ved Sintef Community. – Jo eldre hytta er, desto større er risikoen for lekkasjer. Hvis det skjer en lekkasje, blir skaden fort stor.

Heldigvis hadde Sande forsikringen i orden. Han fikk hele beløpet dekket, uten egenandel.

Alle forsikringsselskaper dekker kostnader ved skader som følge av plutselig og uforutsett vannlekkasje fra hyttas rørsystem. Det samme gjelder for skade som skyldes at avløpsvann trenger inn i bygningen.

– Det er godt at vi hadde forsikret hytta. Og så hjalp det på at vi ikke hadde vært mange dagene borte fra den da ulykken skjedde.

Nå står en splitter ny varmtvannsbereder plassert i krypkjelleren. Der står den tryggere enn på kjøkkenet.

– Vi er nøye med å tømme berederen når vi drar herfra i et par uker eller mer, sier Sande, som helst vil slippe å oppleve vannlekkasje om igjen.

– Det tok hele høsten og vinteren å gjøre alt i stand. Det har vært mye jobb, medgir han. – I dag har vi nærmest en ny hytte.

Viktig med vedlikehold

– Alle hytter krever vedlikehold, både sommer- og vinterhytter, og med eller uten innlagt vann, sier Lars-Erik Fiskum.

Ragnar Sande har alltid hatt stengerutinene på stell.

– Vi har hatt hytte her siden før krigen og har faste rutiner ved stenging om høsten, sier han. Med andre ord kan man ha uflaks selv om man vanligvis er nøye med rutinene. Likevel understreker Sande hvor viktig det er å være nøye med vedlikeholdet. – Ellers kan det fort bli dyrt!

Ved sesongslutt trekker Fiskum fram rutiner som å rense takrenner og lukke vinduer, samt å sjekke pipe og ildsted for rusk, planter eller fuglereder. Gass- og parafinovner må renses for støv og skitt.

Pipa må også feies: Om det fyres feil, kan det på få år bygge seg opp et lag med sot og bek, som kan føre til pipebrann. Det er påkrevd å feie hvert fjerde år i boliger, men ikke for alle hytter. Som hytteeier har du ansvar for å sette deg inn i hvilke forhold som gjelder i kommunen der du har hytte – det varierer nemlig.

– Det er ofte lang vei for brannvesenet å nå fram til hyttene – om det i det hele tatt er mulig. Dette gjør at en brann fort kan utvikle seg til en totalskade, der det ikke er mulig å slokke. Dette bør en tenke over, og sørge for å være sin egen brannsjef på hytta, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo ved Gjensidige Forsikring.

Frostskader er vanligst

Selv om brannskader har kostet mer i forsikringspenger, er vannskader den vanligste hytteskaden – og dette er stort sett knyttet til frost.

– Risikoen for å få en vannskade i boligen er mye større enn faren for både brann og innbrudd til sammen. Særlig risikabelt er det de kalde høstperiodene som kommer brått og overraskende på – når man tror man skal tilbake på hytta for å stenge av vannet, men frosten har kommet deg i forkjøpet, forklarer Lars-Erik Fiskum ved Sintef.

– Det beste rådet jeg kan gi, er å stenge hovedstoppekranen, sier Fiskum. – Steng den av selv om du bare skal være borte fra hytta en natt eller to. Da vet du at rørene ikke lekker under tiden du er borte.

Rådet gjelder for alle hytter, nye som gamle. Når vannet er stengt av, bør du åpne opp en kran innendørs, så rørene inni hytta tømmes for vann.

– Slik får du avlastet trykket i rørene. Da vil ikke rørene sprenge selv om de skulle fryse til, og du minsker risikoen for at frosten blir ødeleggende, forklarer Fiskum. I tillegg anbefaler han å sette på litt varme, så hytta ikke holder lavere temperatur enn 10 grader celsius. Det kan forhindre at rørene fryser til.

Fiskum minner om at det ofte er et krav fra forsikringsselskapene at hovedstoppekranen skal ha vært stengt på tidspunktet skaden har skjedd. Egenandelen kan bli større om du ikke har brukt hovedstoppekranen ved fravær.

– Hvis man er borte fra hytta i mer enn sju døgn, skal man stenge røranlegget, kontrollere at stoppekranen er tett samt ha på tilstrekkelig med varme. Dersom det oppstår en vannskade uten at dette er gjort, vil vi vurdere å redusere erstatningen, bekrefter skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind Forsikring.

Om ulykken først er ute, har Ragnar Sande et godt råd til andre hytteeiere:

– Gjør det du kan for å minske skadeomfanget! Ikke tenk at alt håp er ute. Vi var effektive med å få hentet ut så mye innbo vi kunne av stua og kjøkkenet, slik at det ikke gikk i stykker. Og kontakt forsikringsselskapet så fort som mulig!

Huskeliste ved sesongstenging: Innendørs

Innlagt vann? Tøm rør, tanker og vannpumpe for vann, og steng hovedstoppekran. Rens sluk, og hell frostvæske i alle avløp. Åpne deretter kranene, så rørene inni hytta tømmes for vann.

Trekk ut kontakter på elektrisk utstyr fra vegguttakene. Lyn ødelegger elektrisk utstyr i hus og hytter for millioner av kroner årlig.

Åpne ventilasjonsluker og la dører inne stå åpne for å unngå mugg og råte.

La en ovn stå på lunk på rundt 10 grader innendørs for å hindre frost i rør eller ødelagt oppvaskmaskin.

I uisolert hytte bør varme og elektrisitet skrus helt av om vinteren.

Sjekk at røykvarslere fungerer, og at slokkeutstyret er i orden. Dette utstyret er påbudt å ha på hytta.

Heng sengetøy opp til lufting.

Trekk for gardiner for å hindre innsyn, solbleking av tekstil og gulning av tre.

Be en god (fastboende?) nabo ta en titt innom hytta et par ganger i løpet av vinteren.

Tøm hytta for verdisaker – og kjøleskap og fryser for mat.

Helt til slutt: Kontroller at alle dører, vinduer og kjellerluker er lukket og låst, slik at verken uvelkomne folk eller skadedyr lett kommer inn.

Kilder: DNB, Gjensidige Forsikring, Fremtind Forsikring

Huskeliste ved sesongstenging: Utendørs

Har du vinduslemmer, sett dem på! Da sparer du mye vedlikehold og malingsarbeid til våren.

Sett inn alle utemøbler – også tunge ting kan blåse vekk.

Båt? Få den opp av vannet, opp på bukk og sikre den under presenning. Fest godt.

Brygge? Husk å sikre denne også!

Rens takrenner for løv og rask.

Dekk til skorsteinen for å unngå vannskader innendørs – men se til at luft får sirkulere.