Lars Benske fikk korona-året ødelagt av kyssesyken

SPORTEN MIN
Lars Martin Benske (21)
Oppvekst: Kråkerøy.
Idrett: Roing, lettvekt.
Klubber i mitt hjerte: Fredriksstad Roklub.
Høyeste nivå som aktiv: Landslag.
Meritter: NM-gull innendørs romaskin (2020), nordisk mester (2019), 9. plass U23-VM (2019), NM-bronse (2018), bronse i v-cuprunde dobbeltfirer (2018), sølv NM jr (2017), sølv nordisk jr dobbeltfirer (2017 og 2016).

– Jeg liker ikke den følelsen, konstaterer Lars Benske, når han beskriver hvor nervøs han noen ganger blir før uttak og viktige konkurranser med årene i hendene.

– Det er aldri gøy å være kvalm før start, det kan gjøre at kroppen går i forsvarsmodus og at jeg havner mer på defensiven. Jeg har flere ganger slitt med å få i meg frokosten, for så å kaste opp før start, forteller han.

Fredrikstad-roeren Lars Martin Benske fotografert før VM i Bulgaria i 2018. Foto: Tore Meek / NTB

21-åringen fra Kråkerøy har rukket å vinne noen medaljer både nasjonalt og internasjonalt. Neste skritt er å ta steget opp blant de beste internasjonalt også på seniornivå.

Selv om han har god tid, kunne virusåret 2020 blitt et nøkkelår for ham, men det er paradoksalt nok ikke koronaviruset som har spolert mye av sesongen. I starten av året hadde Benske kyssesyken uten å vite om det.

– Da sov jeg ikke på natta og kroppen var i høygir. Det føltes som at jeg hadde gått en lang skitur uten å spise, forklarer han.

Europamesterskapet gikk fløyten – akkurat slik det gjorde i 2019.

Les også: Håpet på EM-medalje – må trolig bli hjemme med sykdom

Hvordan lyder historien om da du startet med roing?

– Jeg drev med mye forskjellig som barn, og spesielt fotball, hvor jeg var ganske god. Men etter rundt seks år med fotballsko for Kråkerøy ble jeg lei, det var ikke gøy lenger. Så startet jeg med langrenn i FSK som 12-13-åring og holdt på et års tid før jeg sluttet der også. Jeg likte meg ikke på rulleski, som det naturlig nok ble en del av. Det ble kjedelig. Dessuten drev skigruppa mye med orientering på sommeren, og det var heller ikke noe gøy. Jeg hadde vært glad i leke meg på trampoline og med twin tip-ski i alpintbakken, så jeg valgte å teste akrobaten i meg i Nedre Glomma Turn, men holdt ut bare et halvt år. Jeg startet nok for sent, var ikke god og ble hengende for langt etter. 13 år gammel ble jeg dratt inn i roingen, som mine to eldre brødre drev med. Jeg hadde sett dem en del i konkurranse og blitt kjent med miljøet, så det ble til at jeg prøvde meg i noen regattaer for nybegynnere i ulike aldre. Der gikk det bra og jeg kjente på mestringsfølelsen. Dessuten likte jeg miljøet i klubben og hadde de to brødrene mine, som jeg så opp til.

Her ser vi Lars Martin Benske som fersking i robåten, rundt 13 år gammel. Foto: Privat

Husker du en tid eller et vendepunkt da du skjønte at det var akkurat roing du ville drive med?

– Det var i 2015, da jeg hadde holdt på i tre år. Jeg var ikke så stor og sterk, men tok det tekniske veldig fort. Og fikk jo høre det, da. Jeg fikk skryt for at jeg var flink til å tilpasse teknikken min til å ro sammen med andre, og at det ikke handlet om bare å være stor og sterk. Det gjorde at jeg tenkte at jeg hadde en sjanse til å bli god. Jeg har alltid vært glad i å konkurrere og følelsen av å vinne. Det var nok derfor jeg fortsatte med roing også før det – at jeg opplevde å mestre det. Så ble jeg etter hvert tatt igjen en del på at de andre ble større og sterkere, noe som gjorde at jeg ble nødt til å bygge litt muskler selv i 14-15-årsalderen.

