Slik snakker du med barna om overvekt

Mer enn hvert fjerde barn i Norge overvektig. Hvordan bør foreldre ta opp problemet med barn som veier for mye?

Av Axel Munthe-Kaas Hærland

Over 27 prosent av norske barn og unge mellom 5 og 19 år er i dag overvektige. Det kommer fram i UNICEFs årlige flaggskip-rapport «The State of the Worlds Children», som er publisert siden 1980.

Norge er inkludert i undersøkelsen for første gang i 2019. Rapporten viser at det har vært 42 prosents økning av overvektige barn og unge mellom 5 og 19 år i årene 1990 til 2016. Professor og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved NTNU, Silje Steinsbekk, har forsket på overvekt og spisevaner hos barn og unge i en årrekke, blant annet som nestleder i den snart 12 år lange studien «Tidlig trygg i Trondheim». Hun presiserer at forekomsten av overvekt og fedme blant barn har vært stabil den siste tiårsperioden, men at den likevel er høy sammenlignet med hos tidligere generasjoner.

– På samme tid har ikke stigmaet rundt overvekt og fedme blitt mindre, sier hun.

Det er derfor viktig, sier Steinsbekk, at vi klarer å snakke om overvekt og helseutfordringene det kan lede til, selv om samtalen kan oppleves som ubehagelig.

– Mange foreldre opplever det som et vanskelig tema, men det er likevel fullt mulig å ha en god og konstruktiv dialog om overvekt, sier hun. – Man bør i hvert fall ikke late som om problemet ikke finnes, dersom vekten åpenbart går utover barnets livskvalitet. Fokuset bør uansett være på helse, sunnhet og kroppens funksjoner, selv om barnet som oftest er mest bekymret for utseendet.

Les også: Ole Martin (37) jobbet ti år med nattevakter og fikk kreft. Forsker mener det kan være en sammenheng

Fokuser på dialogen

Å snakke med barn om overvekt har alltid vært – og vil alltid være – en utfordring, understreker professoren. Det finnes imidlertid gode og dårlige måter å ta denne samtalen på.

– Det handler om å sette ord på vektutfordringen på en sensitiv og utforskende måte. Ikke gå rundt grøten, men unngå ord som «tjukk» og «feit». Hvis du for eksempel legger merke til at barnet drar og drar i t-skjorta eller ikke vil kle av seg på stranda, kan du si: «Jeg ser at du stadig drar i T-skjorten din, og du vil ikke ta den av selv om det er veldig varmt. Jeg lurer på hva det handler om, og tenker at du kanskje synes det er vanskelig fordi magen din er større enn de andres. Er det slik?» Vis nysgjerrighet og genuin interesse for barnet, spør og lytt. Snakk med barnet, ikke til det. Det gjelder både overvekt og andre ting barnet opplever som vanskelig, sier Steinsbekk.

Mye av grunnarbeidet rundt gode spisevaner skjer under måltidene, påpeker Steinsbekk. Og måltidene handler like mye om fellesskap og samvær som om mat. Det er derfor viktig å legge til rette for god stemning rundt bordet, samtidig som man setter rammer for det som serveres og spises.

– Barn har en naturlig evne til å regulere sitt eget matinntak, men noen har vansker med å kjenne når de er mette og spiser derfor for mye. Hvis barnet ditt er overvektig og ikke regulerer matinntaket så godt, trenger det hjelp «utenfra». Da kan det være lurt å la kasserollene stå på komfyren, ikke på bordet, og servere en porsjon til middag eller sette fram de to skivene som er fast mengde til kvelds.

NB! Dette bildet skal kun benyttes i tilknytning til artikkelen det er brukt i.

