Nyheter

Tomas Lopez Borgersen om møtet med Haaland og en barndomsdrøm i oppfyllelse

Tomas Lopez Borgersen (20) har en skuespillerdrøm i magen, men nå spiller han helst matador på den største teaterscenen han kan tenke seg, og ser en gammel kjenning fra Skaw Cup-finalen herje på det aller høyeste nivået.

Bilde 1 av 4

SPORTEN MIN
Tomas Boye Lopez Borgersen (20)
Oppvekst: Kråkerøy.
Idrett: Fotball.
Klubber i mitt hjerte: Fredrikstad FK, Liverpool og Real Madrid.
Høyeste nivå som aktiv: 2. divisjon (nivå 3)
Meritter: Opprykk til 3. divisjon med FFK 2 i 2019, vinner av Skaw Cup Elite i Skagen med FFKs guttelag i 2015.
Klubb: Fredrikstad FK.

FFKs unge, talentfulle midtstopper ser likheter i hvordan man som kjent skuespiller, en drøm han har, og som fotballspiller er med på å påvirke følelser i et stort publikum. Han liker følelsen. Sterkest fikk han kjenne på den da han avgjorde en kamp for sin barndoms drømmelag – på sin barndoms drømmestadion. Det er ingen tvil om hvilken klubb som ligger lidenskapelige Tomas Lopez Borgersens hjerte nærmest, selv om han også har ambisjoner om en dag å spille på øverste nivå.

Han lar seg inspirere blant annet av en angriper han hadde full kontroll på i G16-finalen i danske Skaw Cup for fem år siden.  Da vant FFKs guttelag 2-0 mot Bryne. Alenespissen som ifølge Borgersen gikk sur i den matchen, har som kjent tatt en hel fotballverden med storm.

(Saken fortsetter under bildet)

Tomas Lopez Borgersen holder Skaw Cup-pokalen etter å ha vært med på å slå Bryne og Erling Braut Haaland i finalen med FFKs guttelag i 2015.

Tomas Lopez Borgersen holder Skaw Cup-pokalen etter å ha vært med på å slå Bryne og Erling Braut Haaland i finalen med FFKs guttelag i 2015. Foto: Privat

Vi snakker selvsagt om nåværende Dortmund-stjerne Erling Braut Haaland, den jevnaldrende gutten som Borgersen skulle passe ekstra godt på i elitefinalen i den populære cupen.

– Han var selvsagt god da også, og en spiller vi så litt opp for. Men han var ikke i sitt ess i finalen, og begynte å sutre litt.

– Du, som midtstopper, hadde kontroll på ham?

Vi holdt jo nullen, så det sier vel sitt.

En dag håper også Kråkerøy-gutten Tomas Lopez Borgersen å ta steget ut i profflivet og aller helst på øverste nivå, selv om han vet godt at nåløyet for å slå igjennom er svært trangt.

– Når jeg ser ham spille nå, gir det jo en følelse av at det ikke er helt umulig. Altså, også norske spillere kan ta det øverste nivået. Det gir meg også tro på at jeg kan ta neste steg i min utvikling. Det gjelder å ta delmål for delmål, men så lenge jeg satser og gir alt vil målet i den andre enden allltid være å bli proff. Slike ambisjoner må ligge til grunn for at jeg skal kunne fortsette å utvikle meg, forklarer Borgersen.

Hvordan lyder historien om da du startet med fotball?
– Jeg har en fem år eldre bror som var ivrig, og spilte mye med ham og kompisene hans. Forutsetningen for at jeg fikk være med var at jeg måtte stå i mål. Det ledet til at jeg faktisk startet å spille organisert fotball som keeper, da jeg fikk vokte buret for kullet over meg året før jeg kunne starte på et lag med dem på samme alder. Jeg var visst ganske god også, men fant snart ut at jeg likte meg bedre som utespiller. Der skjedde det litt mer.

Hva gjorde at du fortsatte?
Det har alltid føltes naturlig å spille fotball, for jeg har hatt det gøy med det hele veien og samtidig opplevd mestring og utvikling underveis. Først hadde jeg fordelen av å være stor, men etter hvert har utviklingen kommet som følge av dedikasjon og innsats. Det har gjerne tatt litt tid fra ett steg til det neste, men så har jeg spilt meg varm i trøya på ulike nivåer. Det var ikke rått talent som tok meg framover i barne- og ungdomsårene – jeg briljerte ikke som barn.

(Saken fortsetter under bildet)

En yngre utgave av Tomas Lopez Borgersen (nr. 5 fra venstre) feirer innsatsen etter en cup med 99-årgangen i Kråkerøy IL.

En yngre utgave av Tomas Lopez Borgersen (nr. 5 fra venstre) feirer innsatsen etter en cup med 99-årgangen i Kråkerøy IL. Foto: Privat

Hvem er du når du spiller fotball?
– Jeg føler på en lidenskap når jeg spiller, og spesielt når jeg vinner sammen med laget og hver gang vi lykkes med noe sammen. Jeg blir veldig påskrudd i hodet og går inn i en slags boble. Jeg er nok en litt roligere type utenfor banen. Med fotballskoene på, tar jeg mer verbal styring og ansvar. Jeg liker å gjøre ting hundre prosent og legge sjela mi i det.

