Se stjerner igjen i «Stjernekamp»

Vi kunne dradd ut på byen og hørt på noe frijazz eller punkrock lørdag, men i etterdønningene etter siste ukers festivaleksesser, som i tillegg endte med noen svært fuktige kvelder (utvortes altså, for noen innvortes også), skal det bli godt å holde seg hjemme for en kvelds skyld. Dessuten er det altså Stjernekamp igjen. Allerede i sin åttende sesong, men tida går fort når man har det morsomt. Og det har man jo, noen ganger, med Stjernekamp.

Se også: Stjernekamp-vinner Ella Marie Hætta Isaksen: Joiken er et trumfkort ingen andre har

Stjernekamp har klart kunststykket å bli et godt likt program i brede kretser – og da tar jeg også med de kretsene som synes de har litt bedre musikksmak enn alle andre. Den ukentlige sjangerleken har en egen sjarm, selv om man av og til må vri seg i stolen av radbrekkingen av gamle favorittsanger. Det er likevel gjort med et by-på-seg-selv-holdning fra artistene som er verdt å ta vare på. Og av og til blir forutinntatt skepsis gjort til skamme av forbløffende overraskelser. Husker dere Tor Endresens versjon av James Browns «It’s A Man’s Man’s Man’s World»? Hvis ikke har dere nok aldri sett den i utgangspunktet.

Årets «Stjernekamp» har som vanlig en rekke yngre deltakere som bare er kjente for dem som følger godt med på talentshow som «Idol», «The Voice» og «Melodi Grand Prix». Andre er derimot svært godt etablert. Her er Åge Sten «Glam» Nilsen, Beate Lech, kjent fra både Folk & Røvere og Beady Belle, Kari Gjærum, stemmen fra den ene korrekka eter den andre, med 100 krediteringer på gamle album, folkesangeren Kim Rysstad, med det vi antar er den sterkeste stemmen i dette laget, og ikke minst Hanne Sørvaag, en stemme som alltid er god å høre igjen, en av landets fineste låtskrivere (noe hun ikke kommer til å få vist fram her), men også vinneren av «Skal vi danse» i 2012, og altså full av erfaring fra store TV-stevner.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Stjernekamp er hovedsakelig ordentlig framført musikk, sunget live, med et godt band, riktignok med pre-produserte bakgrunnsspor, som NRK har innrømmet før. Med den lettrørte Mona B. Riise og overstrømmende Thomas Felberg som dommere. Det er også artig å se store helter og mindre kulthelter komme inn som fagdommere og instruktører, alltid like respektfullt innstilt til det som må fortone seg som fusking i faget inne deres respektive sjangere.

Det må sies at åpningen på den nye sesongen ikke er den mest fristende: Stadionrock! Vi er jo vanligvis stemt for at alle former for musikk er like mye verdt, ingen sjangere er egentlig mindreverdige, men det kan være nødvendig å gjøre et unntak for stadionrock. Her blir det fort mange store fakter og ukritisk stemmebruk. Åge Sten Nilsen er på hjemmebane når han kommer med Queens «One Vision». Det blir gjenhør med låter av Scorpions, Kiss og Bon Jovi, og for noe av oss kan dette bli vel mye i lengden. Men Hanne Sørvaag skal synge Fleetwood Macs «Go Your Own Way», og det går det an å glede seg til.

Se også: Hanne Sørvaag: Tror jeg vil overraske noen

Igjen og igjen skal vi minne om at det hadde vært fint om NRK hadde tilgodesett landet med et TV-program der norske sangere og musikere gjør det de virkelig kan. Stjernekamp kan aldri erstatte dette savnet. Men inntil videre er dette det eneste vi har. Og det kunne vært litt verre.