Professor Silje Steinsbekk ved NTNU har forsket på temaet barn og spisevaner i en årrekke, og oppfordrer bekymrede foreldre om å snakke med barnet om overvekt på en nysgjerrig og varsom måte. FOTO: Geir Mogen

Unngå trøstespising

Hvordan foreldre forholder seg til mat og spising – både ved og utenfor middagsbordet – er vel så viktig som gjennomtenkte valg av ord. Det handler først og fremst om hva man gjør, ikke hva man sier. Mat som belønning kan virke mot sin hensikt, sier professoren.

– Mange foreldre bruker mat som belønning, som det å love en sjokolade ved endt handletur hvis barnet oppfører seg fint. «Spis opp grønnsakene dine, så får du is til dessert» er en annen gjenganger. Slike metoder brukes i beste mening, men is som belønning for grønnsaker gjør sjelden at barn blir mer glad i grønnsaker. Tvert imot fører det bare til en enda større interesse for belønningen. I studien «Tidlig trygg i Trondheim» har vi også funnet at hvis foreldre bruker mat som belønning, utvikler barn mer av det vi kan kalle «ytrestyrt spising». De spiser med andre ord til fatet er tomt eller når mat er tilgjengelig, uavhengig av om de er sultne. Dette gjør at man spiser mer enn kroppen trenger.

En annen typisk feiltilnærming er å bruke mat som trøst i hverdagen, hevder professoren.

– Om barnet faller og slår seg, er det ingen naturlig sammenheng med at man skal få spise en bolle etterpå. Denne tankegangen – til tross for gode intensjoner – kan gjøre at barnet vil utvikle en tidlig kobling mellom inntak av usunne matvarer og emosjonell regulering, som ofte tas med videre inn i voksenlivet, sier Steinsbekk.

Les også: Mills har kuttet saltinnholdet med 25 prosent på 15 år

NB! Dette bildet skal kun benyttes i tilknytning til artikkelen det er brukt i.

På Geitmyra matkultursenter både tilbereder og spiser barna måltidene i felleskap. Råvarehåndtering er en stor del av undervisningen. FOTO: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

En løsning i mellomsjiktet

Like ved Sagene i Oslo, på et fredet gårdstun fra midten av 1700-tallet, ligger Geitmyra matkultursenter for barn. 250 dager i året mottar senteret skoleklasser på ukelang undervisning i alt fra matlaging og innhøsting av grønnsaker til råvarekunnskap og ernæring. Kokk, TV-personlighet og matspaltist Andreas Viestad startet Geitmyra i 2011, og har senere utvidet det ikke-kommersielle konseptet til både Ringsaker og Kristiansand. Han mener samtalen om overvekt i Norge ofte havner i en vanskelig skvis mellom motstridende holdninger.

– Hver gang man gjør noe fint sammen, har det blitt naturlig å «kose seg» med usunn mat, som har blitt både ekstremt tilgjengelig og markedsført de siste tiårene. På samme tid er det viktigere enn noensinne å ha en perfekt kropp. Dette utgjør til sammen et vanskelig og forvirrende paradoks vi aller føler på, men verst rammet er barn og unge, som både har mindre kontroll over eget kosthold og utsettes for et stort sosialt press knyttet til kroppen sin.

Det finnes derimot et lite utforsket felt mellom de to ytterpunktene, hevder Viestad, hvor man finner de trygge og langsiktige løsningene. Undervisningen på Geitmyra handler derfor ikke om hvor mye du veier, forklarer han, men heller om å øke gleden og nysgjerrigheten overfor den riktige maten.

– Foreldre flest vet at potetgull er usunt, men mange aner rett og slett ikke hva de skal gjøre med en brokkoli. Da blir det svært vanskelig å inspirere ungene til å gjøre gode valg. Det blir litt som å lære noen å svømme uten at man egentlig kan det selv. Det er viktig at enten foreldre utvider kunnskapen sin om mat og ernæring, eller at skolen tar et større ansvar for å lære barn å ta gode matvalg.

NB! Dette bildet skal kun benyttes i tilknytning til artikkelen det er brukt i.

Kokk, TV-personlighet og matspaltist Andreas Viestad startet Geitmyra matkultursenter for barn i 2011, med mål om å fremme en større forståelse og begeistring for maten vi spiser. FOTO: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

Tror ikke på kresenhet

Det er torsdag formiddag, og de siste timene med undervisning for klasse 6B fra Ekeberg skole er i gang. I morgen er det tilbake på skolen for en oppsummering av uka som har gått, men i dag får barna lage mat i fellesskap, hente grønnsaker i drivhuset og sanke egg fra hønseburet. Nærkontakten med råvarene, og ikke minst tilberedningen etterpå, skal bidra til en større glede og forståelse for mat, sier Viestad.

– Du kan bli fortalt en million ganger at du bør spise ting som grønnkål og fisk, men det betyr lite om du ikke får muligheten til å ta på, tilberede og smake på maten selv.

Men hva hvis barnet ditt er kresent?

– Etter min mening har barn et ufortjent rykte som kresne i matveien. Sannheten er at barn naturlig søker nye opplevelser i verden rundt seg, også når det gjelder mat. En unge som oppfattes som kresen fordi hun ikke liker tomatsaus eller fiskepinner, kan i virkeligheten elske oliven og sushi.

Les også: Grønn bølge ruller over Plankebyen (Demokraten+)

Velvære

Samtalene rundt kosthold og helse må handle om mer enn risikoen for overvekt, sier Viestad.

– Man får et kroppslig og mentalt velvære av å spise sunne ting, men vi har en tendens til å overse betydningen av dette når vi snakker om kosthold.

I tillegg, hevder kokken, kan man ikke løse utfordringene rundt overvekt kun gjennom fysisk aktivitet, men må også ta et bevisst grep om kostholdet.

– Trening og aktivitet er supert, men sliter barnet med overvekt, bør foreldre først og fremst tenke på hva de fyller kjøleskapet med. Ikke minst bør man gjøre en ekstra innsats for å bygge begeistring, nysgjerrighet og kunnskap rundt sunn mat og gode råvarer, også i hverdagen, avslutter han.

Fem tips for en varig livsstilsendring

  • Unngå «flytende» kalorier: Sukkerholdig brus og energidrikker hører til blant de største kildene til unødvendige kalorier, og bør forbeholdes helger, bursdager og spesielle anledninger.
  • Ikke godta kresenhet: Kresenhet har en sammenheng med overvekt, fordi det ofte fører til en preferanse for søte og fete matvarer. Barn må derfor kontinuerlig trenes og utfordres på å teste nye ting. Man skal aldri tvinge barn til å spise, men som en regel bør de smake på maten. Pirr for eksempel nysgjerrigheten for nye råvarer og retter ved å lage smakskonkurranser med bind for øynene, gi karakterer på det som spises, og undersøk ting som farge, lukt og konsistens.
  • Lær barna å kjenne på metthetsfølelsen: Det tar opptil 20 minutter før metthetsfølelsen kjennes etter at siste matbit er inntatt. Innfør derfor en regel om at hele familien skal vente et kvarters tid mellom hver porsjon. Denne regelen er det viktig at hele familien følger.
  • Unngå å bruke mat som belønning eller trøst: Det er kanskje fristende å lokke med matbelønninger når barna er opprørte eller urolige, men dette sender feil signaler og kan bidra til problematisk trøstespising på sikt.
  • Gjør endringene til et fellesprosjekt: Innfører man regler rundt mat og spisevaner, må de voksne går foran med et godt og konsekvent eksempel. Særlig gjelder dette familier hvor også foreldrene sliter med overvekt. En langsiktig endring i kostholdet krever at kjøleskapet ikke fylles med dårlig mat, og at man tilegner seg mer kunnskap om ernæring.

(Kilder: Professor Silje Steinsbekk ved NTNU, kokk Andreas Viestad ved Geitmya matkultursenter for barn)