Rekordmange flyktninger gikk rett over i jobb eller utdanning i 2018

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk denne jobben, men jeg har lyst til å lære mer norsk og studere videre gjennom kveldskurs. Utdanningen min fra hjemlandet er ikke godkjent her, så i framtida vil jeg ta mer utdanning i Norge, forteller Saidalimu til Demokraten.

46-åringen kom til Norge sammen med ektemannen sin i 2015, som flyktning fra Øst-Turkestan vest i Kina. Året etter flyttet hun til Fredrikstad, og begynte på det obligatoriske introduksjonsprogrammet for nyankomne.

– Norsk var et helt nytt og vanskelig språk for meg, så i starten var det veldig utfordrende, minnes Saidalimu.

Familiesavn

I hjemlandet hadde hun jobbet 20 år i skoleverket, men mot slutten tok hun også utdanning innen hotellbransjen. Det var denne erfaringen som førte henne til arbeidsplassen hun har i dag.

– Jeg fortalte til kontaktpersonen min i Nav at jeg hadde jobbet ved ulike hoteller, blant annet som resepsjonssjef, forklarer Saidalimu.

Dermed fikk hun først praksisplass, og deretter fast fulltidsjobb ved Gamlebyen Hotell. 1. mai i fjor tok hun steget rett fra introduksjonsprogrammet til en arbeidshverdag hun stortrives i.

– Det er mange hyggelige folk som jobber her, og særlig hotellsjefen Marianne Hansen. Hun har hjulpet meg mye, og er et forbilde jeg har lært masse av.

– Nå har jeg det veldig fint, selv om jeg savner døtrene mine, barnebarnet mitt og moren min. Norge er bra og trygt, og jeg trives bra. Mannen min har også fått fast jobb, legger hun til.

ØNSKER VELKOMMEN: Det siste drøye året har Mayila Saidalimu jobbet som resepsjonist og stuepike ved Gamle-byen Hotell, den første faste fulltidsjobben hennes i Norge etter at hun kom til landet i 2015.

– På rett vei

I fjor gikk 57 prosent av deltakerne på introduksjonsprogrammet rett over i arbeid eller utdanning, en rekordhøy andel ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) statistikk, som går tilbake til 2010.

Dette er samtidig på nivå med gjennomsnittet i Østfold, mens landssnittet for 2018 var på 55 prosent, også dette de høyeste andelene de siste ti årene.

– Regjeringens strategi er tydelig på at arbeid og kunnskap er nøkkelen til integrering. Disse resultatene viser at vi er på rett vei. Det er viktig at flere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine, og ta i bruk de ressursene som hvert enkelt menneske har. Det er også avgjørende for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Han påpeker samtidig at resultatene varierer stort både mellom fylker og kommuner, og mellom kvinner og menn.

– Derfor er det viktig at vi fortsetter å stille krav, både til kommunene og den enkelte. Selv om både menn og kvinner gjør det bedre i år enn i fjor, ser vi faktisk at mennene trekker litt ifra. Derfor må vi følge opp integreringsstrategien og forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb, sier Sanner.

Forsiktig Nav-jubel

Også avdelingsleder for aktivitet og inkludering ved Nav Fredrikstad, Ullriche Gade, mener fjorårstallene er positive. Samtidig er hun forsiktig med å legge for mye i statistikken.

– Vi er fornøyde med høy måloppnåelse, selv om dette ikke er resultater på vellykket integrering eller økonomisk selvhjulpenhet. Måltallet kan beskrives mer som et øyeblikksbilde, og gir dermed lite svar på flyktningenes helhetlige situasjon, kommenterer hun overfor Demokraten.

Gade forteller videre at Nav-kontoret i Fredrikstad har jobbet systematisk med introduksjonsprogrammet for flyktninger i en årrekke, nettopp med mål om å lykkes med overgangen til jobb eller utdanning.

– Hver deltaker kartlegges raskt etter bosetting i Fredrikstad kommune, for å lage gode individuelle planer som tar utgangspunkt i hver enkelt person sin erfaring. Dette bygger introduksjonsprogrammet videre på.

– For personer som har en utdanning fra hjemlandet, bistår Nav med å få denne utdannelsen godkjent hos NOKUT. Noen av disse personene vil trenge noen fag fra høgskole eller universitet i Norge for å gå graden til å bli gyldig, og dette er noe Nav bistår med, sier hun.

FØLGER OPP: Avdelingsleder Ullriche Gade ved Nav Fredrikstad mener statistikken sier lite om flyktningenes helhetlige situasjon.

Ulike utfordringer

Likevel er det altså over 40 prosent av flyktningene som trenger mer tid for å få en arbeidsgiver eller studieplass.

– Dette kan skyldes at personer har bistandsbehov fra Nav i lengre tid enn de to-tre årene introduksjonsprogrammet varer. Noen personer har ikke nok språkkunnskaper eller for store helseutfordringer til at arbeid eller utdanning er realistisk i programperioden, og disse får videre helhetlig oppfølging i Nav. Noen forblir velferdsstatsavhengige, da Nav i samarbeid med personen ikke lykkes med målsetting om arbeid eller utdanning, forklarer Gade.

– Fredrikstad kommune og Nav klarer ikke integreringsarbeidet alene, og er avhengige av at hele samfunnet er villig til å gjøre en innsats. Overgangen til arbeid avhenger av arbeidsmarkedet i Fredrikstad og omegn, og om arbeidsgivere er villige til å ta inn personer som en periode kan være i behov av noe ekstra tid. Dette er særlig med tanke på språk, utdyper hun.

– Man må selv ta tak

Tilbake på Gamlebyen Hotell, forteller Mayila Saidalimu at hun er takknemlig for mulighetene hun har fått.

– I mange andre land får man ikke den samme muligheten til å begynne på skole med en gang. Men introduksjonsprogrammet er kort, og det er hardt å lære seg språket. Man må øve hver dag, fastslår hotellresepsjonisten.

Hun er klar på at hardt arbeid er oppskriften hvis man skal komme seg dit man vil.

– De aller fleste som kommer til Norge ønsker å jobbe, men man må selv ta tak for å skaffe seg en god framtid og bli selvstendig. Vi kommer hit til Norge og starter på null – da kan vi ikke si at vi ikke vil ha den og den jobben, fastslår hotellresepsjonisten.

– Jeg var lærer i 20 år, men da jeg kom hit startet jeg som renholdsarbeider. Man må begynne et sted, før man kan få den jobben man aller helst vil ha i framtida, avslutter hun.

---

Introduksjonsprogram

• * Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente, som har behov for grunnleggende kvalifisering, rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram.
• * Programmet er et opplæringstilbud som består av norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis, arbeidspraksis og andre tiltak som skal kvalifisere for arbeid eller utdanning.
• * Målet er at deltakerne skal gå over i arbeid eller utdanning på nivå videregående skole eller høyere, direkte etter avsluttet program.
• * Det klarte 55 prosent av deltakerne som avsluttet programmet i Norge i 2018.
• * I Fredrikstad klarte 57 prosent av deltakerne dette i fjor, det beste resultatet i kommunen de siste ti årene. Moss var best i Østfold, og satte ny rekord med 72 prosent rett over i jobb eller utdanning.
• * Programmet varer vanligvis i to år, men kan også utvides til tre. Noen deltakere avslutter mye tidligere.

---