Rødt-toppen Hannah (28) reduserte egen lønn med 100.000 kroner

Mens politikerkollegene fikk økt lønna si fra 763.000 i 2019 til 788.000 i 2020, har Rødt-sjefen Hannah Berg valgt å redusere sitt eget honorar betraktelig.

Av: Arne Børresen


Dermed har den 28 år gamle nykommeren i Fredrikstad-politikken effektuert løftet hun selv gikk ut med i Demokraten i juni i fjor: å kutte egen folkevalgt-lønn betydelig dersom hun skulle få en posisjon som frikjøpt politiker i Fredrikstad kommune.
 

Gir bort lønn til eget parti

– Etter valget ble det klart at Rødt ville få en 50 prosents stillingsressurs i kommunen med bakgrunn i den gode velgeroppslutningen. I vår bystyregruppe (som består av fire representanter journ. anm.) har vi blitt enige om at jeg skal fylle deltidsstillingen. Fordi partiet vårt er uten erfaring fra politisk virksomhet i formannskap og bystyre, mener vi det er mest hensiktsmessig at ett menneske – det vil si gruppelederen – bekler frikjøpt-stillingen. Da får vi best oversikt, forklarer Hannah Berg, som ved siden av å være halvtidspolitiker også jobber 50 prosent i helse- og velferdssektoren.

Etter at det forrige bystyret vedtok lønnsreglementet for politikerne som er valgt for perioden 2019-2023, får Hannah en bruttolønn på 394.000 kroner for året 2020. 

Til Demokraten i fjor sommer uttalte hun at 763.000 kroner (2019-nivået) var altfor høyt og at Rødt lokalt ville gjøre som Rødt sentralt: sette ned lønna til maks 580.000 for lokalpolitikere i kommune-Norge.

– Hvordan har du nedjustert din egen lønn i praksis?

– Jeg gjør dette ved å betale litt underkant av 5000 kroner måneden, det vil si nesten 60.000 netto og rundt 100.000 brutto i året, til partiet – altså en partiskatt som vi har vedtak om i Rødt. I tillegg til dette, bruker jeg en del av lønna mi på å kjøpe inn kontorrekvisita og utstyr som vi ellers trenger i lokallaget. Det kan være alt fra roll-ups til bruk i valgkamp og på møter, kopipapir, permer, og så videre, forklarer Berg.

– Ut fra en fulltidsstilling på 763.000, som ved årsskiftet ble til 788.000 kroner, så vil du si at valgløftet fra i fjor er holdt?

– Det kan jeg si med sikkerhet. Jeg kan vel også fastslå at vi har gjort dette med god margin, smiler Hannah mens «kalkulator-hodet» ruller for fullt.
 

«Hun vil score et politisk poeng»

Da Rødt og Hannah Berg for en tid tilbake utfordret bystyret til å tenke nytt om lokalpolitikernes lønnsutvikling, var støtten fra de andre partiene minimal. I KrF mener gruppelederen Lino Lubiana nå at Berg forsøker å gjøre lønns-saken til et politisk poeng overfor velgerne:

– Det er jo for å få flere velgere Rødt kjører fram denne saken. Hun vil score politisk, hevder Lubiana bestemt og understreker:

– Men også vi i KrF mener at politikernes lønninger ikke må ligge i et slags elitenivå. Det vil naturligvis oppleves som galt blant velgerne. Men vi sier også at skal du få flinke folk, så må du være villig til å betale. Å være politiker medfører mye ansvar, du skal lese hundrevis av sider på kort tid, du må orke å få kritikk i avisene og så videre, uttaler Lubiana.

– Jeg mener Hannah Berg prøver å score et politisk poeng overfor velgerne ved å si at hun går ned i lønn, hevder KrFs gruppeleder Lino Lubiana, som mener politikerne bør ha lønn på linje med andre «flinke folk som advokater, økonomer og leger».
Foto: Ida Drønen/Arkiv
– Jeg mener Hannah Berg prøver å score et politisk poeng overfor velgerne ved å si at hun går ned i lønn, hevder KrFs gruppeleder Lino Lubiana. Foto: Arkiv

– Men tror du ikke Berg har støtte i opinionen for sitt syn?

– Det ser jeg ikke bort fra. Det er mange som mener mye om politikerne og lønningene deres.

– Hvor mye skal en frikjøpt politiker i Fredrikstad tjene? Nå har dere nettopp gått opp 25.000 kroner året fra 763.000 til 788.000?

– Jeg mener vi skal ligge på nivå med andre flinke folk i samfunnet, som jurister, økonomer og leger. Vi bør – ut fra det store ansvaret vi har – ha noe mer enn en gjennomsnittslønn i landet.

– Flinke folk sier du; hva med renholderne, lastebilsjåførene og lærerne som tjener langt mindre – er ikke dette flinke folk også?

– Jo, bevares! Det var ikke sånn ment. Selv er jeg prest og tjener 601.000 kroner året. Folk i yrkesgrupper som ikke har 788.000 eller hva det er, blir jo ikke lei seg av å gå litt opp i lønn, bemerker Lubiana som mener veien å gå er å gi politikerne totalt sett mer frikjøp for å stimulere til demping av lønnsutviklingen.


