Frisbeegolf-entusiaster trygler om flere baner

De er fortsatt ganske nyfrelste entusiaster for den folkelige lavterskelsporten og stortrives på 9-hullsbanen, som snor seg rundt Kvernhuset ungdomsskole.

Der får de utfordret seg i kupert terreng. Det er de ikke alene om.

– Det er fint at det er stadig flere som vil spille frisbeegolf. Jeg tipper at antall spillere i Fredrikstad bare det siste året, siden jeg begynte, har nesten firedoblet seg. Det virker å være en aktivitet som på kort tid blir mer og mer populær, sier Ole Andreas Skaara.

Med seg i sekken har han et fargerikt utvalg disker til å spille med. 14 eksemplarer, for å være eksakt – de antyder at Skaara er blitt en frisbeegolf-nerd.

– Diskene har ulike funksjoner. Omtrent som golfkøller, det er drivere og puttere. Den ene skjener mot venstre, den andre til høyre, en tredje går rett fram og noen går lengre enn andre, forklarer han og Jørgensen omtrent i kor.

Kvernhuset-banen er, foruten skateanlegget på Steffensjordet, trolig det mest brukte nærmiljøanlegget vi har i Fredrikstad.

—  Bjørg Liljedal, idrettskonsulent i Fredrikstad kommune

Jørgensen nesten unnskylder at hun har bare tre disker.

– Jeg har en startpakke fra en sportsbutikk. Men det holder fint, det også. Det er jo litt av poenget – at frisbeegolf er veldig lavterskel og at det passer til alle. Ikke er det kostbart, heller. Diskene får du fra 70 kroner og oppover, forteller hun.

[ Stupedama feirer 60 år: – Noen kjøpmenn nekta å ta henne inn da vi gikk fra badedrakt til bikini ]

Komplisert å finne egnet sted

Kanskje er det lavterskel-aspektet som gjør at sporten, eller hobbyen, vokser i popularitet. Den er for alle aldre, er ikke fysisk krevende og heller ikke særlig tidkrevende.

Særlig på varme godværsdager strømmer spillerne til kurvene ved Kvernhuset. Da merker entusiastene at banekapasiteten her i byen burde vært bedre.

– Det blir litt for trangt om plassen og for mye venting, spesielt når det er fint vær og varmt i lufta. Det er ikke så gøy å bruke mesteparten av spilletiden på å vente på tur, som når det tar 20 minutter før neste kurv er ledig. Vi har noen ganger løst det ved å gå videre til neste ledige kurv for heller å gå tilbake igjen etterpå, men det er ikke ideelt, synes Skaara og Jørgensen.

[ Stort bildegalleri: Vellykket Lisleby-festival i helga ]

Nylig sendte derfor Skaara en forespørsel til etat Aktive liv i Fredrikstad kommune – om å etablere flere frisbeegolf-baner.

– Marka er svær og vi har mye natur, så vi mener det bør være mulig, sier han.

Svaret han fikk fra idrettskonsulent Bjørg Liljedal gir dem håp.

Du kan lufte bikkja samtidig.

—  Anette Jørgensen, frisbeegolf-entusiast om hobbyen sin

Liljedal spiller selv frisbeegolf og har registrert den samme kapasitetsutfordringen som Skaara og Jørgensen. Hun forteller at kommunen over tid, og i dialog med Nedre Glomma Diskgolfklubb, har sondert terrenget i håp om å få på plass Fredrikstads første 18-hullsbane. Men det er mer komplisert enn man kanskje skulle tro. Friarealer rundt Kråkerøy ungdomsskole er i kikkerten.

– Vi ønsker at slike åpne nærmiljøanlegg skal ligge i tilknytning til en ungdomsskole, som et ekstra aktivitetselement også i undervisningssammenheng og for at anlegget skal være sentralt og tilgjengelig for mange. Selv om det er en ganske enkel konstruksjon, med bare utkastfeltene og kurvene, må det også tas hensyn til behov for grunnarbeider, kostnader, turløyper og brukere av disse samt grunneier og arealbruk. Kråkerøy er ett av stedene som er til evaluering, og både skolen, idrettslaget og trialklubben er positive, men det er ikke lagt fram politisk ennå, sier Liljedal til Dagsavisen Demokraten.

