Fredrikstads medaljesankere i 2021

Medaljesankingen startet i mai, da Othelie Høie tok en sterk bronsemedalje på brytematta under U23-EM i Makedonia. Prestasjonen gjorde hun etter å ha vært smittet av koronaviruset høsten i forveien, da BK Atlas ble rammet av et utbrudd.

– Jeg har slitt med kondisjonen. Det er synd, for det er det som har vært min største styrke på brytematta. Nå må jeg jobbe for å få den opp igjen, fortalte Høie til Dagsavisen Demokraten i januar.

[ Stortalentet Othelie Høie (18) sikter mot nye juniormedaljer og VM på hjemmebane ]

To medaljer til lillesøster

I juli ordnet FIFs Jamila Isman en overraskende bronsemedalje i høydehopp under U20-NM, og et lokalt orienteringstrekløver var med på å hente hjem to norske lagmedaljer fra O-VM i Tsjekkia. Ekteparet Kamilla og Gaute Steiwer løp for hvert sitt stafettlag, som tok henholdsvis bronse- og sølvmedalje.

På kvinnelaget løp også Kamillas søster, Marie Olaussen, som tok sin første internasjonale mesterskapsmedalje. Hun kronet sesongen med NM-gull på mellomdistanse, hennes første individuelle på seniornivå, i september.

– Jeg er veldig fornøyd med sesongen, hvor målet var å løpe internasjonalt. Det betyr masse å ha tatt to medaljer som viser at jeg har tatt steg og kan kjempe på et høyere nivå, sier Olaussen.

Heldigvis rakk jeg testløpet til VM.

—  Marie Olaussen, orienteringsløper

Heller ikke hun hadde noen ideell oppladning til sesongen, med fem måneder uten o-trening fra november til mars etter et fall med sykkel i fjor høst.

– Jeg slo kneet, og det ble en lang periode med alternativ trening for å bygge meg opp igjen. Da begynte jeg å miste litt håp om hvordan sesongen skulle bli. Å havne i en treningssituasjon der du skal rekke ting, gir ingen god følelse. Heldigvis rakk jeg testløpet til VM, påpeker Olaussen, som må innrømme at det var spesielt å ta VM-medalje sammen med storesøster Kamilla.

– Det var veldig kult, og noe vi har drømt om i lang tid, å løpe sammen på landslaget i et mesterskap og i tillegg ta medalje, forteller Olaussen.

VM kunne fort gitt én Fredrikstad-medalje til. Kamilla Steiwer var bare to sekunder unna bronsemedaljen på mellomdistanse, og klarte med det «bare» å tangere pappa Per Olaussens 4. plass fra 1997, som hun lenge har hatt planer om å slå.

[ Stadig på postjakt for å slå pappas 4. plass ]

Dødsfall og kyssesyke

September ble en god måned for mesterskapsmedaljer til Fredrikstad-utøvere. For i friidrett sørget Marlen Aakre for sølv både på 100- og 400-meter hekk, og lagvenninne Nora Wold i FIF kunne endelig juble for gull etter tre tidligere NM-bronser på sistnevnte øvelse. Gullet innkasserte hun etter en tøff sesong, der faren og hennes nære idrettsallierte, Jens Petter Wold døde tre måneder tidligere.

– Gullet betyr veldig mye etter det jeg har vært gjennom, det har gått veldig opp og ned de siste tre månedene og da betyr dette ekstra mye. Dette er egentlig helt ubeskrivelig, sa Wold til friidrett.no etter bragden.

FIF-laget, med Wold, Aakre, Emma Skibstad Bekkevik og Juliane Rosenvinge Grell, hentet også hjem sølvmedaljen på 1.000-meter stafett under NM i Kristiansand.

[ Nora Wold løp for pappa: – Det som ikke knekker meg – vokser jeg på ]

Samme måned fikk Lars Martin Benske sitt endelige gjennombrudd i roing, med to medaljer på en uke. I lettvekt singlesculler ordnet han først sølv under U23-EM i Polen, før han helgen etter rodde inn til NM-gull på Årungen.

Benske har fysisk vært hardt prøvet i lang tid. Han fikk korona-året 2020 ødelagt av kyssesyken, og har fått to EM spolert av sykdom.

– For et år siden var denne sølvmedaljen utenkelig, sa Benske til Dagsavisen Demokraten etter bragden i Polen.

[ Benskes lange tak mot EM-sølv i roing ]