Kultur

Skal Eva Weel Skram ta et glass vin, må det planlegges. – Da er det litt sånn; Yes!

Det er både fordeler og ulemper ved å ha 100 spillejobber det siste året.

Hvem: Eva Weel Skram (34)
Hva: Norsk sanger og låtskriver
Hvorfor: Skulle spilt på Råde gårdsfestival 15. august med en av fire intimkonserter fordelt på fire gårder, der publikum beveger seg fra gård til gård

Du skulle jo ha spilt på Råde gårdsfestival til helga, men den ble dessverre avlyst. Hva syne du er verst med at du ikke får kommet til Råde?

– Det er leit at det ikke blir noe av et så kult konsept. Og jeg har jo vært i mange av de låvene tidligere, for mamma er fra Fredrikstad og har stor familie. Så jeg har tremenninger og slektninger der, og mange av dem hadde kjøpt billetter og gledet seg. Men jeg har full forståelse for at de måtte avlyse. Vi artister må kanskje bli flinkere til å leve fra dag til dag. Dette har jo gått i bølger. I vinter trodde vi at vi skulle spille masse i sommer. Så ble alt avlyst. Og så ble det booket masse igjen, og nå kommer det avlysniger på nytt. Så nå tror jeg ikke at jeg skal spille før jeg faktisk står på scenen!

Vi vet jo at du har hytte på Oven. Har du feriert der i år? Fortell!

– Det stemmer, vi har hytte i Fredrikstad, som vi har hatt siden 70-tallet. Jeg er jo oppvokst i Sogndal, men vi har brukt hytta i Fredrikstad hver sommer. Nå bor jeg i Oslo og er så heldig at mamma og pappa reiser fra Sogndal og er her hele ferien. Da har vi base på hytta, sånn at de kan være sammen med William når jeg er ute og spiller. Det er egentlig utrolig hvor lenge de kan sitte i bil for å komme og hjelpe oss! De er kommet opp bare for en helg også.

Hvor lang tid tar det egentlig å kjøre fra Sogndal til Fredrikstad?

– Det er vel sju timer.

Oi, det var lenge! Hvordan har de siste månedene vært for deg – har du måttet avlyse andre konserter også på grunn av korona?
– Vi hadde avtalt en spillepause i februar og mars. Mannen min og jeg spiller sammen, og vi har spilt så mye de siste åra at vi trengte et lite avbrekk, så det var på en måte beleilig. Vi har en gutt som er fire og et halvt, og med 100 spillejobber det siste året trengte vi en pause, og var heldige sånn sett. Så ble alt avlyst fra april, men nå er vi oppe i mange jobber igjen, selv om vi spiller under helt andre økonomiske forhold. Men det er viktig å opprettholde kontakt med publikum. Vi hadde forresten en drive-in konsert på Lillestrøm, hvor bilene tuta da det var applaus, og brukte vindusviskerne hvis de ble rørt, det var artig.

Les også: Det er ikke mye René Svendsen angrer på, men én ting har preget ham gjennom voksenlivet (+)

Du og mannen din har laget egen musikkvideo til låta «1000 år», med filmsnutter dere har tatt selv de siste årene, hvordan kom dere på det?
– Låta ble laget under «lockdown» i vår, og sønnen vår har vært hjemme fra barnehagen og vært med under hele prosessen. «1000 år» handler om at vi kjente på at det var veldig befriende og fint å være hjemme med William så mye og så lenge. De fleste lever et hektisk liv, ungene utvikler seg så fort, nå fikk vi masse tid til å være sammen som ikke bare var ferietid. Vi hadde så enorm glede av det at vi kunne gjort det i 1000 år! Og siden vi ikke kunne møte andre, samlet vi sammen klipp fra telefoner i familien, og fikk hjelp av en fra plateselskapet vårt til å sette det sammen til en musikkvideo. Det har blitt en slags turnédagbok.

Du synger på dialekt, hva er forskjellen på å synge på engelsk og norsk, og hvor stor del av din formidling vil du si at det er å synge på norsk?
– Overgangen skjedde litt uten at jeg hadde planlagt det. Jeg begynte å skrive tekster da jeg var 13, og jeg skrev på engelsk. Både fordi det var stas og fordi da kunne jeg liksom distansere meg litt, jeg skrev mye personlig. Vi ga ut fire plater på engelsk, og så da jeg var med i «Hver gang vi møtes» i 2016, sang jeg på norsk for første gang siden jeg drev med folkemusikk som ung. Det er så fint å synge på dialekt, og å være en av dem som fronter det. Nynorsk gir så mange muligheter, og dialekt synger litt automatisk. Jeg merker det på publikum også, fordi publikum på en konsert får en annen opplevelse, det skjer en umiddelbar reaksjon, og det er spennende. Jeg kommer til å fortsette å synge på norsk, det er her vi vil bo og jobbe.

Har du fremdeles kontakt med de andre deltakerne fra «Hver gang vi møtes»?
– Ja, Henning (Kvitnes red.anm.) ringte meg her om dagen da han satt i bilen og hørte låta mi på radioen, det var jo gøy. Og så var vi på middag hos Unni (Willhelmsen red.anm.) i vinter, og jeg skal be dem til meg på grillkveld snart.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leste mye av Klaus Hagerup da jeg var liten, men «I et speil, i en gåte» av Jostein Gaarder gjorde inntrykk, og jeg gleder meg til William, som er fire, kan lese den. Jeg leste veldig mye da jeg var liten.

Les også: Hanne og Hilde Hagerup om pappa Klaus: –  Vi vokste opp med en far som alltid ville lese det vi skrev (+)

Hva gjør deg lykkelig?
– Å være med familie og venner. Jeg er hypersosial.

Hvem er din barndomshelt?
– Har jo ganske mange, da. Abba var superhelter for meg, med de kule antrekkene og musikken – alt!

Hva gjør du når du skeier ut?
– Drikker vin. Jeg må passe på stemmen hele tida, så det å ta et glass vin må planlegges, og da er det litt sånn: Yes!

Få ukens saker rett i innboksen med Demokratens nyhetsbrev!

Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg misliker meg selv ofte. Jeg har jobba mye med selvfølelsen. Det går opp og ned, men er bedre nå. Jeg ser jo at mange blir tryggere jo eldre de blir.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– For at alle skal ha rett til å bli godtatt som de er, uavhengig av legning, kjønn, religion eller hudfarge.

Er det noe du angrer på?
– Nei, jeg prøver ikke å angre så mye, jeg forsøker heller å gjøre de riktige tingene, og tenke at gjort er gjort, og så gjelder det å akseptere, og så gå videre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det har jeg faktisk gjort en gang – med Unni Lindell i 2005. Jeg var 19 og med i Idol, og ble der og da invitert i 50-årslaget hennes. Vi har vært venner siden.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen