Nyheter

– Beina ble helt gelé. Jeg tenkte, «bare treff ballen og få'n av gårde»

Det som begynte som en familieaktivitet ble til idrettsstipend og college i USA for Lars Petter Brovold, før han brått en dag delte scene med superstjernene Tiger Woods og Jack Nicklaus på den mektige St. Andrews i Skottland.

Bilde 1 av 5

SPORTEN MIN
Lars Petter Brovold (41)
Oppvekst: Trosvik.
Idrett: Golf.
Klubber i mitt hjerte: Onsøy GK, Fredrikstad FK.
Høyeste nivå som aktiv: Europa-touren.
Meritter: NM-gull (2007), 1. plass i Zurich Open (2006), 14. plass i Lexus Open (2006), 114. plass i British Open (2005), 1. plass i British Open-kvalik (2005), 24. plass i South African Airways Open (2005), 1. plass i P4-touren i Onsøy (2005), 12. plass i Europatour-kvalik (2004), 1. plass med det europeiske Palmer Cup-laget (2004), 1. plass i Franklin Street Partners Invitational (2004), 2. plass i Jerry Pate National Intercollegiate (2004), 2. plass i Conrad Rehling Invitational (2004), NM-gull junior (1997).
La opp: 2010.

Året var 2005. Han sto der, på banen alle golfere drømmer om, gjerne omtalt som golfens vugge.

– Det er den gangen jeg har kjent aller mest på nerver. Beina ble helt gelé før utslaget. Jeg tenkte, «bare treff ballen og få'n av gårde». Jeg var litt «starstruck» der jeg plutselig skulle putte på samme hullet som Tiger, husker Brovold.

Les også: Brovold til St. Andrews

Ble proff

Han kan også stolt se tilbake på blant annet norgesmestertitler både som junior og senior, et år på Europa-touren og topplasseringer i flere turneringer gjennom årene. Reisen mot proffsatsingen startet med college i Alabama, USA.

– Det opplevdes veldig spesielt med en gang, universitetet lå ute i bushen i Alabama. Men det var fantastisk tilrettelagt for å kombinere studier og idrett. Målet var utdannelsen, men så gikk det stadig bedre på golfbanen og jeg lyktes da jeg forsøkte meg på kvalifiseringen til Europa-touren etter college i 2004. Bare 35 får adgangskortet, og jeg ble nummer ti i kvalifiseringen, forteller Brovold.

Sporten min: Anette Hovind Johansen minnes seier i ungdomscup like varmt som EM-gullet (Demokraten+)

NM GOLF Onsøy
Lars Petter Brovold
Onsøy Golfklubb
Norgesmester

Lars Petter Brovold kysser kongepokalen etter en velsmakende NM-seier på hjemmebane i Onsøy i 2007. Foto: Privat

Rørte ikke køllene på mange år

Men nedturen kom. Det ble bare ett år på nivå én i Europa. Brovold lette forgjeves etter en like god trener som han hadde i Alabama, og kom seg aldri tilbake i det gode selskap. Da han satte bort golfkøllene i 2010, gikk det lang tid før han rørte dem igjen. Han var bare mektig lei da han satte karrierepunktum.

– Jeg var ordentlig lei. Køllene sto i garasjen i mange år før jeg begynte å gå en sjelden runde for et par år siden. Nå kan jeg kose meg med det igjen, og ikke tenke teknikk og resultater på hvert eneste slag. Nå kan jeg heller få med de tre barna mine på banen hvis de vil. Det er greit å få inn svingen mens de ennå er unge og myke, så kan de heller velge selv senere. Jeg bare vet hvor mye moro jeg selv hadde med golfen, det er en fantastisk idrett. Farfar på 91 år holdt på helt til i fjor, smiler Brovold.

Sporten min: Andreas Heier takknemlig for dugnadsjernet mamma og fatter'ns tommel (Demokraten+)

Hvordan lyder historien om da du startet med golf?
– Det startet som en familieaktivitet for meg som 9-åring. Pappa og noen kompiser av ham kom først i gang, så det ble til at jeg hengte med litt der. Ikke lenge etterpå tok jeg kurs sammen med farfar og mamma. Jeg ble dratt med, da, kan du si.