Les også: Gull-Lene hadde glemt én viktig ting da hun tok av seg genseren for å gå på pallen (+)

Hvem er du når du holder i årene?

– En veldig konsentrert, målrettet og konkurransebevisst fyr, som av vannet er mye mer avslappet. Jeg tar sporten veldig seriøst og vet at jeg må være en 24-timersutøver for å lykkes. Men det er viktig å kunne koble av også, ettersom jeg har det med meg at jeg fort kan bli litt lei. Motivasjonen kan gå opp og ned, blant annet fordi det er tungt å trene mye og hardt. Og det gjør du i roing. Dessuten blir jeg ikke rik av det, men ofrer likevel mye annet. I skadeperioder er det lett å se hvor mye tid som legges ned i sporten. Resultatene gjør at jeg glemmer det igjen og holder motivasjonen oppe.

Hvorfor har du nådd så langt?

– Jeg har nok kommet hit fordi jeg er målrettet og trives med individuell idrett. Jeg liker å trene mye alene. I klubben var det mange aktive da jeg startet, men de har forsvunnet. Så jeg har lært meg å være selvgående og ikke så avhengig av andre. Det har kanskje en sammenheng med at jeg ble lei fotball som barn også, at jeg liker å gjøre ting på min egen måte.

– Så har du møtt litt motgang også?

– Ja, i en idrett hvor man liksom skal være på topp i en alder av 27-28 år, tok jeg et sprang i utviklingen fra junior til senior, men så har 2020 stått litt mer stille. Jeg skulle gjerne vært litt bedre fysisk nå, med bedre utholdenhet og styrke, men skader og sykdom er kommet i veien. Først ble jeg syk før avreise til EM i 2019, og måtte droppe det. Så trodde jeg lenge at jeg var overtrent i år, men vet ikke om jeg var overtrent isolert sett eller om jeg gikk på en treningssmell på grunn av kyssesyken. Jeg har hatt kyssesyken uten at jeg visste det, men vet fortsatt ikke helt sikkert når. Jeg presterte plutselig dårlig på trening rett før årets EM i Polen i oktober, som jeg var kvalifisert til. Tester viste at jeg hadde hatt kyssesyken. Det kan ha vært sist vinter, da jeg også hadde et treningsopphold på grunn av sykdom. Men det førte uansett til at jeg igjen måtte kaste inn håndkleet til EM, som jeg hadde gledet meg veldig til.

Les også: – Beina ble helt gelé. Jeg tenkte, «bare treff ballen og få'n av gårde» (+)

Hvem har vært din største inspirasjon/motivator?

– Det må være treneren min i Fredriksstad Roklub, Imre Banfi, som har vært en lederskikkelse i romiljøet i byen i mange år. Imre er den mest positive personen jeg kjenner og han har gjort det gøy å trene helt siden jeg var guttunge. Treningen og målene er lavterskel med Imre, som ved siden av å være veldig strukturert og kompetent også har godt humør og evnen til å ufarliggjøre. Han fokuserer på mine sterke sider og bygger opp selvtilliten min.

Hva er ditt beste minne fra trening/konkurranse?

– Verdenscupmedaljen med dobbeltfireren, som kom veldig uventet og i min første internasjonale konkurranse på seniornivå. Vi overrasket oss selv og alle rundt oss. Her må jeg også nevne 9. plassen i U23-VM, hvor det ble pallen i B-finalen, siden det var min første individuelle mesterskapsdeltakelse. Da var jeg på egenhånd, med nervøsitet og prestasjonsangst, og det var artig med et godt resultat.

…og det verste?

– Året jeg nå legger bak meg, med kyssesyken og mye trening som er gått tapt. Og generelt, nervene jeg har kjent på før konkurranse. Nervøsiteten kan bli så stor før et uttak eller når noe står på spill. Nerver kan være bra og gjøre deg mer skjerpet, men de kan også ta litt overhånd, som de noen ganger gjør for min del. Det beste er jo om man klarer å konsentrere seg godt – med nervøsiteten.

