Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

Etter få dager i jordbæråkeren på Hadeland ga vennegjengen fra Polen opp og reiste hjem. Verken lønna eller arbeidsforholdene var som forventet. – Jeg skal aldri mer hente ungdommer fra Polen, svarer jordbærbonden.

AV: Torgny Hasås, Jøran Grønstad/LO Media

Sammen med fire venner reiste Paulina Fima fra Krakow til Hadeland for å plukke jordbær hos bonden Geir Hæhre på Jevnaker. Jobben fant Fima på Facebook der annonsen lokket med lett arbeid åtte timer om dagen. Planen var å jobbe fire uker i Norge i sommer og tjene opp mot 25.000 kroner brutto.

Men etter tre dager i jordbæråkeren ga de fem polske ungdommene opp. De mener lønna de fikk var under halvparten av hva de ble lovet.

Les også: – I praksis vil det si at bydelene tilbyr gratis arbeidskraft i sommersesongen (+) 

Timelønn ned mot 50 kroner

I kontrakten hos jordbærbonden står det at minstelønnssatsen er 123,15 kroner i timen. Men Pauline Fima opplyser at plukkingen i realiteten skjer på akkord og at de får betalt for hver kilo de plukker. Mellom 12–14 kroner per kilo blir plukkerne tilbudt. For å klare minstelønna, må en plukke minst ti kilo i timen.

– Det er ingen som klarer å plukke tolv kilo i timen ti timer om dagen hver dag, sier Fima.

De polske ungdommene mener timelønna i realiteten kunne være ned mot 50 kroner timen – under halvparten av den allmenngjorte minstesatsen.

Fima legger til at det var store muligheter for at hun ble snytt på den allerede lave akkorden.

– Når jeg hadde fylt kurvene mine og leverte dem ble kurvene veid, men det var bare de som tok imot bærene som så vekta på bærene jeg leverte, forteller hun.

I tillegg til den lave timelønna, har ungdommene flere dårlige opplevelser fra oppholdet på Hadeland.

– Det jeg reagerer mest på ved forholdene var den brutale tonen. Det var mye kjefting og skjelling, forteller Fima til Magasinet for Fagorganiserte.

Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet har vært på en samarbeidskontroll på gården. Deres konklusjon er ennå ikke klar. Barnevernet har også vært på besøk. Les mer om dette lenger nede i saken.

Les også: Koronapandemien har begrenset LOs sommerpatrulje

Bonden mener han betaler minstelønn

Jordbærbonden Geir Hæhre avviser påstandene. Hæhre har 150 mål med jordbær, og har ansatt opp mot 100 plukkere i jordbærsesongen. Nå på tampen av sesongen er det 27 plukkere i aksjon.

– Vi justerer timelønna etter hvor mye de plukker, men ingen tjener mindre enn 123 kroner i timen, sier jordbærbonden Geir Hæhre til Magasinet for fagorganiserte.

Bonden forklarer at det har vært mye problemer med polske ungdommer som kommer til Norge for å plukke bær.

– De stiller ikke opp, stikker til skogs og gjemmer seg i stedet for å jobbe. Disse var totalt uegnet til å plukke jordbær. De som ikke jobber, får heller ikke lønn, sier han.

Hæhre avviser at plukkerne ikke får vite hvor mange kilo bær de hadde plukket.

– Det står rett foran nesa deres, og det er en sekretær som noterer ned vekta, forklarer han.

FriFagbevegelse har snakket med andre jordbærprodusenter som mener 12 kilo i timen er et greit snitt for hva en plukker bør levere i timen.

– Men dette varierer enormt alt etter været og stykket det plukkes på. Det er årsaken til at jeg ikke har akkordlønn, men fast timelønn til mine plukkere, opplyser Per Isingrud som er Norges største jordbærprodusent.

Les også: Slik får Guro (16) og andre ungdommer jobb gjennom kommune-tiltak (+) 

Må betale, får ingen diett

Kontrakten som Paulina Fima og de andre polske ungdommene undertegnet gir seg ut for å være en standard arbeidsavtale med både norsk og polsk tekst. Det står skrevet at arbeidsforholdet er regulert av Fellesforbundets tariffavtale for landbruk.

Slik er akkordarbeidet beskrevet i kontrakten: Under andreopplysninger i kontrakten er det ført på: «Must produsere 12 kg. For 1 houre. Not use phone when jou pick strawberry..», og med hånd er det tilføyd «12-14 kroner pr. kg + FP» Fp står for feriepenger. Foto: Torgny Hasås
Foto: Torgny Hasås

Slik er akkordarbeidet beskrevet i kontrakten: Under andreopplysninger i kontrakten er det ført på: «Must produsere 12 kg. For 1 houre. Not use phone when jou pick strawberry..», og med hånd er det tilføyd «12-14 kroner pr. kg + FP» Fp står for feriepenger. Foto: Torgny Hasås

Under punktet Godtgjørelse/ diett står det skrevet: «Harestua: 70 per døgn». De polske ungdommene ble svært overrasket da det viste seg at dette ikke var diett eller godtgjørelse som de skulle få utbetalt, men at det var døgnprisen de måtte betale for å få en madrass å sove på på Viubråten – en nedlagt campingplass på Harestua.

