Nyheter

Se lista over årets 40 beste album stemt fram av norske kritikere

Norske kritikere har talt. En veteran ligger øverst på Kritikertoppen over årets beste album. Se alle 40 albumene her.

50 norske kritikere har sendt oss sine lister over hva de mener er årets beste album. Ut fra disse kan Nye Takter for 32. gang kåre Kritikertoppen over de 40 beste albumene som kom ut i året som har gått. Se om ditt favorittalbum er på listen, og les mer om vinnerne og kåringen her: Årets beste album

Se hvem som lagde årets beste låt i 2019 her: Årets låt 2019: Hvem er «bad»? (+)

1. Nick Cave: Ghosteen

###

«Ghosteen» er gjennomgående det man kan kalle ambient musikk. Her er ikke harvingen og de taktfaste, stoiske og rullende skrikene av rytmer, gitarer og kontraster man er blitt vant til, men svale og mektige komposisjoner som skaper atmosfæriske bilder og store flytende tablåer av skjønnhet og dirrende uro.

Les anmeldelsen av «Ghosteen»: Nick Cave: Et rekviem for de døde

2. Lana Del Rey: Norman Fucking Rockwell

###

En stor popkunstner kom tilbake med sitt sjette. Det er som vanlig stappfullt av referanser til fortida, men likevel med en sterk egen identitet. Med den tilbakelente, nesten dekadent berusede California-følelsen, som rommer så mye entusiasme for uttrykket at det er lett å bli forført.

Les anmeldelsen av «Norman Fucking Rockwell» her: Lana Del Rey drømmer om California

Listen fortsetter under bildet.

Erlend Ropstad, Øyafestivalen, 2019

Erlend Ropstad. Foto: Mode Steinkjer

3. Erlend Ropstad: Brenn siste brevet

###

Det låter høyt av Erlend Ropstad nå, med et formidabelt trykk i de fleste sporene. Albumet har flere monumentale rockelåter, men hver plateside slutter med en mer dempet vise. Få klarer å få fortellinger om den store kjærligheten til å skinne sterkere. Få kan få sanger til å høres mer ut som de står om liv eller død.

Les anmeldelsen av «Brenn siste brevet» her: Den rette Ropstad

4. Billie Eilish: When We Fall Asleep, Where Do We Go

###

Med sitt lekende lydbilde, står albumdebuten «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» som en opprørsk og frisk tilnærming til det moderne popmusikk-formatet. Billie Eilish lager suggererende og personlig pop, samtidig som hun er den sofistikerte og intelligente antitesen til sine hyperseksualiserte kvinnelige kollegaer.

 Les anmeldelsen av «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» her: Billie Eilish: Kontrast til «porno»-popen

5. Jenny Hval: The Practice Of Love

###

Jenny Hval viderefører et kunstnerisk prosjekt som etter hvert har mange sidegrener, likevel med en klar kjerne. Albumet handler om de store sprangene, og de store nedslagene. Det fortoner seg som et dansbart teppe av elektroniske beats. Men like under overflaten finnes komplekse impulser av komposisjonsmessige elementer som nyanserer bildet.

Les anmeldelsen av «The Practice of Love» her: «The Practice Of Love»: Om havet, døden og kjærligheten

6. Purple Mountains: Purple Mountains

###

Ti år etter Silver Jews kom David Berman med et soloprosjekt fullt av personlig tristesse, dog med en god porsjon humor, og melodier som kunne reddet alt fra fortapelsen. Men «Purple Mountains» hadde bare vært ute i en måned da hovedpersonen tok sitt eget liv. Albumet hadde vært mer enn gripende nok uten de tragiske omstendighetene.

Disse ble kåret til årets beste album i 2018: Dette er årets beste plater

7. Weyes Blood: Titanic Rising

###

Natalie Laura Mering er blitt langt bedre kjent som Weyes Blood etter fire album. «Titanic Rising» er nostalgisk 70-talls folkpop, romantisk lengsel, vemod og eksistensiell pessimisme i skjønn forening. Vakkert å høre på, mer urovekkende tekstmessig, en alltid interessant kombinasjon.

Les også: Stormzy: Tungt, men høyt hevet hode

8. Vampire Weekend: Father of The Bride

###

Vampire Weekends første prosjekt på nesten seks år har en tydelig gjennomgående, suggererende puls. Her fusjoneres country med flamenco, progressiv elektronika/techno, med smarte selvironiske tekster om det personlige og det samfunnsrelaterte. Djevelen er i kontrastene, og det er gjerne de mest frustrerte tekstene som er de mest optimistiske og joviale i form og stil.

Les anmeldelsen av «Father Of The Bride»: Blodig tilbakekomst fra Vampire Weekend

9. Michael Kiwanuka: Kiwanuka

###

Michael Kiwanuka fortsetter å oppdatere soulhistorien i sitt eget bilde. I tillegg til beskrivelser av sosiale skyggesider har sangene en spirituell side som aspirerer til personlig oppløfting. Låtene flyter over i hverandre, og gjør «Kiwanuka» til en helhetlig opplevelse, med et slags historisk sus.

Les anmeldelsen av «Kiwanuka»: En ny souloppgang med Michael Kiwanuka og Raphael Saadiq

Les også: Michael Kiwanukas store stemme varmet Sentrum Scene

10. Karpe: SAS Plus/SAS Pussy

###

«Rap-hørespillet» til Karpe presenteres som et sammenhengende spor som varer en halv time. Dette må være progressiv hipp hop, slik de beveger seg med store skift i takt og tone, men med en sammenhengende, riktignok svevende, tanke bak. Likevel er dette fortsatt musikk det går an å hoppe opp og ned til.

