Nyheter

Stadig flere mener innvandrere blir diskriminert i Norge

Det viser en ny rapport om holdninger til innvandring og integrering.

– En årsak kan være at det i dag er flere med innvandrerbakgrunn i Norge og dermed flere historier som kommer frem. Dette bør vi tilstrebe å få bedre kunnskap om, sier direktør i Integrerings- og mangfolddirektoratet (Imdi) Libe Rieber-Mohn.

Andelen som mener diskriminering forekommer i stor grad er tredoblet på seks år, viser en ny rapport Institutt for samfunnsforskning har laget på oppdrag fra Imdi. 

I tillegg mener mer enn halvparten at diskriminering forekommer «i noen grad». Det er flere som mener diskriminering forekommer ved ansettelser enn i kontakt med politiet.

– Antallet som tror diskriminering forekommer er rekordhøyt i barometerets historie og vitner om en økt bevissthet blant folk flest på dette området, sier Rieber-Mohn.

– Hva som er årsaken til dette er vanskelig å si, men en hypotese er at det er mer medieoppmerksomhet rundt diskriminering, sier Audun Fladmoe som er én av forfatterene bak rapporten «Integreringsbarometeret 2020» som blir lansert i dag.

Fladmoe viser også til flere studier rundt diskriminering ved ansettelser de siste årene, som en mulig årsak til at flere mener det forekommer diskriminering nå. Mer enn åtte av ti svarer at de tror diskriminering forekommer ved ansettelser.

Les også: Se bildene fra Oslo: We can't breathe – rettferdighet for George Floyd (+)

Splittet syn

Seks av ti mener også at diskriminering hindrer integreringsprosessen, men like mange mener at dette skyldes at mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge.

Undersøkelsen viser også at befolkningen i Norge har ulikt syn på innvandrere basert på hvilket land de kommer fra, og om de kom som asylsøkere eller gjennom familiegjenforening.

– Befolkningens holdninger til innvandring og nye fellesskap vil gjerne være et uttrykk for om vi lykkes med integreringen eller ikke – rett og slett et integreringsbarometer. For eksempel kan høy og økende skepsis på tvers av etniske og religiøse skillelinjer bety at vi i for liten grad lykkes med å inkludere nye befolkningsgrupper inn i arbeidsliv og samfunn for øvrig her i landet, sier Rieber-Mohn.

Hun mener det er viktig at befolkningens meninger om nye felleskap, og hva som skal kjennetegne disse, er et viktig premiss for integreringsarbeidet.

– Motstanden som finnes til innvandring og mangfold i samfunnet må tas på alvor dersom vi skal lykkes med integreringen, og med å opprettholde sammenholdskraften i samfunnet vårt. Skepsis kan ikke oppdras vekk. Vi må forstå den, og nyansene i den, for å komme videre i integreringsarbeidet. For å kunne bryte ned barrierene mellom mennesker må vi vite hvor de står. Det er fundamentet for integreringsarbeidet.

Direktør i Imdi Libe Rieber-Mohn.

Direktør i Integrerings- og mangfolddirektoratet (Imdi) Libe Rieber-Mohn.

Straffes ulikt 

Da forskerne så på hva som skulle til for å bli sett på som godt integrert, viste det seg at det viktigste var at de arbeider og betaler skatt, snakker norsk hjemme og er lite religiøse. 

Hvis personen oppfyller disse kravene, anses de som like integrerte uavhengige av om de er svenske eller somaliske.

Hvis personen derimot ikke oppfyller disse kravene, syntes folk at personen fra Somalia var langt dårligere integrert enn svensken.

–  De innvandrergruppene som det er mer negativ oppmerksomhet om og som folk har negative holdninger til, straffes hardere, sier Audun Fladmoe.

Dette mønsteret er også tydelig på andre spørsmål i undersøkelsen.

På spørsmål om man ville vurdert å flytte dersom mange fra et bestemt land flyttet inn, er også flest skeptiske til personer fra Somalia.

Her svarer nær halvparten at de ville vurdert å flytte, mens én av tre ville vurdert å flytte dersom det var mange fra Pakistan, og én av fire ville vurdert å flytte dersom det flyttet inn mange med bakgrunn fra Polen.

– Hva kan gjøres for å motvirke dette? 

– Det viktigste er å bryte ned fordommer og stereotype forestillinger om andre. Gode rollemodeller og suksesshistorier bidrar, sier direktør i Imdi, Libe Rieber-Mohn.

Les også: Regjeringen med 50 tiltak mot rasisme og diskriminering

Mener integreringen fungerer dårlig 

Bare to av ti i den norske befolkningen mener at integreringen går meget eller ganske bra, mens nær halvparten mener det går ganske eller meget dårlig.

– Hva er grunnen til dette?

– Det har vært helt stabilt så og si de siste 15 årene, og det er vanskelig å vite hvorfor det er slik. Mange av dem som mener integreringen fungerer dårlig, er også kritiske til innvandring mer generelt. De er ofte middelaldrende og stemmer på innvandringskritiske partier. De mener årsaken til at integreringen går dårlig er at det kommer for mange til landet og at mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge, sier Fladmoe.

Audun Fladmoe har skrevet rapporten Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge, sammen med Jan-Paul Brekke og Dag Wollebæk.

Forsker Audun Fladmo, Institutt for samfunnsforskning. 

Felles ansvar

Det er også en sammenheng mellom kunnskap om asylnivå og holdninger. I rapporten kommer det fram at de som trodde at det kom færre enn 2000 asylsøkere i 2018, har et mer positivt syn på innvandring og ønsker at Norge burde ta imot flere innvandrere, enn det de som trodde at det kom flere enn 10 000, gjør. I virkeligheten kom det 2700 asylsøkere i 2018.

Rieber-Mohn minner om at integrering tar tid, og at mange nye har kommet til landet i denne perioden, men at de ser at jo lenger folk bor i landet, jo bedre går det.

– Hvordan påvirker disse holdningene integreringsprosessen?

– Skal vi lykkes med integreringen forutsetter det både stor innsats fra den enkelte som har innvandret, systematisk satsing fra myndighetenes side som sikrer muligheter for å lære norsk, få nødvendig kompetanse og gode muligheter på arbeidsmarkedet, men også at vi alle er villige til å innlemme nye borgere i våre store og små fellesskap. Det er et felles ansvar.

– Den store bevegelsen i form av demonstrasjoner og kampanjer på sosiale medier siden drapet på George Floyd, har engasjert mange nordmenn. Tror dere det kan være en sammenheng med at flere nå mener det foregår diskriminering i Norge i stor grad?

– Denne undersøkelsen er tatt opp før drapet på George Floyd. Det er derfor ikke noen sammenheng her. Om de pågående demonstrasjonene fører til varige holdningsendringer vil vi fange opp i neste barometer, sier Rieber-Mohn.

Mer fra Dagsavisen