Les også: Olaussen stadig på postjakt for å slå pappas 4. plass (+)

Hvilke faste ritualer har du før konkurranse?

– Jeg liker å høre på gladmusikk for å prøve å tenke på noe annet, og spesielt én sang er favoritten før jeg går på vannet: Det er en Angelika Vee-remix av «Coco Jamboo». Jeg vet ikke hvorfor det er blitt akkurat den, men det er blitt et ritual. Og så tar jeg ofte en del grep for å svette mest mulig på morgenen på konkurransedagen, siden vi må veies to timer før start for å vise at vi har kontroll på at vekta passer til vektklassen. Da tar jeg gjerne en veldig varm dusj på opp mot et kvarter, kler meg varmt og tett, for eksempel med regntøy utenpå, og legger meg under dyna. Så tar jeg meg en kald dusj for å kjøle meg ned. Da reduserer jeg vekta fra 400 til 1.000 gram på en snau time, men jeg anbefaler absolutt ikke dette som en slankemetode, selv om dette likevel er en ganske forsiktig metode når vi trenger et raskt vekttap før konkurranse. Vi som gjør det er godt trent og fyller energilagrene godt etter veiing.

Les også: Tomas Lopez Borgersen om møtet med Haaland og en barndomsdrøm i oppfyllelse (+)

Hva har idretten din gitt deg?

– Ambisjoner og mål samt et strukturert liv. Når jeg har treningsfri smitter det veldig over til skolearbeid og annet, og jeg mister litt av den strukturerte meg.

Hvilket annet talent skulle du ønske du hadde, og hvorfor?

– Jeg skulle selvfølgelig gjerne vært et naturtalent i fotball, og er sikkert ikke alene om den drømmen. Topputøverne i fotball får så mye mer oppmerksomhet for prestasjonene sine og anerkjennelsen er så stor når de lykkes. Det må kjennes fantastisk å skåre et fint mål foran mange titall tusen tilhengere på tribunen.

Les også: Nora Wold tror tarmsykdommen drev henne til suksess (+)

(Intervjuet fortsetter under bildet)

Lars Martin Benske (til venstre) trives som makker med sarpingen Jens Holm, og ser for seg at de kan havne i båt sammen i OL i Paris. Her har de to tatt henholdsvis bronse- og gullmedalje i NM i 2018. Foto: Tine Bjonge

Fransk OL

Benske innser riktig nok at det får bli med den drømmen. I stedet kan han jakte jubelbrusen fra et stort publikum i 2024, når Sommer-OL går av stabelen i Paris. Lekene er hans store mål nå, hvor dobbeltsculler er eneste øvelse i lettvektsklassen. OL-båten håper han å dele med en sarping, men med god grunn.

– Jeg har rodd mye med Jens Holm fra Sarpsborg, og det var vi som kvalifiserte oss sammen til EM i høst. Vi har vist oss som gode makkere, trives godt sammen og forstår hverandre godt. Derfor ser jeg for meg at det blir oss i tospann i OL. Det er ikke bare opp til oss selv, og det viktigste er selvsagt at OL-båten går fortest mulig – ikke hvem som er makkere. Men det hadde vært veldig artig med to fra Østfold som OL-makkere, synes han.

– Det hadde også vært gøy å få med seg et U23-VM til før jeg er for gammel for det. Det går i Tsjekkia på sensommeren neste år, forteller Benske.

Les også: Heier vil til toppliga og OL-spill for Norge (+)

Studier

Han er nå i starten av opptreningsfasen, etter to måneder uten trening. Samtidig har han hatt flere eksamener ved Norges Idrettshøgskole inn mot jul.

– Jeg ønsker å ha noe annet å fokusere på ved siden av roingen, slik at ikke alt handler om trening og mål på vannet. Idrettshøgskolen er lett å kombinere med roingen, ettersom jeg fikk toppidrettsstatus og dermed et godt tilrettelagt studium når jeg har behov for det, slutter han.

Les også: Anette Hovind Johansen minnes seier i ungdomscup like varmt som EM-gullet (+)