Skaper scenemagi med brødskiver og ballonger

Hvem: Hilde Aaseth (39)
Hva: Scenograf med oppdrag som Gullruten og Gullfisken
Aktuell: Er ansvarlig for scenografien til NRK-satsningen, Maestro, som har sesongpremiere 5. januar

Du har nettopp lagt bak deg et rimelig bra år på jobbfronten, med store oppdrag og en Gullruten-nominasjon...

– Ja, det har vært helt vilt. Når folk ringer for å få tak i meg, er det nesten så jeg tror de har ringt feil hver gang. Det begynner så smått å synke inn, men det er fortsatt veldig stas. Jeg får lov til å gjøre alt det jeg syns er så gøy!

Og var det Gullruten-nominasjonen for beste scenografi som var fjorårets høydepunkt?

– Nei, egentlig ikke. Alle jobbene, og det å få ha scenografien for Gullruten og Gullfisken, var nok de absolutte høydepunktene. Det er vanskelig å velge. Det er en spesiell opplevelse når folk stoler på deg nok til å la deg gjøre ganske crazy ting.

Som hva da? Hva er det sprøeste scenografipåfunnet du har hatt?

– Ja, hva er det? En regel som ofte går igjen i TV-produksjoner, er at man aldri skal ha
hvitt på TV, men under sendingen av Gullruten valgte jeg likevel å fylle hele Grieghallen med svære, hvite ballonger. Det funka det. I scenografi handler det ofte om lys og LED-skjermer og sånt, men med min bakgrunn som produktdesigner og erfaring med å jobbe med rekvisitter, så har jeg ofte en mer taktil tilnærming til ting. Det handler vel mest om å stole nok på seg sjøl til å tørre.

Og nå er du klar for scenografien til Maestro på NRK. Har du funnet på noe sprøtt da også?

– Jeg var i et veldig åpent modus da jeg tenkte ut ideer til Maestro, så jeg tok inn alle impulser. En dag sto jeg med et oppskåret brød og så lys som sivet inn gjennom hullene og smulene, og det ble spiren til min idé. Nå har vi 160 lameller med lys som skinner gjennom, og alt er produsert og satt opp av superdyktige håndverkere. Det ser ikke ut som grovbrød altså!

Er du sikker?

– Ja, du må komme og se! Dette er en NRK-produksjon, så det er åpent og gratis for alle å være publikummer.

Les også: Vi har en sterk TV-vinter i vente

Hva har vært den største utfordringen i denne jobben? 

– Dette er et program som tar musikk veldig på alvor, men som likevel skal treffe mange. For musikere er det jo virkelig stort å få spille med Kork (Kringkastingsorkesteret, red. anm.), så det ligger en enorm respekt der. Samtidig skal produksjonen fange opp hele familien, og alle skal kunne kose seg med dette programmet. I tillegg har det jo vært spennende rent praktisk. Man vil jo helst ikke ha ansvar for at det ramler noe i hodet på 50 musikere i et orkester på direkten.

Nei, helst ikke, den ser jeg. Men ballonger og brødskiver – hva er det som er din signatur?

– Det er nettopp det; det skal være nytt fra gang til gang. Det er jo det som gjør jobben så morsom! Jeg tror ikke du klarer å finne noen likhetstrekk mellom Maestro og jobben jeg gjorde for Glow Up, for eksempel.

Hmm? 

– Glow Up! Det er et program på TV 2 Sumo der man kårer den beste makeup-artisten. Veldig artig!

Jeg må se mer på TV, skjønner jeg, men det høres ut som du har det gøy på jobb.

– Ja, jeg tenkte på det nylig faktisk. Jeg har egentlig drevet med dette hele livet mitt. Som barn lagde jeg hus til Barbie-dokkene mine av gamle pappesker, sløyfebånd, servietter og sånt. Det var rene Barbie-favelaen under trappa hjemme hos mamma og pappa.

Ja, og apropos barndom: Selskapene dine heter Oslo Mood og Hallo Oslo. Når skal du sette Gressvik på kartet?

– Artig at du spør, for jeg har faktisk en «hemmelig» drøm om å designe stupetårnet på Foten. Jeg er jo veldig glad i hjemstedet mitt. Selv om jeg har bodd halve livet i Oslo, vil jeg alltid være en Fredrikstad-jente.

Det er godt å høre, men nå må vi videre til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være en bok som heter «Praktisk nytenkning», som jeg leste da jeg studerte. Jeg syns faglitteratur er spennende, og jeg liker å lære om strategier for å tenke annerledes.

Hva gjør deg lykkelig?

– Hverdagslige ting, som at familien min har det bra – og kjøleskapet er fullt.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var nok Whitney Houston. Jeg gikk i kirkekor fra jeg var 6 til jeg var atten, så begynte jeg i gospelkor, og etter det har jeg vært korist, så musikk har alltid vært en stor del av livet mitt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Han jeg er gift med er virkelig klodens mest positive og optimistiske mann, så han har på en måte bare bestemt at negative tanker er ikke noe vi driver med hjemme hos oss. Men jeg kan nok bli flinkere til å legge meg. I går var jeg i seng før tolv, men det er et unntak – det skjer omtrent aldri.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er så kjedelig og kan egentlig ikke si at jeg skeier så voldsomt mye ut, men de få gangene jeg drar på jentetur, da spanderer jeg skikkelig på meg selv med litt annerledes hotell og destinasjoner. I april skal jeg til Coachella-festivalen i California og få masse inspirasjon. Ellers er jeg veldig glad i å være alene, og sånn sett passer det bra å være gift med en musiker som er mye på farta. Jeg er en sånn #jomo-jente – joy of missing out – jeg trives rett og slett veldig godt hjemme i mitt eget selskap.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Når mennesker blir urettferdig behandla, da fyrer jeg meg opp. Det kan være i mange ulike sammenhenger og favner ganske vidt.

Er det noe du angrer på?

– Nei, men jeg skulle ønske jeg hadde visst som ung at jeg ikke trengte å stresse sånn med å få de store, kule jobbene eller treffe de riktige folka. Bygger du sten på sten og jobber med å bli flinkere gjennom erfaring, så kommer du dit du vil til slutt. Mye viktigere enn å forte seg for å bli best!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? 

– Det er ikke så viktig hvem det er, så lenge det er en person som har evnen til både å snakke og lytte og som gjerne har en litt filosofisk eller kunstnerisk tilnærming til livet.

Les også: Best på scenen i 2019: Stumteater, Jon Fosse og sjokolade