Nyheter

Psykologens koronaråd til foreldre: – Spør, spør, spør.

Mandag skal de yngste barna tilbake på skolen, mens alle fra 5. klasse og oppover ennå ikke vet når det blir deres tur. Åpenhet og ærlighet er viktig for å hjelpe barna takle usikkerheten, sier psykologer.

Mandag åpner skolen igjen for elever fra 1. til 4. trinn, forrige uke åpnet barnehagene. Men det fortsatt ikke sikkert når de eldste elevene får begynne på skolen igjen. Kunnskapsminister Guri Melby (V) sa forrige uke at de ønsker at alle skal få komme tilbake på skolen før sommeren.

Uvissheten om når hverdagen kommer tilbake kan være vanskelig. Psykologer Dagsavisen har snakket med har flere råd og tips til hvordan foreldre og voksne bør snakke med barn om den uvante og usikre situasjonen vi nå står i. 

Les også: Fredrikstad-klubber åpner for fotballtrening i yngre årskull (+)

Mestring og hvordan holde ut

Psykolog Trond Mjaaland har sammen med barnelege Bård Fossli Jensen skrevet et innlegg i Dagsavisen om hvordan vi kan snakke med barn om koronapandemien. Han sier det aller viktigste rådet er å på forhånd tenke gjennom hva man ønsker barnet skal tenke, føle eller gjøre etter samtalen.

– Du må tenke over hva barnet skal sitte igjen med etterpå. La oss si at ønsket er at barnet skal roe seg litt ned. Vet du det på forhånd, er det lettere å velge hvordan du snakker. Du må være litt strategisk og planlegge samtalen litt, sier Mjaaland til Dagsavisen.

Mens de eldre barna fortsatt venter på beskjed om når de kan vende tilbake til skolebenken, sier Mjaaland det er lurt å spørre dem hva de tenker om situasjonen, heller enn å tippe. Til foreldre som lurer på hva de skal si om når fritidsaktiviteter som fotball, håndball eller turn igjen kan starte, er rådet også klart.

– Alt vi sier må være sant, men vi trenger ikke si alt som er sant. Hvis det er noe vi ikke vet, så må vi si det. Hvis vi sier noe som er halvsant eller en direkte løgn, vil det før eller senere bli oppdaget, og da svekker vi tilliten barna har til oss, sier Mjaaland.

– Vi må tenke over hva barna får med seg, og hvor de er intellektuelt og følelsesmessig. Overraskende små barn er i stand til å forholde seg helt fint til at vi ikke vet. Sier vi at vi ikke vet ennå, så ligger det i det at vi kommer til å vite det en gang, fortsetter han.

Les også: – Barn kan ikke klare å holde avstand når de er i leken (+)

Usikker situasjon

Mjaaland sier at hvis barn spør om når de for eksempel kan spille fotball igjen, og forelderen svarer de ikke vet, kan det være lurt å følge opp med et spørsmål om hva barnet tenker om det. Et eksempel er å si «jeg skulle ønske jeg visste når det det starter. Hvordan er det å vente?», foreslår Mjaaland. Ikke bare blir det klart hva barnet faktisk tenker, men slike spørsmål skaper også ofte mulighet til å vise empati og omtanke, fortsetter han.

– Spør, spør, spør, og slutt å anta, sier Mjaaland, som i tillegg til å være psykolog har doktorgrad i medisinsk kommunikasjon. 

– Mye av dette handler om å hjelpe barna håndtere usikkerhet. Noe vi ikke kan se med det blotte øyet styrer dette, så det er per definisjon usikkert. Derfor er det så utrolig viktig å være åpen og ærlig på hva man ikke vet og at ting kan endre seg, og spørre barna hva de tenker om det. Da kan vi svare så presist som mulig, fortsetter han.

Les også: – Dette er å engasjere seg i egen læring, og det er jo det vi vil ha (+)

Ærlighet trengs

Psykolog Elisabeth Backe-Hansen sier at hvis barn lurer på noe, råder hun voksne til å være var på hva barna spør om, og gjerne spørre dem hva de tenker på før man svarer.

– Gi så gode og konkrete svar som mulig, særlig til de minste barna, sier Backe-Hansen.

Hun har særlig forsket på barnevern, men også generell barneforskning. Nå er hun pensjonert, men er fortsatt tilknyttet Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Til dem som savner fritidsaktiviteter, kan foreldre si at det er klart det er kjedelig å vente, fortsetter hun, og legger til:

– De kan si at vi må vente til de som har greie på det sier det er trygt. Vi vet ikke hvor lang tid det tar, men de vil slippe opp så fort det går.

Hvis foreldre svarer «snart» når barna spør om neste håndballtrening, kan det være risikabelt, sier Backe-Hansen.

– Da spør barn fort om hva som er snart. Hvis foreldrene for eksempel sier neste uke, kan barna da si «det ble ikke sånn», hvis det viser seg å ikke stemme. Foreldre kan si at de håper det blir snart og at de gleder seg til barna igjen kan være med på fritidsaktivitetene sine. Man kan også være sammen om å synes at det er teit at de ikke får drevet med dem, fortsetter hun.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Snakke forskjellig

Backe-Hansen anbefaler å ta utgangspunkt i barnas alder, og for eksempel dele dem inn i tre grupper. I den første er de yngste barna, til og med førskolealder. I den andre er barn som er under 11 år, mens den tredje gruppa består av eldre barn på barneskolen og oppover. De to yngste gruppene vil nå være opptatt av om det er trygt å være på skolen eller i barnehagen, mens de eldste fortsatt må vente.

Det er litt forskjellig hvordan voksne bør snakke med de ulike aldersgruppene. Det er generelt mye enklere å si til eldre barn at man rett og slett ikke vet noe, sier hun.

– I bunn og grunn handler dette om tillit. Hvis voksne som barn og unge har tillit til sier vi må stole på at myndighetene vurderer rett og slipper opp så fort det går, heller enn å ta det litt etter litt, skjønner barna det, fortsetter Backe-Hansen.

Bergen 20200420. 
 Barna løper under sperrebåndene mot inngangen til Årstad Brannstasjon barnehage etter  gjenåpningen mandag morgen. De ulike  gruppene med barn skal ha faste plasser  som er avsperret når de er ute og leker.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Denne uka åpnet barnehager over hele landet dørene for første gang siden 12. mars. Her fra Årstad Brannstasjon Barnehage i Bergen. Foto: Marit Hommedal/NTB scanpix

Også Trond Mjaaland sier barnas alder, i tillegg til det bestemte barnet, avgjør hvordan man bør snakke med dem om situasjonen. De minste barna skjønner først og fremst helt konkrete ting, så da gjelder det å bruke konkrete eksempler. Men barn fra 12-13 år og oppover har evnen til å forholde seg mer til konsepter og teorier, forklarer han, og trekker fram to ulike framgangsmåter:

– De minste barna kan bli fortalt at «Når vi vasker hendene etter trening gjør vi det riktig når vi kjenner såpen gli glatt rundt hele hånden og mellom fingrene». For de eldre barna kan man for eksempel si «helt vanlig såpe tar kverken på viruset ved å løse opp fettstoffene i viruset så det faller fra hverandre».

Les også: Koronakrisen rammer unge hardest: – Det må opprettes flere studieplasser til høsten

Hold deg oppdatert: Følg Demokraten på Facebook

Mer fra Dagsavisen