Regjeringen vil beholde alle domstolene

Regjeringen vil opprettholde alle rettssteder i Norge, men slå sammen rettskretser, opplyser justisminister Monica Mæland (H).

– Vårt utgangspunkt er at vi trenger domstolene tilgjengelig for alle som trenger det, slik at de kan få prøvd sine saker innen rimelig tid, og slik at domstolene kan fatte riktige avgjørelser uansett hvor man bor i landet vårt, sa Mæland på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Justisdepartementet kommer isteden med et alternativ forslag. Forslaget går ut på en struktur der alle rettsstedene opprettholdes, og i praksis styrkes, mens rettskretsene, altså domstolenes geografiske virkeområde, blir slått sammen.

Mæland kaller det Sogn og Fjordane-modellen og refererer til at Sogn og Fjordane tingrett ble etablert da Sogn tingrett og Fjordane tingrett slo seg sammen 1. juli 2017.

De to tingrettenes rettssteder ble opprettholdt etter sammenslåingen. Tingretten har bemannede rettssteder i Førde og Sogndal, og et ubemannet på Nordfjordeid.

– Skuffet

Forslaget fra regjeringen innebærer et kutt fra 60 til 22 rettskretser, og nærmere to av tre sorenskrivere kan bli fjernet. Det skuffer Lokalsamfunnsforeningen, som reagerer sterkt på forslaget, skriver Nationen.

– Det kommer til å forsterke den sentraliseringa som vi ser innenfor veldig mange institusjoner nå, sier styreleder Ole Gustav Narud i lokalsamfunnsforeningen.

Også Senterpartiet reagerer kraftig på regjeringens forslag.

– Jeg er sjokkert over at de går så langt, jeg trodde ikke de ville gå for en så stor sentralisering igjen. Det er et stort tap at regjeringa støtter forslaget til Domstolskommisjonen, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl, som sitter i Stortingets justiskomité.

Svarer på utfordringene til domstolene

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) gleder seg på sin side over forslaget til ny domstolstruktur.

For oss har rettssikkerheten til innbyggerne alltid vært det viktigste. Vi skal ha domstoler som er tilgjengelig for alle, uansett hvor man bor, sier hun.

Hun mener at endringen vil bedre rettssikkerheten og saksbehandlingstiden.

– Rapporten til Domstolkommisjonen viste at det er stor forskjell på tingrettene i landet. Noen tingretter er overbelastet, mens andre står tomme. Forslaget om å endre rettskretsene gjør at tingrettene i større grad kan fordele saker etter kapasitet. Dette svarer på utfordringene domstolene selv har beskrevet, samtidig som alle tinghusene består, sier hun.

Ville kutte 38 tingretter

Den regjeringsoppnevnte Domstolkommisjonen foreslo i høst å redusere antall tingretter fra 60 til 22 ved å gjennomføre en rekke sammenslåinger.

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter ble derfor foreslått slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.