Nyheter

– Selvsagt vil det være flere sekvenser fra Hvaler med i manuset denne gang

I tillegg til å se livekonserter på sosiale medier har Marita Wennevold Hollen hentet fram forfatterpennen for å jobbe videre med trilogien «Rosens vinger».

Hvem: Marita Wennevold Hollen (57)

Hva og hvorfor: Uavhengig 1. vara kommunestyret Hvaler. Skriver på oppfølgeren til krimromanen «Rosens vinger – Skatten».

Er det karantene i Stormmusbrinken på Hvaler?

– Ingen av oss er i karantene, men vi har pålagt oss i solidaritet med de øvrige i samfunnet at vi minst mulig skal omgås andre. Vi holder oss for det meste inne i huset, foruten turer med hunden Fanny.

Når jeg kontaktet deg for denne praten så du på en virtuell orgelkonsert direkte fra Fredrikstad Domkirke. Musikk er viktig?

– Den betyr svært mye. Spesielt er både mannen min Øivind og jeg glade i orgelkonserter og klassisk musikk.

I tillegg til livekonserter i sosiale medier er det forfatterpennen som er hentet fram?

– Ja, jeg har jobbet med den en stund allerede. Det er faktisk mange lesere som har etterspurt oppfølgeren til vår første roman. Dette er en trilogi. Den første het «Rosens vinger Skatten», den jeg jobber med nå er «Rikdommen» og den siste er «Fallet». En spennende ting er at manuset til første bok nå promoteres blant filmskapere i Hollywood.

I «Rosens vinger Skatten» var det både drap på Bygdøy og heftig sex. Tar du med leserne til Hvaler og Fredrikstad i din nye bok?

– Fredrikstad og biblioteket var allerede med i første bok, foruten hotellet Refsnes Gods på Jeløy. Selvsagt vil det være flere sekvenser fra Hvaler med i manuset denne gang.

Får ektemannen din bidra i skrivearbeidet denne gangen?

– Vi jobber på samme måte som sist. Går gjennom plottet sammen på kvelden, mens jeg skriver dagen derpå. Så går vi gjennom det som er skrevet, korrigerer og tillegger, før vi igjen på kvelden jobber med plottet til neste dag.

12. mars kunne dere markere tiårsdag for det første møtet mellom deg og mannen din Øivind. Den gangen midt i svineinfluensaen, nå koronasmitte. Hva kommer til å skje i 2030?

– Ja, vår første date var preget av svineinfluensaen. Jeg spurte ham om jeg skulle stille med munnbind, noe han avslo. Men det slår meg at det ikke var samme oppstandelse den gang. Jeg var jo skikkelig forkjølet, men ingen hadde karantene. Vel, i 2030 har vi forhåpentligvis vaksiner og medisiner mot alle pandemier. Jeg tror legemiddelindustrien i samarbeid med politikere verden over vil prioritere dette enda sterkere. Når det er sagt, så er ikke jeg innen dette fagfeltet, og forstår at det kan være komplisert å dekke alle smittekilder for pandemier. I 2030 er Øivind og jeg enda eldre, så da tror jeg vi bor i en leilighet i Cannes, som er en av våre drømmer. Så har vi sikkert en hytte på Hvaler, selvfølgelig.

Les også: – Jeg har aldri sagt at vi ikke kan bruke Viken som navn

Du melder om akutt skrivekløe, så jeg forstår at romanforfatteren har våknet til live. Det er tydeligvis ikke nok – i et langt leserbrev kommer politikeren på banen. Planene rundt ny infrastruktur i Fredrikstad går ikke på skinner?

– Min oppfatning er at infrastrukturplanene i Fredrikstad er utfordrende. Mye ligger også tilbake i tid, hvor politikerne kanskje ikke har vært nok frempå i forhold til politikere i andre områder av landet. Fortsatt synes jeg det er underlig at man ikke vektlegger den nordligste innkjøringen via Råde og riksveg 110 mer oppmerksomhet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være Amalie Skram og boken «Constance Ring».

Hva er ditt beste karantenetips?

– Senk skuldrene, sett pris på at man kan få mulighet til å hente seg inn både fysisk og mentalt, om man ikke er preget av sykdom. Fyll tida med ting som gir glede og inspirasjon, og ring til ensomme som trenger en god prat.

Hvem var din barndomshelt?

– Hmm, ja hvem var det tro? Frøken Detektiv kanskje.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jo, det er et enkelt svar: At jeg ikke liker å vaske huset, selv om det må til. Det er kjedelig, men veldig godt når jeg er ferdig. God trening er det jo også. Øivind hjelper til, og det setter jeg pris på, jeg trenger ikke spørre ham engang.

Hva savner du mest akkurat nå?

– Barna mine, selv om de er over 30 år begge to. Vi holder selvfølgelig kontakten, men jeg skulle gjerne hatt barna nærmere og samlet dem til søndagsmiddager.

Hvem ville du helst vært isolert med?

– Slik jeg er «isolert» i dag, med mannen min Øivind og hunden vår.

Les også: Dette er situasjonen på Sykehuset Østfold nå

Mer fra Dagsavisen