Pensjonistene står igjen uten økt kjøpekraft

Dette hadde pensjonistene fått ved en likhetsmodell.

Av Aslak Bodahl, FriFagbevegelse

Pensjonistforbundets Jan Davidsen er skuffet over at det er femte året på rad at pensjonistene står igjen uten økt kjøpekraft. Han karakteriserer pensjonsoppgjøret som en skandale.

Bakgrunnen er at Stortinget har bestemt at pensjonene skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten i samfunnet. Hva innebærer det? Og hvor mye hadde pensjonistene fått med en likhetsmodell?

LESTE DU DENNE? «Pensjonistene må med, minstepensjon på 13.000 kroner holder ikke!»

«Hvorfor skal vi få mindre?» sto det på en av plakatene til demonstrantene utenfor Stortinget torsdag. Kravet fra Davidsen & co. er å få tilbake forhandlingsretten på løpende pensjoner fra folketrygden, at pensjonistene må få en inntektsvekst om lag på linje med lønnsmottakere, og at resultatet av trygdeoppgjøret må godkjennes av Stortinget. Pensjonistene er lei av å tape inntekt.

Slik kunne det ha sett ut

Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio viser FriFagbevegelse hvor mye mer pensjonister med en alderspensjon på henholdsvis 200.000 kroner, 250.000 kroner og 300.000 kroner ville ha fått hvis inntektsveksten hadde fulgt resultatet på 3,2 prosent i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO:

• En pensjon på 300.000 kroner får en økning på 3,2 prosent, eller 9.600 kroner, til 309.600 kroner

• En pensjon på 250.000 kroner får en økning på 3,2 prosent, eller 8.000 kroner, til 258.000 kroner

• En pensjon på 200.000 kroner får en økning på 3,2 prosent, eller 6.400 kroner, til 206.400 kroner

Pensjonistene har imidlertid sakket etter. Årsaken er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng. Det betyr følgende hvis alderspensjonen er 300.000, 250.000 eller 200.000:

• 300.000: Det trekkes 0,75 prosentpoeng fra 309.600 kroner, det vil si 2.322 kroner. Den nye pensjonen blir da 307.278 kroner. Dette innebærer at pensjonen øker med 2,4 prosent.

• 250.000: Det trekkes 0,75 prosentpoeng fra 258.000 kroner, det vil si 1.935 kroner. Den nye pensjonen blir da 256.065 kroner. Dette innebærer at pensjonen øker med 2,4 prosent.

• 200.000: Det trekkes 0,75 prosentpoeng fra 206.400 kroner, det vil si 1.548 kroner. Den nye pensjonen blir da 204.852 kroner. Dette innebærer at pensjonen øker med 2,4 prosent.

LES OGSÅ: Rødt vil kjempe for lavere politikerlønn

Alderspensjonene har reelt sett gått ned

– Hva betyr det egentlig at pensjonistene blir underregulert med 0,75 prosentpoeng?

– Stortingets intensjon var at pensjonene skulle reguleres med halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten. Regjeringen og Stortinget tenkte i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen at pensjonistene skulle ha halvparten av den reallønnsveksten som lønnstakerne har, sier sjeføkonomen.

– For at dette skal skje, må derimot reallønnsveksten være 1,5 prosent. Det har den ikke vært de siste seks årene. Og de siste fire årene har reallønnsveksten vært så lav at alderspensjonene reelt sett har gått ned når vi tar hensyn til prisstigningen. Hadde vi regulert alderspensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, slik Stortinget mente, ville pensjonen hatt en langt bedre utvikling de siste årene. Under denne regjeringen ville en gjennomsnittlig alderspensjonist i folketrygden hatt en pensjon som hadde vært 8.200 kroner høyere i dag, sier han.

LES OGSÅ: Hevder seg tvunget til å si opp (Demokraten+)

– Stortinget gjorde et valg

– Pensjonene øker hvert år, men den øker mindre enn lønningene. Hvor mye mindre?

– Lønningene øker med lønnsveksten. Pensjonene økes noe lavere. Først økes de med lønnsveksten, så trekkes det fra et beløp tilsvarende 0,75 prosentpoeng av dette nye høyere beløpet, sier Unios sjeføkonom.

– Hvorfor må dagens pensjonister ta til takke med lavere tillegg enn arbeidstakerne?

– Stortinget gjorde et valg i forbindelse med pensjonsreformen. Den nye folketrygden er dimensjonert slik at den for de fleste er litt bedre enn den gamle (gitt at folk jobber lenge for å kompensere for levealdersjusteringen). Stortinget vedtok derfor å regulere de løpende alderspensjonene noe lavere enn lønnsveksten. Dette skulle også være pensjonistenes bidrag til den samlede innstramningen i folketrygden, summen av levealdersjustering og underregulering, påpeker Orskaug.

LES OGSÅ: Skrinlegg dobbeltsporløsningen som nå utredes i søndre Østfold

Ønsker direkte regulering

– Unio har i mange år kritisert dagens måte å underregulere pensjonene på. Hvilken modell mener dere er bedre?

– Vi ønsker, noe som opposisjonen på Stortinget også har sluttet opp om de siste årene, at reguleringen skal skje med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst direkte slik at man unngår de sterkt uheldige utslagene av dagens regime. Stortinget kunne innenfor de samme rammene ha valgt en bedre regulering, men da ville alderspensjonen i folketrygden i utgangspunktet startet på et lavere nivå. Unio har tatt til etterretning at Stortinget vedtok både levealdersjustering og underregulering, sier sjeføkonomen.

– I regjeringen Solbergs tid har regjeringen spart 7,5 milliarder kroner på at underreguleringen skjer med «fratrekk av 0,75 prosentpoeng» framfor det som var Stortingets intensjon, gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Hadde vi hatt regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, antar jeg at vi ikke hadde hatt noen protester mot reguleringen. Vi hadde tross alt underregulering av alderspensjonene i hele perioden fra 1967 til 2004, poengterer Orskaug.

Følg Demokraten på Facebook!