50 norske kritikere har sendt oss sine lister over hva de mener er årets beste album. Ut fra disse kan Nye Takter for 32. gang kåre Kritikertoppen over de 40 beste albumene som kom ut i året som har gått. Se om ditt favorittalbum er på listen, og les mer om vinnerne og kåringen her: Årets beste album
Se hvem som lagde årets beste låt i 2019 her: Årets låt 2019: Hvem er «bad»? (+)
1. Nick Cave: Ghosteen
«Ghosteen» er gjennomgående det man kan kalle ambient musikk. Her er ikke harvingen og de taktfaste, stoiske og rullende skrikene av rytmer, gitarer og kontraster man er blitt vant til, men svale og mektige komposisjoner som skaper atmosfæriske bilder og store flytende tablåer av skjønnhet og dirrende uro.
Les anmeldelsen av «Ghosteen»: Nick Cave: Et rekviem for de døde
2. Lana Del Rey: Norman Fucking Rockwell
En stor popkunstner kom tilbake med sitt sjette. Det er som vanlig stappfullt av referanser til fortida, men likevel med en sterk egen identitet. Med den tilbakelente, nesten dekadent berusede California-følelsen, som rommer så mye entusiasme for uttrykket at det er lett å bli forført.
Les anmeldelsen av «Norman Fucking Rockwell» her: Lana Del Rey drømmer om California
Listen fortsetter under bildet.
Erlend Ropstad. Foto: Mode Steinkjer
3. Erlend Ropstad: Brenn siste brevet
Det låter høyt av Erlend Ropstad nå, med et formidabelt trykk i de fleste sporene. Albumet har flere monumentale rockelåter, men hver plateside slutter med en mer dempet vise. Få klarer å få fortellinger om den store kjærligheten til å skinne sterkere. Få kan få sanger til å høres mer ut som de står om liv eller død.
Les anmeldelsen av «Brenn siste brevet» her: Den rette Ropstad
4. Billie Eilish: When We Fall Asleep, Where Do We Go
Med sitt lekende lydbilde, står albumdebuten «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» som en opprørsk og frisk tilnærming til det moderne popmusikk-formatet. Billie Eilish lager suggererende og personlig pop, samtidig som hun er den sofistikerte og intelligente antitesen til sine hyperseksualiserte kvinnelige kollegaer.
Les anmeldelsen av «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» her: Billie Eilish: Kontrast til «porno»-popen
5. Jenny Hval: The Practice Of Love
Jenny Hval viderefører et kunstnerisk prosjekt som etter hvert har mange sidegrener, likevel med en klar kjerne. Albumet handler om de store sprangene, og de store nedslagene. Det fortoner seg som et dansbart teppe av elektroniske beats. Men like under overflaten finnes komplekse impulser av komposisjonsmessige elementer som nyanserer bildet.
Les anmeldelsen av «The Practice of Love» her: «The Practice Of Love»: Om havet, døden og kjærligheten
6. Purple Mountains: Purple Mountains
Ti år etter Silver Jews kom David Berman med et soloprosjekt fullt av personlig tristesse, dog med en god porsjon humor, og melodier som kunne reddet alt fra fortapelsen. Men «Purple Mountains» hadde bare vært ute i en måned da hovedpersonen tok sitt eget liv. Albumet hadde vært mer enn gripende nok uten de tragiske omstendighetene.
Disse ble kåret til årets beste album i 2018: Dette er årets beste plater
7. Weyes Blood: Titanic Rising
Natalie Laura Mering er blitt langt bedre kjent som Weyes Blood etter fire album. «Titanic Rising» er nostalgisk 70-talls folkpop, romantisk lengsel, vemod og eksistensiell pessimisme i skjønn forening. Vakkert å høre på, mer urovekkende tekstmessig, en alltid interessant kombinasjon.
Les også: Stormzy: Tungt, men høyt hevet hode
8. Vampire Weekend: Father of The Bride
Vampire Weekends første prosjekt på nesten seks år har en tydelig gjennomgående, suggererende puls. Her fusjoneres country med flamenco, progressiv elektronika/techno, med smarte selvironiske tekster om det personlige og det samfunnsrelaterte. Djevelen er i kontrastene, og det er gjerne de mest frustrerte tekstene som er de mest optimistiske og joviale i form og stil.
Les anmeldelsen av «Father Of The Bride»: Blodig tilbakekomst fra Vampire Weekend
9. Michael Kiwanuka: Kiwanuka
Michael Kiwanuka fortsetter å oppdatere soulhistorien i sitt eget bilde. I tillegg til beskrivelser av sosiale skyggesider har sangene en spirituell side som aspirerer til personlig oppløfting. Låtene flyter over i hverandre, og gjør «Kiwanuka» til en helhetlig opplevelse, med et slags historisk sus.
Les anmeldelsen av «Kiwanuka»: En ny souloppgang med Michael Kiwanuka og Raphael Saadiq
Les også: Michael Kiwanukas store stemme varmet Sentrum Scene
10. Karpe: SAS Plus/SAS Pussy
«Rap-hørespillet» til Karpe presenteres som et sammenhengende spor som varer en halv time. Dette må være progressiv hipp hop, slik de beveger seg med store skift i takt og tone, men med en sammenhengende, riktignok svevende, tanke bak. Likevel er dette fortsatt musikk det går an å hoppe opp og ned til.
Les anmeldelsen av «SAS Plus/SAS Pussy»: Og nå for noe helt annet fra Karpe
Les også: Karpe på Rockefeller – se bildene fra konserten
Lista fortsetter under bildet.
Karpe på Rockefeller. Foto: Mode Steinkjer
11. Angel Olsen: All Mirrors
Les Dagsavisens intervju med Angels Olsen: Angel Olsen: – Det er definitivt et «break up»-album
12. Sharon Van Etten: Remind Me Tomorrow
13. Signe Marie Rustad: When Words Flew Freely
Les også: I love Norwegian country
14. Jenny Lewis: On The Line
15. Fontaines DC: Dogrel
16. FKA Twigs: Magdalene
Listen fortsetter under bildet.
Fieh. Foto: Mode Steinkjer
17. Fieh: Cold Water Burning Skin
Les anmeldelsen: Ventetida er over for Fieh
18. Sigrid: Sucker Punch
Les anmeldelsen: 12 ganger gode vibber fra Sigrid
Konsertbragden: Storeslem for Sigrid på Øya
19. Solange: When I Get Home
20. Raphael Saadiq: Jimmy Lee
21. PNL: Deux Freres
22. Gard Nilssen Acoustic Unity: To Whom Who Buys A Record
Les også: Slag i slag med Gard Nilssen:
23. Delines: The Imperial
24. Deathprod: Occulting Disc
Les anmeldelsen: Deathprod: Det aller mørkeste
25.Big Thief: U.F.O.F
Listen fortsetter under bildet.
Slowthai. Foto: Mode Steinkjer
26. Slowthai: Nothing Great About Britain
Les også: Slowthais ablegøyete lørdagsgym gikk rett hjem på Øya
27. Tyler the Creator: Igor
28. James Blake: Assume Form
Les også: James Blake: Lyset i Blakes mørke
29. Son Volt: Union
Les også: Det beste bandet i USA
30. Neil Young & Crazy Horse: Colorado
Les også: Neil Young stormer fram som en gal hest
31. Rammstein: Rammstein
Les også: Til himmels med Rammstein
Les også: Rammstein på ramme alvor – tilbake etter ti år
32. Tyler Childers: Country Squire
33. Aldous Harding: Designer
Listen fortsetter under bildet.
Aurorad. Foto: Mode Steinkjer
34. Aurora: A Different kind Of Human – Part 2
Les Dagsavisens intervju med Aurora: Aurora: – Jeg er en maskin. En følsom maskin
Les også: Aurora og det store gode andrealbumet
35. Yola: Walk Through Fire
36. Fire! Orchestra: Arrival
37. Lars Vaular: Flere steder alltid
Les også: Lars Vaular med hjertet i hånda
38. Thom Yorke: Anima
39. Tool: Fear Inocculum
Les også: Tool: Tilbake etter 13 år med et beist av et album
40. Bruce Springsteen: Western Stars
Les også: Bruce Springsteens mest smektende sanger