Les anmeldelsen av «SAS Plus/SAS Pussy»: Og nå for noe helt annet fra Karpe

Les også: Karpe på Rockefeller – se bildene fra konserten

Lista fortsetter under bildet.

###

Karpe på Rockefeller. Foto: Mode Steinkjer

11. Angel Olsen: All Mirrors

Les Dagsavisens intervju med Angels Olsen: Angel Olsen: – Det er definitivt et «break up»-album

12. Sharon Van Etten: Remind Me Tomorrow

13. Signe Marie Rustad: When Words Flew Freely

Les også: I love Norwegian country

14. Jenny Lewis: On The Line

15. Fontaines DC: Dogrel

16. FKA Twigs: Magdalene

Listen fortsetter under bildet.

Fieh, Øyafestivalen 2019

Fieh. Foto: Mode Steinkjer

17. Fieh: Cold Water Burning Skin

Les anmeldelsen: Ventetida er over for Fieh

18. Sigrid: Sucker Punch

Les anmeldelsen: 12 ganger gode vibber fra Sigrid

Konsertbragden: Storeslem for Sigrid på Øya

19. Solange: When I Get Home

20. Raphael Saadiq: Jimmy Lee

21. PNL: Deux Freres

22. Gard Nilssen Acoustic Unity: To Whom Who Buys A Record

Les også: Slag i slag med Gard Nilssen

23. Delines: The Imperial

24. Deathprod: Occulting Disc 

Les anmeldelsen: Deathprod: Det aller mørkeste

25.Big Thief: U.F.O.F

Listen fortsetter under bildet.

Slowthai, Tyron Kaymone Frampton, Øyafestivalen

Slowthai. Foto: Mode Steinkjer

26. Slowthai: Nothing Great About Britain

Les også: Slowthais ablegøyete lørdagsgym gikk rett hjem på Øya

27. Tyler the Creator: Igor

28. James Blake: Assume Form

Les også: James Blake: Lyset i Blakes mørke

29. Son Volt: Union

Les også: Det beste bandet i USA

30. Neil Young & Crazy Horse: Colorado

Les også: Neil Young stormer fram som en gal hest

31. Rammstein: Rammstein

Les også: Til himmels med Rammstein

Les også: Rammstein på ramme alvor – tilbake etter ti år

32. Tyler Childers: Country Squire

33. Aldous Harding: Designer

Listen fortsetter under bildet.

Aurora Aksnes

Aurorad. Foto: Mode Steinkjer

34. Aurora: A Different kind Of Human – Part 2

Les Dagsavisens intervju med Aurora: Aurora: – Jeg er en maskin. En følsom maskin

Les også: Aurora og det store gode andrealbumet

35. Yola: Walk Through Fire

36. Fire! Orchestra: Arrival

37. Lars Vaular: Flere steder alltid

Les også: Lars Vaular med hjertet i hånda

38. Thom Yorke: Anima

39. Tool: Fear Inocculum

Les også: Tool: Tilbake etter 13 år med et beist av et album

40. Bruce Springsteen: Western Stars

Les også: Bruce Springsteens mest smektende sanger

Disse har stemt:

Kritikertoppen 2019 er satt sammen av individuelle lister fra: Arild R. Andersen (Aftenposten/Jazznytt), Jon Vidar Bergan (Musikknyheter), Martin Bjørnersen (Klassekampen), Eirik Blegeberg (Klassekampen), Sofie Braseth (Dagbladet), Kristina Bye (Adresseavisen), Tor Martin Bøe (VG), Peder Ebbesen (Aftenposten), Terje Eidsvåg (Adresseavisen), Ådne Evjen (Musikknyheter), Geir Flatøe (Stavanger Aftenblad), Robert Gjestad (Aftenposten), Leif Gjerstad (Leffes Lab), Ruben Gran (NRK), Olivar Grandø (Musikknyheter), Roald Hansen (Firdaposten), Jørgen Hegstad (NRK), Ida Madsen Hestman (Dagsavisen), Ole Jacob Hoel (Adresseavisen), Egon Holstad (iTromsø), Victor Josefsen (Deichmans Musikkblogg), Aslaug Olette Klausen (Klassekampen), Arvid Skancke-Knutsen (Klassekampen), Tord Litleskare (Gaffa), Ellen Lund (Gaffa), Espen Løkeland-Stai (Dagsavisen), Chris Monsen (Klassekampen), Charlotte Myrbråten (Klassekampen), Morten Ståle Nilsen (VG/iTromsø), Ørjan Nilsson (Bergensavisen), Helge Skog (iTromsø), Robin Olsen (Musikknyheter), Geir Rakvaag (Dagsavisen), Bernt Erik Pedersen (Dagsavisen), Espen Rusdal (Dagsavisen), Øyvind Rønning (Dagbladet), Charlotte Sissener (Musikknyheter), Tom Skjeklesæther (Klassekampen), Espen Nørvåg Slapgård (Metal Hammer), Ali Soufi-Grimsrud (NRK), Asbjørn Slettemark (Aftenposten), Tore Stavlund (Jazznytt), Mode Steinkjer (Dagsavisen), Eivind August Westad Stuen (Aftenposten), Katrine Sviland (Aftenposten), Kjetil Kopren Ullebø (Bergens Tidende), Øyvind Vågnes (Dag og Tid), Eskil Olaf Vestre (Gaffa), Erik Valebrokk (Mitt liv som Erik), Audun Vinger (Dagens Næringsliv/Jazznytt), Therese Wangberg (Musikknyheter), Ando Woltmann (Morgenbladet) og Olav Østrem (Klassekampen).

Mer fra Dagsavisen