Nyheter

Stadig på vakt mot radikalisering og voldelig ekstremisme

For seks år siden iverksatte Fredrikstad kommune en egen gruppe for å kartlegge og forebygge framvekst av ekstreme miljøer. Til tross for at det nå tilsynelatende har blitt roligere tider på dette feltet, ser de ingen grunn til å senke guarden.

– I 2014-16 hadde vi en periode med mye fokus på fremmedkrigere, både de som var ute og hjemkomne. Nettverket Profetens Ummah var særlig aktive i Oslo, men de hadde også kontakter utover på Østlandsområdet. Så kom den Nordiske Motstandsbevegelsen og hadde en del aktivitet, også her lokalt, men det ser også ut til å ha roet seg litt.

Slik oppsummerer forebyggende koordinator Erik Lindbæk Kruse i Fredrikstad kommune utviklingen med tanke på ekstremistisk tilstedeværelse i kommunen de siste seks årene, og hvordan han ser på situasjonen i dag.

– For oss er vi nå mer inne i en periode hvor det kanskje ikke skjer så mye, og så må vi alltid ta høyde for at det skjer ting vi ikke plukker opp, og ha guarden litt oppe. Noe av det vi har tenkt, er at det er lett å jobbe med temaer når det er mye oppmerksomhet rundt det, og så slapper vi av litt i perioder hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye. Da kommer vi bakpå når det plutselig skjer noe igjen, fortsetter han.

Les også: Stortingspolitikere vil lære av Fredrikstad

Spraying av nazi-budskap

Senest i høst sendte han ut et brev til noen av virksomhetslederne i kommunen, etter å ha fått inn tips om det han omtaler som «nazistisk skadverk» på offentlige steder rundt om i Fredrikstad.

– Dette var en slags samlehenvendelse, mest ment som en klapp på skuldra til våre folk der ute som bruker tid på å ordne opp i alt slags hærverk. Men det var samtidig en påminnelse om at vi skal passe på at vi ikke har det vi anser som hatefulle ytringer stående på vegger. Dette handler også om folk som ser dem, og blir utrygge, sier Kruse til Demokraten.

– Jeg tror ikke vi kan si det er en økning i den forstand at vi ser en økende kurve, men da hadde vi hatt tre eksempler i løpet av et halvt års tid, og da tenkte vi det var greit å minne på dette og si at det er fint at noen tar jobben med å fjerne dette, legger han til.

I brevet skriver han at eksempler på denne typen skadeverk kan være referanser til Hitler, nazisme, hat møt jøder, romfolk eller homofile og propaganda for enkeltorganisasjoner.

– Det har vært hakekors, og dette «1488», som er en sånn intern kode en del nazistiske miljøer bruker. Sistnevnte henspiller på et nazistisk slogan kalt «14 words», samt HH (8. bokstav i alfabetet) for «Heil Hitler». Det er ikke noe man umiddelbart skjønner hva er, med et litt mer subtilt budskap, men som for de innvidde og de som kjenner til det vil kunne fungere mobiliserende. Vi ser for oss at noen kan tenke «ok, det er flere enn meg der ute» om de ser dette budskapet, utdyper han.

Organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen har flere ganger vært synlige i bybildet i Fredrikstad, ikke minst under denne markeringen på Fisketorget i oktober 2018.

Organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) har flere ganger vært synlige i bybildet i Fredrikstad, ikke minst under denne markeringen på Fisketorget i oktober 2018. Foto: Ørn Borgen/NTB Scanpix

– Mange grunner

Og selv om tre henvendelser på et halvt år kanskje høres lite ut, er Kruse opptatt av at det ikke bagatelliseres.

– Siden vi begynte å jobbe med denne tematikken i 2014/15 har vi vært opptatt av å være på vakt overfor framvekst, og spraying av slagord eller symboler kan være en indikator på dette – på samme måte som plakatklistring, klistremerker, løpesedler i postkasser og annen aktivitet. Vi har vært opptatt av å ha følerne litt ute, for å kunne fange opp framvekst av ekstreme miljøer på et tidlig tidspunkt.

– Vi må ta høyde for at det kan være mange grunner til at folk gjør noe sånt, og det trenger ikke bety at man er en organisert voldelig ekstremist. Da tenker vi det er viktig å vise at samfunnet ikke aksepterer denne typen hærverk i åpne byrom og på offentlige flater, fastslår han.

Kruse understreker at de ikke har noen holdepunkter for at det er et organisert nazistisk miljø i Fredrikstad, men at det kan være farlig å si dette for sikkert.

– Disse miljøene er ofte ikke interessert i oppmerksomhet og ønsker å jobbe skjult. Men vi tenker i alle fall at vi har bygd et system som er godt rustet til å fange opp nye trender og bekymringer. Dette har vi jobbet ganske målrettet og mye med, og sett at når det har kommet aktivitet, så har vi vært ganske tidlig på.

– Vi får også en del henvendelser som viser oss at vi har mange som vil hjelpe til med dette. Det er et godt utgangspunkt, for hvis vi ikke vet om det, blir det også vanskelig å gjøre noe med det. Men vi må også ta høyde for at det kan vokse fram nye ekstreme strømninger og organisasjoner som vi ikke nødvendigvis er tidlig nok på, erkjenner han.

Demokraten mener: Nazistiske miljøer er i bevegelse – Fredrikstad har kommet langt i holdningsskapende arbeid

Ber om tips

Derfor er kommunens forebyggende koordinator også opptatt av at folk tar seg bryet med å tipse dersom de kommer over noe.

– Det er både kommuneansatte og privatpersoner som har varslet oss, og det er vi interessert i at de skal fortsette med. Vi tenker at det både har en preventiv effekt ved å vise at vi som kommune og samfunn reagerer på dette. For å ta et hakekors som eksempel, er det et symbol som vekker sterke følelser hos både eldre som har opplevd krigen og det nazismen sto for da, men også for minoriteter og andre nå, er dette en type ytring som kan vekke redsel og usikkerhet, og som sånn sett er bra å få bort, sier Kruse.

Han ønsker også å rose både innbyggerne og lokale myndigheter for at de tar problemstillingen på alvor.

– Noe av det vi arbeidet med da vi begynte å jobbe mot radikalisering og voldelig ekstremisme, var jo å mobilisere lokalsamfunnet og sivilsamfunnet, i tillegg til alle offentlige ansatte som naturlig engasjerer seg i dette. Det er noe av det vi er litt stolte over å ha fått til, for vi opplever at engasjementet er stort, og det er det fortsatt – for å passe på og hjelpe hverandre med å bygge gode samfunn, for å si det litt svulstig.

– Dette er et viktig tema at opinionen er klar over og diskuterer, nettopp fordi vi vet at motstand i lokalsamfunnene og befolkningen er en viktig forebyggende faktor. Det å ha gode lokalsamfunn som er opptatt av inkludering, mangfold og at alle skal ha en plass, er faktisk god forebygging på alle nivåer. Da må vi som kommune også ta en aktiv rolle i det arbeidet, fortsetter Kruse.

Seksjonsleder for nærpoliti ved Fredrikstad politistasjon, Inge Jensen.

Ordenssjef Inge Jensen i Fredrikstad-politiet forteller at de samarbeider godt med kommunen om forebygging av ekstremisme. Foto: Hermund L. Kjernli

Kontinuerlig oppfølging

Et annet viktig ledd i det forebyggende arbeidet, er et tett og godt samarbeid med lokalt politi.

– Vi har jevnlige møter – minst en gang i måneden, og ofte hyppigere – der dette er eneste tema. Vi har en lokal politistasjon som har prioritert å jobbe med dette, og hvor de samme folkene som begynte å jobbe med dette sammen med oss, fortsatt er på plass. Det er mye erfaringskunnskap og kompetanse i det, og vi har et veldig omforent samarbeid der vi er enige om at dette er viktig, og noe vi skal holde trykket oppe på, sier Kruse.

Han får støtte fra ordenssjef Inge Jensen ved Fredrikstad politistasjon.

– Vi har utpekte radikaliseringskontakter ved alle våre politistasjoner, og de som jobber med dette her i Fredrikstad er i svært god kontakt og har et veldig tett samarbeid med kommunen, understreker han.

I likhet med Kruse er ordenssjefen opptatt av å ta problemstillingen på alvor, selv om det tilsynelatende er mindre aktivitet i de ekstreme miljøene.

– Det jeg kan si er at radikaliseringskontaktene ved Fredrikstad politistasjon har gjennomført bekymringssamtaler med enkeltpersoner, uten at det dreier seg om noe enormt volum. Vi er veldig interessert i tips fra befolkningen i denne sammenhengen, for at vi skal kunne plukke opp tråden på det forebyggende arbeidet i en tidlig fase, sier Jensen.

Les også: Snakker bort ekstreme holdninger

Jobber med holdninger

Erik Lindbæk Kruse bedyrer at kommunen bruker minst like mye ressurser på denne problemstillingen i dag, som da de nedsatte en egen gruppe for seks år siden. Samtidig er han bevisst på at de ikke skal trekke det for langt.

– Dette er alltid en balansegang for oss som kommune, for vi skal opprettholde både ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, politisk frihet og religionsfrihet. Men jeg føler vi sammen med politiet begynner å få en ganske god kompetanse på å vurdere forskjellige bekymringer, og fortløpende kan sette inn tiltak når vi mener det er behov for det.

– Vi bruker også mye tid på dette med holdningsforebyggende arbeid. Det er på en måte helt i den andre enden av skalaen, og handler om undervisning i skolene og foredragsvirksomhet. Vi snakker med folk, blir invitert til organisasjoner og holder trykket oppe. Det tenker vi er viktig i et litt lengre tidsperspektiv, fordi det ofte handler om å forebygge gruppefiendtlighet og hatytringer på et litt annet nivå, avslutter Kruse.

Mer fra Dagsavisen