Selv spiller hun med datteren og mannen sin, og ser helt klart folkehelse-aspektet i frisbeegolf.

– Det er en aktivitet for nær sagt alle, som foregår utendørs og som du kan velge om du skal bedrive som hobby eller idrett. Så det er helt klart et folkehelsetiltak å etablere slike baner. Vi er glad for at både diskgolfklubben og entusiaster som Skaara og Jørgensen ivrer for å utvide et tilbud som de har tatt godt i bruk, og er selv positive til å komme med et slikt innspill politisk. Sonderingsarbeidet tar bare litt tid. Vi har kartlagt flere muligheter og ingen av dem er ennå avskrevet, sier Liljedal.

– Vi håper det skjer, og synes i alle fall at jeg fikk en positiv respons fra kommunen, sier Skaara.

[ Amanda er hekta på store biler: Tusenvis følger hennes arbeidshverdag på Instagram ]

Instagram og gensere med trykk

Frisbeegolf-banen ved Kvernhuset er den eneste 9-hullsbanen og den som ble først anlagt i Fredrikstad da den var klar i 2018. Samme året fikk Ambjørnrød skole en liten bane med seks kurver tilpasset nivået til barneskoleelever. I 2019 sto også en bane med sju kurver rundt Borge ungdomsskole klar.

Kostnaden for Kvernhuset-banen var 285.000 kroner, hvorav halvparten av finansieringen var spillemidler, ifølge Liljedal. Frisbeegolf-baner er type nærmiljøanlegg som oppfyller kravene til å søke statlige spillemidler som del av finansieringen.

Kommunen kan ikke tallfeste bruken, men erfarer likevel at tilbudet utvilsomt er populært.

– Kvernhuset-banen er, foruten skateanlegget på Steffensjordet, trolig det mest brukte nærmiljøanlegget vi har i Fredrikstad, sier Liljedal.

[ Live (25) starter eget dansekompani: – Langt tilbake i tid var dans en helt integrert del av samfunnet ]

Ole Andreas Skaara og Anette Jørgensen er to av flere i en fast vennegjeng som kanskje er blant de hyppigste brukerne. De er blitt så hektet på skjenebrett at de nesten er i ferd med å bli en egen klubb.

Vennegjengen har kjøpt inn en egen kurv, som gjør at de kan flytte seg rundt for å spille.

Egne hettegensere og trøyer med påtrykket «Disc Daddies», som de kaller seg, samt profilering på en egen Instagram-konto, vitner om at hobbyen er blitt altoppslukende.

– Det var en kompis av oss i den gruppa som dro oss med, og så ble vi bitt av basillen, forteller de, og synes hobbyen gir dem alt i en pakke:

– Vi synes det er gøy å være ute, og det er en sport man må drive med ute. Det er deilig. Så er det fellesskapet, med intern konkurranse og der vi lærer av hverandre og kan spille sammen selv om vi er på forskjellige nivåer. Det er en individuell sport som også er sosial. Frisbeegolf er en sport med veldig lav terskel, som nesten alle kan være med på og som koster lite. Hele familien kan spille sammen.

– Og du kan lufte bikkja samtidig, smiler Jørgensen.

[ Eurovision-fest med bananer og post covid-eufori ]

----

Frisbeegolf

• 96 norske disksportklubber er underlagt Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF). Diskgolf (frisbeegolf) er den mest utbredte grenen.

• Det finnes flere enn 450 registrerte baner over hele Norge.

• En diskgolfbane er som en golfbane, men med kurver i stedet for hull. Man kaster en disk/sendeplate fra et utkastfelt til den ligger i kurven. Dette regnes som et hull, og en bane har som regel 9 eller 18 hull. Det gjelder å ha færrest kast totalt når runden er ferdig.

• Banenes utfordringer er naturlige hindringer som trær, vann og høydeforskjeller samt at vær og vind spiller inn for hvordan disken/sendeplaten går.

Kilder: Norges Amerikanske Idretters Forbund / UDisc

----