Seks år med regjeringen Solberg: Dette er de mest smertefulle kuttene

Regjeringen har advart om behovet for et stramt 2020-budsjett. Mandag får vi svaret.

Av Aslak Bodahl, FriFagbevegelse

Venstresiden og fagbevegelsen, anført av blant andre Fellesforbundets leder Jørn Eggum, har til stadighet kritisert regjeringen for å bruke «enhver anledning til å øke avgifter og kutte andre steder i statsbudsjettet på høsten og revidert budsjett på våren».

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har beskyldt regjeringen for milliardkutt i formuesskatten til Norges aller rikeste, kombinert med «grønne» avgiftsøkninger til folk flest, som for eksempel drosjesjåførene. Nå skal det legges fram et nytt statsbudsjett, og opposisjonen har begynt å rasle med sablene igjen. Årsaken er enkel: Det har allerede kommet lekkasjer om forestående kutt.

Innsparing skal styrke Nav

Denne uken kom nyheten om at regjeringen foreslår å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, men vil sette inn tiltak for å få dem raskere tilbake i jobb. Forslaget i budsjettet går ut på å redusere minsteytelsen fra 198.000 til 130.000 kroner. Endringen skal bare gjelde mottakere under 25 år.

Les også: AAP-kutt: – Viser hvor travelt regjeringen har det med å kutte hos de svakeste

Regjeringen foreslår videre å avvikle ung ufør-tillegget i AAP til alle nye mottakere. Dette gir en samlet innsparing på 119 millioner kroner i 2020. Pengene skal brukes til å styrke Navs oppfølging av unge mottakere av AAP. 117.000 personer mottar AAP i dag. Rundt 12.000 av dem er under 25 år. AAP er en ordning for folk som har fått arbeidsevnen redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Regjeringen tar ned ytelsene for å sette inn tiltak som raskere kan få ungdommene over i utdanning eller arbeid, ifølge arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Les også: Elin mistet AAP-en etter 13 år: – Jeg måtte velge mellom medisiner og mat

Kutt for arbeidsfolk

Flere saker fra regjeringen har de siste seks årene rammet arbeidsfolk. Her er noen av dem:

• Kutt i lønnsgarantiordningen og ledighetstrygden. Folk må vente lenger for å få dagpenger.

• Reduksjon i dagpengene, skatt på sluttvederlag og avkortning av trygdeytelser.

• Økt skatt for arbeidsreiser og kost og losji.

• Skjerpet skatt på arbeidsgivers dekning av merutgifter til kost og losji.

• Hyretillegget er beskattet og fagforeningsfradraget er svekket.

• Avgiftene i stortingsperioden 2013 til 2017 ble økt med netto nær fire milliarder kroner. Forbruksavgifter har økt med omlag 8,5 milliarder kroner.

• Skattlegging av fribilletter for bussjåfører kan gi ekstra skatt på mange tusen kroner hvis de velger å beholde frikortene til seg selv og familiemedlemmer.

• El-avgiften er økt fire ganger med 3,5 øre per kilowattime pluss moms. Det har gitt flere tusen kroner i økt avgift for vanlige arbeidere.

Henrik Asheim (H), leder av finanskomiteen på Stortinget, minner om at regjeringen har senket skatter og avgifter med 25 milliarder kroner og gitt en vanlig lønnsmottaker 6.000 kroner i skattelette, men medgir samtidig at de har vridd om på avgiftene. Det er blitt dyrere å forurense samtidig som arbeid lønner seg, ifølge Asheim. Regjeringen legger om fra et rødt til et grønt skattesystem og har derfor økt miljøskattene. Høyre-politikeren presiserer overfor FriFagbevegelse at regjeringen har senket selskapsskatten og skattene på lønnsnivået til hver enkelt.

Kommentar: Hege Ulstein: «Ja vel, statsminister. La oss komme oss videre»

Uføre og pensjonister

I neste års budsjett vil regjeringen fjerne tillegget for uføre som blir alderspensjonister, ved siden av forslaget om å fjerne et eget statstilskudd til pensjonister som forsørger ektefelle og barn.

Her er flere kuttene som har fått konsekvenser for uføre og pensjonister:

• Innstramming på kriteriene for arbeidsavklaringspenger (AAP). Det har skjøvet mer enn 3.000 personer over på sosialhjelp og utløst underskriftskampanjer og et stort Facebook-engasjement.

• En regelendring gjør at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør. Ifølge Nav rammes 2.030 personer av dette – rundt ti prosent av alle uføre som får barnetillegg.

• Flere uføre, og spesielt unge, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådte i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den var midlertidig og fanger kun opp dem som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.

• I 2017 kom det en innstramming fra Husbanken hvor man endret inntektsgrensen for bostøtte slik at flere fullt uføre falt utenfor ordningen. Siden 2011 er det 34.000 færre som mottar bostøtte.

• Feriepengene til arbeidsledige er fjernet helt og dagpengesatsene er redusert. Ledige uten arbeid i mer enn ett år er skjermet for dette, men vedtaket betyr et tap på rundt 30.000 kroner for hver enkelt.

Les også: Tallet på unge uføre har eksplodert. Ap skylder på regjeringen. Frp skylder på Nav

Usosiale kutt

Fagforbundet har tidligere laget en liste over kuttene som har rammet arbeidsledige, uføre og barn i lavinntektsfamilier. Regjeringen har systematisk tatt fra de fattige og gitt til de rike, mener forbundsleder Mette Nord.

Her er versting-lista som ble presentert i Fagbladet:

• Kutt i den økonomiske støtten til arbeidsledige

• Skatt på sluttavtaler ansatte inngår

• Reduksjon i barnetillegget til uføre

• Kutt i støtte til multihandikappede, uføre og kronisk syke

• Kutt i bilordningen for bevegelseshemmede

• Gjentatte realkutt i folketrygden

• Fjerningen av øremerkede kulturmidler til eldreomsorgen

• Økt makspris i barnehagen

• Redusert hjelp og informasjon om rettigheter for au-pairer

• Kutt i fri rettshjelp

• Innstramming i unges rett til startlån

Tilsvar med 12 saker

Høyres Stefan Heggelund hevder kritikken er unøyaktig og skjev. Han synes i stedet at LOs største forbund burde være fornøyd med en del av regjeringens velferdsøkninger.

Responsen fra Heggelund inneholdt følgende saker:

• En dobling av pleiepengeordningen for stønad til å pleie alvorlig syke barn

• Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent for personer med nedsatt funksjonsevne

• Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år

• Kortere ventetid i helsevesenet

• Gjeninnføring av støtte til PC fra folketrygden for elever med lese- og skrivevansker

• 64 konkrete tiltak for å bekjempe barnefattigdom

• Fortrinnsrett til nye stillinger for deltidsansatte

• Billigere barnehage for dem som trenger det

• Plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgstjenesten

• Ungdomsinnsats i Nav for å sikre arbeide, utdanning eller tiltak innen åtte uker

• Skaffe elever læreplass og styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv

• Tilskuddsordning som gir støtte til ferieopplevelser og fritidsaktiviteter for barn

(FriFagbevegelse)