Fotballtrener Mona Enerly hyller Hege Riise-ansettelsen: – Det er jo dødskult

Enerly ble tidligere i år valgt ut som en av åtte trenere blant 21 kandidater til å delta på Uefa B-kurs i regi av NFF Østfold.

– Det er veldig gledelig og en stor mulighet å få, smiler hun stolt.

Med det tar hun kompetansemessig steget videre fra barne- og ungdomsfotball og går til trinn to av fire i fotballforbundets trenerutdanningsstige.

– Jeg får muligheten til å utvikle meg som trener. Nå har jeg vært på ett nivå hele tiden, så det ser jeg fram til etter et siste halvår som har vært veldig lærerikt. Vi har fått inn en veldig dyktig hovedtrener i Simen (Mathisen, journ. anm.) og jeg lærer veldig mye av ham. I tillegg fungerer teamet vi har rundt oss veldig, veldig bra, synes Enerly.

Da tenker jeg at det bor noe i meg.

—  Mona Enerly, fotballtrener tatt ut til Uefa B-kurs

Ble trener etter «jenteeksplosjon»

Hun fulgte først opp egne døtre fra de startet med fotball som femåringer hjemme på Larkollen.

– Det var tre pappaer og meg da vi startet, og vi hadde 16 gutter og fire jenter. Så opplevde vi så stor pågang på jentesiden at vi plutselig hadde 20 jenter året etter. Jeg hadde spilt fotball selv og tenkte at da får jeg brette opp ermene og ta ansvar for et eget jentelag, forteller Enerly.

Etter hvert ble hun også en del av trenerapparatet da døtrene meldte overgang til FFK Kvinner. Her har hun vært i snart to år.

– Det oppsto et lite skille i mitt trenervirke da jentene sluttet i Ekholt noen år senere. Jeg tenkte at nå var min tid som trener over. Men så ble det jo til at jeg kjørte dem til og fra trening i Fredrikstad og ble sittende på tribunen underveis. Så ble jeg etter hvert spurt om å hjelpe til og fikk en fot innenfor igjen, forklarer hun.

Mona er en trener med stort potensial.

—  Christian Lorentsen, sportslig leder for FFK Kvinner

Enerly er i dag assistenttrener for A-laget i 2. divisjon og hovedtrener for B-laget på nivået under. Hun nyter å være fotballtrener.

– Det beste med trenerrollen er å få lov til å veilede, være sammen med unge talenter, som ønsker å bli bedre fotballspillere og hjelpe dem på veien. Det fellesskapet som fotballen bringer med seg er helt unikt, tenker jeg. Jeg har vært så heldig å få lov til å spille fotball selv. Garderobekulturen og alt rundt er veldig hyggelig.

Hun legger ikke skjul på at uttaket til Uefa B-kurset gir henne økt selvtillit og tro på seg selv.

– Da tenker jeg at det bor noe i meg, da, og at jeg kan fortsette å være fotballtrener. Jeg har jo gjort det siden jentene mine var små, så det er jo blitt noen år. Jeg trives med å være på feltet, blant ungdommen. Og at det er fotball, er jo helt topp, synes hun.

[ FFK-spiller: – De største klubbene satser mer på kvinnefotball enn det vi gjør ]

Dystre tall

Fotball er utvilsomt mannsdominert, men Enerly sier hun merker tydelig at det er store endringer på gang. når vi spør om i hvilken grad hun opplever forskjellsbehandling innad i fotballmiljøet.

– Det har nok vært stor forskjellsbehandling, men de siste få årene har vi sett en ekstremt stor utvikling i riktig retning. Kvinnefotball, kvinner i nøkkelroller og kompetansen deres har også fått mer positiv oppmerksomhet i media. De før meg har nok måttet brøyte seg mer fram, selv om jeg også har kjent litt på at det er en forskjell. Ofte på småting. Det henger vel litt igjen – en orientering mot at det er herrene som har drevet med dette lengst. Men så får vi bare steppe opp, vi kvinnene som er i fotballen og synes fotball er gøy. Men det har som sagt blitt ganske mye bedre på kort tid nå. Det ser ut som at det er en klar holdningsendring på gang, erklærer Enerly.

Og da kan hun ikke unngå å komme inn på den nylige ansettelsen av Hege Riise som ny landslagssjef for kvinnelandslaget.

– Det er kult at vi har fått en del kvinnelige trener- og lederprofiler i fotballen de siste årene, og at en av dem nå har fått tilliten til å være landslagstrener. Det er jo dødskult!

– Hvilken betydning har det for rekrutteringen av nye kvinnelige trenere?

– Det har enorm betydning! Landslagstrener er jo den øverste posisjonen. Jeg tenker at det forhåpentligvis vil føre til at vi blir mer likestilte. Økonomisk og lønnsmessig er det jo en lang vei å gå. Vil kvinnelige trenere tjene like mye som mannlige? Blir kvinnelagene tilført større midler for å kunne nærme seg herrefotballen? Vi ser jo innad i klubbene at små drypp drar dette i riktig retning. Det er det bare å strekke armene i været for, sier hun.

[ FFK-spiller: Savner tettere samarbeid med herrelaget ]

Nevnte Riise, Monica Knudsen (nå landslagsassistent for Riise) og tidligere landslagssjef Eli Landsem med flere har markert seg gjennom mange år. Det samme gjorde Renate Blindheim da hun, i en alder av 26 år i 2020, ble hovedtrener for et herrelag på nivå tre.

Blindheim fikk de beste skussmål fra daværende leder for topptrenerutdanningen i NFF, Per Mathias Høgmo, som også var optimistisk på vegne av kvinnefotball og rekrutteringen av kvinnelige trenere på høyt nivå:

– Dette er et ledd i den positive utviklingen vi ser i hele kvinnefotballen. Det er stadig flere kvinner som spiller fotball og vi utdanner stadig flere kvinnelige trenere. Jeg tror dette bare er starten på at vi vil få se flere kvinnelige trenere i de øverste divisjonene, også på herresiden, uttalte Høgmo den gang til fotball.no.

Nå er status – i kvinnefotballen – at ingen klubber på de to øverste nivåene har kvinnelig hovedtrener. Tar vi med 2. divisjon, hvor FFK spiller, har bare sju av 100 klubber på de tre øverste nivåene en kvinne til å lede laget, meldte NRK for noen dager siden.

– Oi! Det er jo ikke mange. Det var ganske stusselig. Jeg trodde vel at det var flere. Så er det kanskje ikke så likestilt likevel, da. Men at det har skjedd noe holdningsmessig, det har det. Så jeg synes dette er veldig rart. Det burde vært flere. Men årsaken kan jeg ikke svare på. Jeg blir imidlertid ekstra glad for at jeg har fått plass på B-kurset, slår Mona Enerly fast.

[ Mer ansvar på unge FFK-skuldre ]

Mener tiden er moden

For hun er overbevist om at et økt antall kvinnelige trenere på toppnivå i stor grad vil påvirke rekrutteringen.

– Ja, helt klart. Det viser at det er plass til oss og vil naturlig gjøre at flere følger etter. For det er ikke alltid like greit å brøyte seg fram, når man er i mindretall og det er tydelig at det man driver med er dominert av ett kjønn.

Vi kan si det sånn at jeg er åpen for at høyere ambisjoner kanskje kan melde seg etter hvert.

—  Mona Enerly, assistenttrener FFK Kvinner

Enerly tror også fotballen vil ha godt av flere kvinnelige trenere.

– Vi ønsker et samfunn der vi er likestilte. Folk er forskjellige. Mann og kvinne er heller ikke like. Begge kjønn har med seg masse goder, og så gjelder det å utnytte de beste kvalitetene hos alle.

– Hva med kvinnelige trenere på toppnivå for menn – er det på tide at det skjer?

– Ja, helt klart. Det hadde vært veldig, veldig kult.

– Hvilken klubb blir den første og har kultur for å ta det steget først?

– Det er vanskelig å svare på. Kanskje det kan være FFK? Jeg håper at det blir en av 1. divisjonsklubbene som tar det steget og viser vei, svarer Enerly.

Hun ser fram til at hun i midten av november skal tilbringe en uke i Sarpsborg sammen med andre talentfulle trenere, hvor hun vet at det er minst en kvinne til med på denne runden med Uefa B-kurs. Hun synes hver uke med hverdag i FFK er en god oppladning til trenerkurset.

– Jeg tenker at jeg er heldig, som får drive med dette og får være her på feltet fire ganger i uka. Her følger jeg dem som har noe å lære bort og da er det egentlig bare å ta til seg den kunnskapen. Så blir det nok helt sikkert litt hjemmearbeid når det nærmer seg, tror hun.

[ FFK-kaptein fra nabobyen: – Gøy å møte 08 ]

Åpen for å sikte høyere

Sportslig leder for FFK Kvinner, Christian Lorentsen sier følgende til klubbens egne nettsider om at Enerly lyktes i å bli tatt ut etter gode resultater på forkurset:

– Mona er en trener med stort potensial. Hun har gode mellommenneskelige ferdigheter, er en god relasjonsbygger og ikke minst har hun en beundringsverdig «attityd» og stemme på feltet. Jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å ta til seg masse god læring, som vi sammen vil nyte godt av i framtiden.

Selv er Enerly bestemt på at hun har masse å lære og forbedre.

– Spesielt på teori, taktikk og annet fotballfaglig, kjenner jeg at jeg har behov for mer kunnskap.

– Hva gleder du deg mest til?

– Det er å få mer faglig påfyll og møte andre i samme situasjon, folk som ønsker det samme som meg og at jeg kan jobbe målrettet med det som utgangspunkt. Jeg tipper at det er et par der som jeg kjenner fra før, så det kan bli hyggelig. Det blir litt skolebenken igjen, hvor jeg håper å få ny kunnskap som kan «backe» opp litt av det jeg vet fra før og få en større trygghet som trener, sier Enerly.

[ Var tvunget til å spille for erkerivalen ]

Hun forteller at hun har trivdes veldig godt som assistenttrener og gjør det fortsatt.

– Det er veldig ålreit å bli utfordret, som ved å få lede B-laget vårt i 3. divisjon med stor trygghet i gode medhjelpere.

– Hva er ambisjonene dine som trener framover?

Mona Enerly tar en lang tenkepause...

– Kjenner du på en litt kriblende lyst til kanskje å ta stadig nye steg oppover?

– Jaaa... det vet man ikke. Jeg har tatt et steg allerede bare ved å skulle gå gjennom Uefa B-kurset og ønsker meg mer tyngde i trenersekken. Så får vi se hva framtiden bringer, smiler hun, og legger til:

– Vi kan si det sånn at jeg er åpen for at høyere ambisjoner kanskje kan melde seg etter hvert.

[ Marie (15) fra Gresvik IF nærmer seg landslagsspill ]