Hva gjorde at du fortsatte?
– At jeg fikk det til, var én faktor. Jeg vant klubbturneringer på et tidlig stadium. Vi var dessuten en fin gjeng i Onsøy Golfklubb, som trente sammen og pushet hverandre både på trening og i konkurranse. Og ikke minst var det gøy, selv om jeg ikke slo ordentlig igjennom før jeg var 18, da jeg ble juniornorgesmester og tatt opp på juniorlandslaget. Jeg spilte også fotball på Trosvik og drev med ski og orientering i FSK. Som 15-åring la jeg fotballskoene på hylla og valgte golfen.

Lars Petter Brovold slik vi var vant til å se ham.

Lars Petter Brovold slik vi var vant til å se ham. Foto: Privat

Hvem var Lars Petter på golfbanen?
– En konkurranseperson med et skikkelig temperament. Jeg hatet å tape, men lærte å kontrollere det. Sånn delvis i alle fall – etter hvert. Konkurranseinstinktet har jeg jo fortsatt med meg, så jeg var vel den samme personen på og utenfor banen. Jeg har en over snittet vinnervilje, noe som gjorde at jeg trente knallhardt for å bli best.

– Disse karaktertrekkene kom kanskje godt med?

– Ja, du får jo ikke gjort noe med de andre på banen og hvordan de presterer. Den største konkurrenten på golfbanen er deg selv – det er en mental kamp. Det gjorde at jeg ble godt kjent med meg selv – på godt og vondt. Konkurransemennesket i meg, samt at jeg liker å trene, er strukturert og insisterer på å gjøre det ordentlig når jeg først gjør noe, var nok det som til sammen gjorde at jeg nådde så langt som jeg gjorde.

Sporten min: Nora Wold tror tarmsykdommen drev henne til suksess (Demokraten+)

Hvorfor nådde du ikke enda lengre?
– Jeg fant aldri helt den samme tryggheten som jeg kjente på de to siste årene i Alabama, og sto i langt større grad på egne bein med tanke på støtteapparat, organisering av reiser og sånt. Det burde likevel vært mulig å oppnå mer enn jeg gjorde. Jeg var glimtvis bra, men for ustabil. Heldigvis hadde vi også Jan Are Larsen ute på touren den gang, og vi reiste en del sammen. Det hjalp. Da jeg ble proff i 2004, tenkte jeg at alt måtte bli så mye bedre – at jeg måtte heve meg rent golfteknisk blant annet. Mens det som tok meg gjennom kvalifiseringen til Europa-touren kanskje egentlig var godt nok. Jeg ga meg selv fem år på å gi bånn gass og oppnå noe, og jeg skulle ikke sitte der som 40-åring og tenke «hadde jeg bare…». Men det gjør jeg nå likevel, som 41-åring, og tankene flyr igjen tilbake til Alabama og et miljø jeg kanskje burde hatt tettere kontakt med etter at jeg dro derfra. Kanskje skulle jeg blitt igjen der og satset på USA-touren i stedet. Men etter fire år der borte, gledet jeg meg jo veldig til å komme tilbake til familie, venner og kjæreste.

Hvem har vært din største inspirasjon/motivator?
– Flere har betydd mye for min karriere, som familie, venner og trenere. Men den viktigste for golfen min var coach Jay Seawell, som trente laget og meg i Alabama. Vi hadde en veldig fin kjemi og stolte på hverandre. Han fikk det beste ut av meg og gjorde at jeg følte trygghet og tillit. Og det er tydelig at flere har funnet kjemien med Jay – i ettertid har han trent flere verdensstjerner, som Justin Thomas og Michael Thompson. Vi holder litt kontakt på meldinger og Facebook, men jeg må nesten dra over og besøke ham når det er mulig igjen. Det har jeg tenkt på lenge.

