Skroter realfagssatsinga

I 2015 rullet regjeringen med daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen ut en ny, storstilt realfagssatsing i Norge.

Målet var å få flere barn og unge til å satse på realfag, og 34 kommuner fikk status som «realfagskommuner» og skulle være foregangskommuner for å løse det regjeringen selv omtalte som et realfagsproblem i Norge. Per i dag er det over 50 kommuner med denne tittelen som får penger fra staten for å satse på realfag.

Men når vi kommer inn i 2020 er det slutt for denne satsingen. Det får NITO, som organiserer norske teknologer og ingeniører til å riste på hodet.

– Vi har en del samfunnsoppgaver vi allerede sliter med som må løses. Det handler om klima, vann og avløp, energi, samferdsel og digitalisering. Løsningen på dette er å satse på teknologer og teknologi. Vi er helt nødt til å få flere ungdommer til å bli nysgjerrige på teknologi og satse på realfag og matematik, sier NITO-leder Trond Markussen til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Stordalen drømmer om en ny, annerledes hotellkjede

Øremerkede midler

Markussen trekker fram at når det blir opp til kommunene og fylkeskommunene om de vil fortsette med denne satsingen vil realfag konkurrere med andre tiltak i kommunene, som eldreomsorg og helsetjenester, om pengene. I dag er det øremerkede midler som kommer fra staten som kommunene kan søke på.

– Det er overraskende at dette skjer med en regjering der Høyre har kunnskapsministeren. Partiet liker å kalle seg skole-partiet og har vært pådrivere for denne satsingen tidligere, sier NITO-lederen.

Selv om ulike nasjonale realfagsstrategier har kommet og gått i Norge de siste årene har vi ikke sett noen store forbedringer i antallet barn og unge som velger realfag. Likevel mener NITO det er viktig med en fortsatt nasjonal satsing på realfag.

– Tiltakene er for små og fragmenterte i dag. Uten nasjonale føringer vil det være opp til den enkelte kommunes evne og vilje å videreføre satsingen. Nå må  alle gode krefter samle seg og trekke i samme retning, gjennom en felles strategi. Teknologi må bli obligatorisk i skolen, og da må det satses på lærerkompetanse og utstyr. Det ligger noen penger i den teknologiske skolesekken, der skolene kan søke om midler til utvikling og innkjøp av digitale læremidler, men det må satses mer. Realfag er mye mer enn teknologi og digitalisering. Kommunene klarer ikke dette alene, sier Markussen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Satser videre

Til tross for NITOs bekymringer lover regjeingen at realfagssatsingen i norsk skole skal fortsette.

–  Vi endrer nå alle læreplanene, slik at de legger bedre til rette for at dybdelæring, teknologi, programmering og algoritmisk tankegang kommer inn i skolen. Vi har bevilget 450 millioner kroner til den teknologiske skolesekken og satsingen på realfagstalenter videreføres med fire permanente talentsentre. Vi gjennomfører et historisk kompetanseløft og bruker 1,6 mrd. kr til videreutdanning av lærere i 2019.  Realfagene er en viktig del av denne satsingen og mer enn 2000 lærere fikk i år tilbud innenfor ulike realfag, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet, Julie Midtgarden Remen, til Dagsavisen.

Julie Midtgarden Remen er statssekretær i kunnskapsdepartementet.

Hun trekker også fram at for å få til en styrking av realfagene på man satse videre mot de som jobber direkte med barn og unge, altså lærerne og barnehagelærerne.

– Da må vi ha lokalpolitikere, skoleledere og barnehagestyrere med på laget. Det opplever jeg at vi har, og mange barnehager og skoler ligger allerede langt fremme. Skoleledere og barnehagestyrere har ansvar for opplæringen på den enkelte skole og det pedagogiske tilbudet i den enkelte barnehage. Vi må ha tillit til at kommunen og fylkeskommunen gjør gode prioriteringer lokalt, sier Midtgarden Remen.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet mest fram på ny måling