Sport

FFK lar talentene få skinne på ny skrytevegg

Fra Shabani og Trulsen til Åsheim og Jansson – her er veggen som skal inspirere FFKs unge håpefulle til å bli A-lagsspillere.

Den nye skryteveggen (se video lenger ned i saken) i garderobegangene på Fredrikstad stadion er ikke en klassisk pokal- og legendevegg. Her er det de største talentene som får skinne.

– Det er et tiltak som er ment å inspirere og motivere dem som til enhver tid er spillere i ungdomsavdelingen vår, og som drømmer om eller har som mål å ta steget opp i seniorstallen en dag, forteller toppspillerutvikler Magnus Meling i FFK til Dagsavisen Demokraten.

Måler talentutvikling

For i tillegg til FFKs overordnede ambisjon om å bli et av de beste lagene i Norge, har klubben også et mål om at 30 prosent av spillerne i A-lagsstallen skal ha kommet opp fra egen ungdomsavdeling eller ha lokal tilhørighet.

I fjor var andelen egenutviklede/lokale i A-stallen rundt halvparten, mens årets stall består av 39 prosent (9 av 23) lokale – fortsatt over målsetningen.

Da FFK sist spilte i en av de to øverste ligaene, i 2017, var klubben gjennom Norsk Toppfotballs akademiklassifisering rangert som den fjerde beste i landet når det gjaldt bruk av egenutviklede spillere på A-laget, som er ett av en rekke ulike parametere som gir poeng.

Bildene er det siste spillerne ser før de går ut på matta for å trene eller spille kamp.

—  Magnus Meling, toppspillerutvikler i FFK

Klassifiseringen må ikke forveksles med FFKs eget mål om 30 prosent av stallen. Klassifiseringen krever at en egenutviklet spiller som gir poeng har vært i klubben i tre år.

– Kasander Getz er et eksempel på dette. Han har vært innom ungdomsavdelingen, men kom ikke direkte opp fra egen ungdomsavdeling og var der heller ikke lenge nok til å gi poeng i akademiklassifiseringen. Men han er lokal og regnes av oss som nettopp det sett opp mot vår egen målsetning, forklarer Meling.

Strategisk plassert

På veggen henger per nå 29 spillere, som alle er lokale eller egenutviklede og som har seriedebutert for A-laget etter at dagens Fredrikstad stadion sto ferdig i 2007.

– Denne veggen viser at mange har fått, og kommer til å få, muligheten på A-laget når de er kommet langt nok i utviklingen. Bildene av dem som har nådd opp tidligere er strategisk plassert – det er det siste spillerne ser før de går ut på matta for å trene eller spille kamp. Forhåpentligvis gir det dem økt tro på at de selv kan klare det, påpeker Meling.

Fredrikstad er jo som et eget land når det gjelder patriotisme.

—  Magnus Meling, toppspillerutvikler i FFK

Han sier at andelen lokale spillere ikke er et hovedmål i seg selv, men et virkemiddel for å nå sportslig suksess over tid.

– Oppnåelse er jo et resultat av godt utviklingsarbeid og en økonomisk god måte å drive klubb på. Det er billigere enn å «kjøpe stjerner», tar ofte litt tid, men effekten er så mye større. Det er noe vi på en måte er blitt «tvunget til».

– Hvor viktig er andelen lokale spillere for entusiasme og oppslutning rundt klubben, slik dere ser det?

– Det kan være viktig. Fredrikstad er jo som et eget land når det gjelder patriotisme, så vi ønsker å spille på det.

– Fotballpatriotismen i Fredrikstad er blitt sammenlignet med Bergen tidligere, men du må være den første som også trekker paralleller hit, til nasjonalfølelsen bergenserne er blitt kjent for?

– Hehe, det er i alle fall erfaringen til meg som kommer utenfra at Fredrikstad har en veldig sterk lokalpatriotisme, sier rogalendingen.

– Og hvordan har responsen fra spillerne vært på «FFK locals hall of fame»?

– Jo, det virker å være stor stas både blant u-spillere og nåværende A-spillere – både å se seg selv på veggen og å mimre litt. Det er blitt mange siden 2007, så det er kanskje ikke alle man går rundt og husker på. Det virker som de unge synes det er inspirerende. Så har vi bildet med spørsmålstegnet, da. Nå er det opp til ungdomsspillerne selv å bli den neste på veggen, slutter Meling.

---

Norsk Toppfotballs akademiklassifisering

• Er et verktøy som etablerer klare standarder for arbeidet med Toppspillerutvikling. Det består av 143 underliggende kriterier fordelt på 10 dyktighetsområder/kategorier.

• De 10 kategoriene er vektet etter viktighet, spesielt viktige områder er identifisert og gitt høyere verdi (1, 4, 5, 9, 10).

• Hvert av de 5 klassifiseringsnivåene i modellen krever at noen absolutte krav er innfridd.

• En klubb kan oppnå maksimalt 165 poeng i klassifiseringen – 135 poeng til sammen fra 9 av de 10 kategoriene og 30 poeng fra kategorien produktivitet. For å bli et firestjernes akademi må man som eksempel ha minimum 121 poeng og samtidig innfri andre krav for dette nivået.

Kilde: Norsk Toppfotball

---