Forsvarer sin lønn

Høyres gruppeleder Truls Velgaard –  i mange år direktør i Orkla og senere Mecom – mener også at 788.000 kroner året for en heltidspolitiker i Fredrikstad er en fornuftig lønnsfastsetting:

– Rollen som politiker er krevende. Du har mye ansvar og det er enormt mye å sette seg inn i. Skal en slik jobb være attraktiv for flest mulig mennesker, bør vi være på et lønnsnivå som i dag, mener H-gruppelederen.


Høyres gruppeleder og mangeårig bedriftsleder Truls Velgaard forsvarer politikernes lønnsutvikling som på bare få år har vokst fra 500.000 til nåværende 788.000 kroner året. Foto: Arkiv


– En arbeidstaker med for eksempel 400.000 i årslønn vil sakke voldsomt akterut når han/hun og politikeren med 800.000 i årslønn hver får tre prosents lønnsøkning?

– Nei, hvis vi snakker om en prosentvis lønnsforskjell – og det mener jeg vi må gjøre – så vil ikke gapet bli større hvis begge får for eksempel tre prosent i året. Hvis forskjellen er på for eksempel 20 prosent i dag, så vil det fortsatt være 20 prosents forskjell dersom man gir like prosentpåslag til hver av yrkesgruppene.


– Må se på kronene

Frp-toppen Bjørnar Laabak er ikke enig med Truls Velgaard:

– Jeg støtter ikke uten videre Rødt. De bedriver kommunisme, hvor alle arbeidstakerne skal ha lav lønn mens systemet –  folket på toppen av Staten – skal ha kjempelønn. Jeg tror likevel tida er inne for å vurdere en kronemessig økning av politikerlønningene istedet for prosentvis vekst. Vi må ikke ende opp i et eget sjikt for oss selv. Det betyr at vi må se på vårt eget godtgjørelse-reglement, forklarer Laabak.


– At vi etterhvert innfører kronetillegg i lønnsforhandlingene istedet for prosentvise påslag kan være en løsning. Det er absolutt ikke heldig at vi politikerne ender i en lønns-elite, påpeker Frps gruppeleder Bjørnar Laabak. Foto: Arkiv

Atle Ottesen, Aps gruppeleder, har som Høyre, KrF og Frp heller ikke støttet Rødts kamp for lavere politikerlønninger:  

– Nei; interpellasjonen fra Rødt kunne vi ikke slutte oss til siden det er det forrige bystyret som fastsetter lønna for det kommende bystyret. Så dette må i tilfelle tas opp og vurderes på nytt før neste periode inntreffer i 2023.

– 788.000 i årslønn i 2020 – er det en lønn du er fornøyd med?

– Jeg legger ikke skjul på at jeg har en god lønn. Men jeg må jo også forholde meg til det som forhandlingsutvalget i kommunen har kommet fram til. Det er jo de som forhandler, sier Ottesen.

– Hva mener du om Rødt som nå gir bort deler av politikerlønna?

– Det er jo en sak Rødt har valgt å kjøre fram, og det har jeg respekt for. Men jeg også gir bort litt til partiet. Jeg skriver for eksempel aldri reiseregninger om jeg er på landsmøte eller andre møter som krever transport.

 

– Folket misliker superlønninger

Selv synes Hannah Berg hun har det «veldig romslig» i sin økonomiske hverdag også etter den selvpålagte nedjusteringen. Hun hevder å ha et mer enn godt nok utkomme selv etter at både partiskatten og kontorkostnadene er gjort opp.

– Hvorfor gjør du dette når ingen av de andre politikerne vil følge deg?

– Jeg mener det er helt grunnleggende i samfunnet at politikerne ikke skal tjene uforholdsmessig mye mer enn hva som er gjennomsnittslønna for arbeidstakerne i Norge. Slik politikernes lønnsutvikling har vært de siste åra, er vi på god vei til å gjøre oss selv til en lønnselite. En halv million er blitt til 800.000 på kort tid og plutselig bikker vi også 900.000 kroner. Hvor mange mennesker i norsk arbeidsliv tjener 900.000 eller en million? Jo ​– det er under ti prosent! Når de folkevalgte drar fra folket på denne måten, forsvinner også respekten for oss politikere. Det skapes politikerforakt, tilliten blir kraftig svekket ​– og til slutt blir vi sett på som egoister. Vi bevilger oss selv liksom, resonnerer Hannah Berg alvorlig.

– Får du noen negative kommentarer og slengbemerkninger for ditt uortodokse grep?

– Nei, jeg har ikke opplevd dette så langt. Snarere har jeg underveis fått vite at både SV og Bymiljølista ønsker å gjøre noe med lønnsreglementet slik at den mye kritiserte lønnsutviklingen kan stanses. Alle ser jo at vi er i ferd med å ende i en klasse for oss sjøl hvis dette får fortsette. Folket misliker at politikerne bevilger seg superlønninger – det må vi gjøre noe med! sier den engasjerte Rødt-politikeren.