Selvlærte friluftslivsentusiaster klare for beinhard reise

– Vi startet å gå sammen mot slutten av 10. klasse, på en ordentlig sommertur. Etter det ble vi helt frelst, og har holdt det gående i hver eneste skoleferie – utfordret oss selv konstant. Dette løpet var et mål ganske tidlig, men det er nedre aldersgrense på 18 år, forteller Sondre Engen.

Løpet han snakker om er «Åsnes Expedition Amundsen», et årlig fjellskirenn mellom Haukeliseter og Maurset i Eidfjord, og omtales som ett av verdens aller hardeste. Årets utgave av går av stabelen i månedsskiftet februar-mars, og blant de 200 på startstreken er altså to 18-åringer fra sommerbyen Fredrikstad.

– Da vi søkte for i år, fikk vi beskjed om at det var 500 søkere totalt. At vi skulle være blant dem som faktisk får lov til å stille til start, er ganske stort. Det er vi veldig stolte av, sier Sondre.

– Holdt på å stryke med

Den 110 kilometer lange ruta over Hardangervidda er den samme Roald Amundsen gikk i 1896, som en forberedelse til Sydpolekspedisjonen i 1911.

– I ettertid sa han at denne turen var hardere enn det han trente til. Det ble skikkelig uvær, han gikk seg vill og holdt på å stryke med. Distansen er en ting, men det handler også om terrenget man går i, som er blant de hardeste som finnes. De som tror det er flatt på Hardangervidda, kommer til å få seg et sjokk, fastslår Sondre.

– Det er også noe av motivasjonen vår, at vi kan gå et hedersløp for Amundsen, men med mye bedre utstyr enn han hadde, legger turkamerat Sivert Lund til.

For det skal nemlig ikke stå på verken klærne eller annen utrustning når de legger ut på sin så langt tøffeste ekspedisjon. Lund og Engen har landet en såkalt ambassadøravtale med de store sportsutstyrprodusentene Salomon Norge og Suunto Norge.

– Vi går løpet i samarbeid med dem, og får det meste av det vi trenger derfra. Det er veldig gøy, og en liten ekstra motivasjonsfaktor, at det er ulike merkevarer som faktisk har troen på oss, sier de to 18-åringene samstemt.

Les også: – Det er som å gå fra Lilleputt til Premier League (Demokraten+)

Sommeren 2017 dro kameratene på sin første ordentlige viddetur sammen. Det ble kjærlighet ved første steg, og siden har de tilbakelagt utallige mil i tøft terreng. Nå gjør de seg klare for «Expedition Amundsen». Foto: Hermund L. Kjernli

Tettpakket treningsprogram

Alle som skal delta på Expedition Amundsen må dra på en minst 40 kilo tung pulk, som veies før start og ved målgang. Underveis må de ta ut minst åtte timer hvile, og fire timer sammenhengende på ett av de tre sjekkpunktene.

– Det blir beinhardt. Målet er å holde oss til kun åtte timer hvile totalt, gå så hardt vi klarer mellom der og heller ta det litt roligere i perioder, men holde det gående, sier Sivert og Sondre om slagplanen for det som venter dem om kun få uker.

Men før den tid er det mange timer med forberedelser som skal legges ned både hjemme i Fredrikstad og på fjellet.

– Vi har benyttet oss mye av tung sekk på turer i utfordrende terreng, men også vanlig fysisk trening på helsestudio, løping og skiturer. Det er ikke det fysiske vi frykter når vi skal ut på denne turen, men heller hvor effektive rutinene våre er, som avgjør energiforbruk og hvor god tida blir til slutt, sier Sondre.

– Nå har vi lagt opp treningsturer nesten hver helg fram til løpet, så det blir mye farting til Blefjell og Hardangervidda de neste ukene. Det handler mye om erfaring, og det å kunne være trygg på navigering og situasjoner som kan oppstå underveis, legger Sivert til.

Les også: FBK har endelig funnet løsningen på keeper-floken (Demokraten+)

«Under gjennomsnittet pålogga»

Etter alle milene de så langt har tilbakelagt til fots og på ski sammen, skulle man kanskje tro at vennskapet blir satt på prøve, men det har de lært seg noen teknikker for å takle.

– Vi leser fort situasjonen med tanke på hva man skal si og ikke. Det er krevende turer hvor vi utfordrer oss selv veldig mentalt. Vi sover sammen, ser hverandre slitne, sultne og på bånn, og da blir man kjent på en helt spesiell måte, mener Sivert.

– Det blir en felles greie, og det er sjeldent den ene er i ekstase mens den andre er i kjelleren, istemmer Sondre.

Et viktig mål for de to gode kompisene er å belyse mulighetene til få storslåtte opplevelser – selv uten mobildekning.

– Dette blir noe helt annet. Man er helt for seg selv, og har ikke noe mentalt stimuli på den måten. Sånn sett blir det en avkobling som jeg mener alle har godt av, og som styrker psyken, sier Sivert.

Turkameratene utdyper at de nok er «under gjennomsnittet pålogga» ellers også, og har en felles uskreven regel om å bruke minst mulig tid foran en skjerm.

–  I dag leser man om mye press i samfunnet. Når man fjerner en så stor del av hverdagen til mange unge som mobiltelefonen har blitt – ikke bare gjennom sosiale medier, men helheten – og man ikke har noe annet valg enn å gå, overlatt til seg selv og egne tanker, blir man reflektert på en litt annen måte. Man går inn i sin egen boble, og når man kommer tilbake til sivilisasjonen, setter man pris på små ting som man aldri hadde sett for seg at man skulle bli overlykkelig for, sier Sondre.

Les også: – Barn og unge som opplever mestring gir meg lykkefølelse (Demokraten+)

Sivert trekker fram det å sette opp telt i 30 minusgrader, med tjukke og store votter på hendene, som en mulig prøvelse under ekspedisjonen. Foto: Privat

Dropper russetida

Livsstilen deres har også ført til at de sløyfer det de fleste av deres jevnaldrende ser på som vårens store høydepunkt, russefeiringen.

– Vi kommer ikke til å være aktive i russetiden, i alle fall ikke på den måten andre ser for seg. Men kanskje vi blir sponset med røde turbukser, sier Sondre spøkefullt.

– Nå har vi noen løse planer om å reise til Svalbard på en ny ekspedisjon i mai, og har kontakt med et guide-firma der oppe, så det ser ut til å kunne bli en kul tur, fortsetter han.

At de velger å legge ut på tøffe fysiske utfoldelser framfor fest og moro på Fredriksten eller i Kongeparken, opplever de at vennegjengen har forståelse for.

– Det er sikkert noen som syns det er sært også, i og med at det har blitt mindre vanlig å gjøre denne typen ting. Men de fleste syns det er fett at vi pusher grenser, og misunner oss litt for at vi gjør noe annerledes, er oss selv og tør å gå utenfor A4-arket, sier Sivert.

– Sikkerhet først

Første test som venter dem er altså en beintøff ferd over Hardangervidda, og de er glade for at det fortsatt er en drøy måned til de står på startstreken.

– Det viktigste blir å få i seg mat og drikke hele tida underveis, selv om det ikke frister å gjøre det i 30 minusgrader, og man er sliten og har søvnmangel. Det er mye man ikke tenker over ved en sånn ekspedisjon, hvor mange ting som egentlig bremser deg, sier Sondre.

– Dette er ikke bare-bare, og sikkerheten kommer alltid først. Vi føler oss i rute, men man kan aldri bli godt nok forberedt på noe sånt, så vi må bare kjøre på og kaste oss ut i det, avslutter Sivert.