Hvorfor har du kommet så langt som du har og hvorfor ikke enda lengre per nå?
– Jeg har vært veldig tålmodig og jobbet hardt over tid – stått på i motgang, men også i medgang. Jeg forsøker å hente ut detaljer i det jeg kan, og broren min, Oscar, har vært et forbilde sånn sett. Mye er blitt prioritert bort til fordel for fotball og en sunn livsstil, og jeg var opptatt av nok søvn og riktig mat fra ung alder. Det kan ha vært med på å gi alt treningsarbeidet resultater. Hvorfor jeg ikke er kommet lengre, vil jeg tro handler mye om flyt og timing, som preger fotballen. Jeg kan selvsagt alltid også forbedre treningsarbeidet. Jeg tror i alle fall at oppskriften på å ta nye steg fra der jeg er i dag er den samme som før, og jeg håper selvsagt å ta steg videre til et høyere nivå.

(Saken fortsetter under bildet)

Tomas Lopez Borgersen mener han har hatt jevn utvikling som fotballspiller fra barndomsårene først og fremst som følge av dedikasjon og innsats i treningsarbeid og livsstil.

Tomas Lopez Borgersen mener han har hatt jevn utvikling som fotballspiller fra barndomsårene først og fremst som følge av dedikasjon og innsats i treningsarbeid og livsstil. Foto: Martin Næss Kristiansen

Hvem har vært din største inspirasjon/motivator?
– Jeg må si broren min, som har vært et forbilde hele veien. Jeg har alltid prøvd å strekke meg etter lista han har lagt på ulike områder gjennom oppveksten. Han var god i fotball, hadde en personlighet jeg så opp til, var flink på skolen. Jeg ville være som ham, og han var en jeg hørte på. Han var også den som ga meg utfordringer i fotball og treningsarbeidet, og kunne gi meg råd og veiledning i hva som krevdes for å ta neste steg. Da tenker jeg kanskje spesielt på perioden da han spilte for FFKs juniorlag mens jeg selv var på bylaget.

Hva er ditt beste minne fra trening/konkurranse?
– Vinnermålet jeg skåret i 3-2-seieren over Brattvåg hjemme på stadion i fjor – mitt første FFK-mål på seniornivå. Det var litt klabb og babb inne i feltet etter en dødball, da ballen landet fint foran meg. Jeg fikk en enkel jobb med å sette den i mål med et kontrollert vristskudd. Målet var mer viktig enn det var fint, og ga meg en enorm gledesrus. Jeg feiret godt foran Plankehaugen og kjente på lidenskapen sammen med publikum. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse der og da: Jeg har alltid drømt om å spille for FFK og skåre på stadion.

…og det verste?
– Jeg har vært med på to sesonger uten opprykk, og 2019 var tyngre å svelge enn 2018. Jeg kjente godt på en oppgitthet i fjor, da jeg visste at vi var gode nok til å rykke opp, men likevel klarte å rote det bort. Samtidig vet jeg godt hvilke forventninger og krav vi bærer på skuldrene våre. Vi skuffet hele byen – det vet jeg jo, som FFK-supporter selv.

– Apropos det, blir det opprykk i år?

Nå har jeg virkelig godfølelsen for denne sesongen. Vi har den best sammensatte troppen til nå i min tid, og er en veldig god kameratgjeng med en god treningskultur. Så, ja – jeg tror vi klarer det i år.

LES OGSÅ: «Bummen»: Derfor er FFK bedre rustet for opprykk (Demokraten+)

Hvilke faste rutiner har du før kamp/konkurranse?
– Enten går jeg meg en tur eller tar en runde med yoga. Et slags ritual er også at jeg hører på italiensk eller spansk musikk før jeg skal spille. Mamma er jo spansk, og jeg er opptatt av å ta vare på den delen av meg når det gjelder kultur og historie, blant annet gjennom musikk og mat. Jeg snakker ikke flytende spansk, så det er noe jeg ønsker å lære meg.

Hva har idretten din gitt deg?
– Først og fremst mange fine opplevelser og mange venner for livet, både blant spillere og trenere. Jeg tror også at fotballen har herdet meg litt for livet generelt, og gjort meg mer selvstendig og i stand til å takle både med- og motgang samt ulike prestasjonskrav man møter uansett hva man driver med.

Hvilket annet talent skulle du ønske du hadde?
– Jeg var en liten skuespiller som liten og var nær ved å bli med i teater. Det hadde vært kult å være en kjent skuespiller – og ha en jobb hvor man kan gå inn i mange ulike roller og påvirke følelser hos publikum.

– Det gjør du vel på sett og vis også som fotballspiller?

Ja, det utspiller seg vel et lite teater på fotballbanen også, og da er Fredrikstad stadion den største teaterscenen for meg akkurat nå.

– Men da snakker vi ikke om teater i form av filming i dueller?

Nei, jeg tror jeg er en ganske real spiller sånn sett. Men jeg er blitt tøffere med årene, og går alltid hundre prosent inn. Det er ekte, og heller ikke et teater.

SPORTEN MIN:
Andreas Heier, ishockey
Anette Hovind Johansen, håndball
Nora Kollerød Wold, friidrett

Mer fra Dagsavisen