Sporten min: Tomas Lopez Borgersen om møtet med Haaland og en barndomsdrøm i oppfyllelse (Demokraten+)

Hva er ditt beste minne fra trening/konkurranse?
– Det må være å spille British Open på St. Andrews i 2005 – den gjeveste av de fire store turneringene. Det året gikk Tiger Woods til topps og legenden Jack Nicklaus spilte sin siste British Open. Banen er jo historisk, og jeg var den tredje nordmannen etter Tore Sviland og Per Haugsrud til å delta i The Open. Det første utslaget husker jeg godt, da jeg fikk navnet mitt opplest og ble ønsket lykke til. Det er den gangen jeg har kjent aller mest på nerver. Beina ble helt gelé. Jeg tenkte, «bare treff ballen og få'n av gårde», så fikk det stå til. Jeg kjente at det betydde mye og var jo litt starstruck der jeg plutselig skulle putte på samme hullet som Tiger. Da lar jeg jo ham gå først, selvsagt, og han treffer til stormende jubel. Så kommer jeg, hehe. Senere passerte jeg Nicklaus på vei mellom hull og fikk en «high five» med ham. Han fantes ikke arrogant og var oppe med labben med en gang – mannen som fortsatt har flest Major-seire gjennom tidene. Det var stort. Men så har jeg også andre gode minner, som Lag-NM med Onsøy i 2000, juniorgullet mitt i '97 og NM-gullet på hjemmebane i Onsøy i 2007 var spesielt. Og så var det gøy med 61-runden min i Europatour-kvalifiseringen i 2004, hvor jeg spilte 11 under par og avanserte fra 138. plass til 4. plass på én runde – det største bykset noen gang på Europa-touren. «Golf-sjokk», brukte VG som tittel.

(Saken fortsetter under bildet)

Lars Petter Brovold har her et hyggelig tilbakeblikk på en av sine bragder, som VG dokumenterte som "Golf-sjokk".

Lars Petter Brovold har her et hyggelig tilbakeblikk på en av sine bragder, som VG dokumenterte som "Golf-sjokk". Foto: Martin Næss Kristiansen

…og det verste?
– Tja, vet ikke om det finnes. De dårlige slagene, som man har desidert flest av i golf, glemmer du ganske fort. Du både jager etter og husker de gode. Jeg tror det er derfor folk driver med golf. Det er utrolig små marginer for riktig treffpunkt på ball, og en veldig vanskelig sport å utøve. Jeg har opplevd utrolig mye, reist verden rundt og gjort det jeg likte aller best. Så hvis jeg har et verste minne i det hele tatt, kan jeg trekke fram at det var litt trist å legge opp selv om det også var veldig deilig da avgjørelsen var tatt og beslutningen offentliggjort.

Sporten min: Marie Olaussen stadig på postjakt for å slå pappas 4. plass (Demokraten+)

Hvilke faste rutiner hadde du før konkurranse?
– Ikke noe spesielt, det gjaldt å stille best mulig forberedt hver gang. Jeg var alltid spent før start, men det gikk over da jeg kom i gang.

Hva har idretten din gitt deg?
– Først og fremst utrolig mange gode venner og minner, et stort nettverk og mye erfaring og spenning på veien.

Hva gjorde at du sluttet?
– Jeg følte at jeg ikke fikk utviklingen jeg ønsket på slutten. Det gikk feil vei i halvannet års tid, og det var ikke gøy å spille lenger. Det er tross alt det viktigste, det var derfor jeg begynte med og fortsatte med golf. I ettertid kan det tenkes at det hadde sammenheng med at jeg ble pappa for første gang. Jeg var på reise 35 uker i året, og gledet meg ikke til å dra da, med en liten en hjemme. Det skjedde nok noe i hodet mitt.

Hvilket annet talent skulle du ønske du hadde, og hvorfor?
– Fotballspiller var også en drøm lenge, før jeg valgte golf som 15-åring, og det kunne vært gøy å vite hvor langt jeg kunne nådd i fotball.

En yngre utgave av Lars Petter Brovold med suksess i NM, forteller Demokraten-utklippet fra Brovolds eget arkiv.

En yngre utgave av Lars Petter Brovold med suksess i NM, forteller Demokraten-utklippet fra Brovolds eget arkiv.

Mer fra Dagsavisen