Under andre opplysninger i kontrakten er det ført på: «Must produsere 12 kg. For 1 houre. Not use phone when jou pick strawberry..», og med hånd er det tilføyd «12-14 kroner pr. kg + FP»

I kontrakten står det at arbeidstida er 48 timer i uka, og 8 timer per dag. Da ungdommene kom, viste det seg at arbeidsdagene var over ti timer. Klokka halv fem om morgenen kom bussen og hentet dem, og kjørte en halv time før de kunne starte arbeidet.

Les også: Klar tale fra dei unge: Sjå oss!

Tariffstridig og lovstridig

Forbundssekretær Knut Øygard i Fellesforbundet mener kontrakten er ulovlig.

– Hvis du inngår en avtale som gjør at jordbærplukkerne får utbetalt mindre enn minstelønna, så er det både tariffstridig og lovstridig, sier Øygard til Magasinet for fagorganiserte.

Han har fått sett kontrakten Hæhre bruker for sesongarbeidere.

– Det framstår som kriminelt når bonden ikke engang er villig til å betale de lave satsene i landbruket, sier Øygard.

For Fellesforbundet er det en prioritert målsetting ved årets tariffoppgjør å få opp satsene for minstelønn i landbruket.

I fjor sommer ble det avslørt en lignende sak blant polske jordbærplukkere på i jordbærbygda Fresvik i Sogn. Da ble eieren av bemanningsselskapet som skaffet plukkere til bøndene i bygda siktet for menneskehandel, også der var det snakk om at de polske plukkerne ble tilbudt dårlig akkordarbeid i stedet for timelønn.

Ungdommene har engasjert advokat

Gracja Skallerud er advokat for Fima og fem andre som sluttet på grunn av forholdene på gården til Geir Hæhre.

– Dette er unge mennesker uten noen særlig arbeidserfaring. De har brukt sine sparemidler for å komme til Norge. I kontrakten står det at de får utbetalinger først ved avslutning av arbeidsforholdet. Etter ankomst viser det seg at arbeidsforholdene er noe helt annet enn det de ble opplyst om. Jordbærplukkerne, inkludert mindreårige, jobber lange dager inntil 14 timer, det føres ikke timelister og deres inntjening er basert på akkord uten at jordbærplukkerne selv får innsyn i eller oversikt over det den enkelte har samlet opp, sier Skallerud til Magasinet.

INNKVARTERING: Ungdommene ble innkvartert på en nedlagt campingplass på Harestua. Foto: Torgny Hasås
Foto: Torgny Hasås

Ungdommene ble innkvartert på en nedlagt campingplass på Harestua. Foto: Torgny Hasås

Hæhre avviser at noen arbeider 14 timer lange arbeidsdager i åkeren hans.

– Jordbærsesongen er dårlig i år, da er det ingen som jobber lange dager, opplyser han.

Bonden mener også at det er feil at det ikke føres lister eller oversikt for arbeiderne og viser til at en sekretær noterer ned alt arbeiderne leverer og at dette er tilgjengelig for dem som plukker.

Bonden frustrert over arbeidsinnsatsen

Ungdommene som har tatt kontakt med advokat Gracja Skallerud beregnet at de ville tjent maksimalt 50 kr i timen de dagene det var nok bær, altså under halvparten av det som er minstelønn på 123,15 kroner per time dersom de ville fått sine utbetalinger. Det eneste som var fast ved deres inntekt var daglig lønnstrekk på 70 kr for boforhold på stedet.

– Ettersom det er flere som ikke holder ut til oppgjørstidspunktet reiser de hjem fattigere enn da de kom, om de får hjelp til å reise.

Skallerud har selv hentet de som kontaktet henne da de fryktet at de ikke får lov til å forlate stedet og for at de blir etterlyst av bondens folk.

De skal også ha blitt truet med bøter om de ikke samarbeidet med sine overordnede.

Les også: Mange ansatte får ikke feriepengene sine som lovet: – Dette er folk som føler seg sist i rekka

– Dette er helt ukjent for meg, sier Hæhre.

Men jordbærbonden legger ikke skjul på at frustrasjonen over de polske ungdommene var stor.

– Mange av de eldre arbeiderne som jobba i åkeren var sinte på ungdommene som stakk og gjemte seg og ikke stilte på jobb i det hele tatt, forteller han.

ID-kortene ble samlet inn

Skalleruds klienter opplyste at alle jordbærplukkerne måtte gi fra seg ID-kortene sine da de ankom arbeidsstedet uten å vite når de ville få det igjen. ID-kortet er deres reisedokument. Uten dette kortet kan de ikke reise tilbake til Polen.

– Selv om de få jeg bisto fikk beskyttelse og trygg reise hjem, ble de tydelig traumatisert av arbeidsforholdene de har møtt her i Norge. De ble avhørt av politiet før de forlot Norge, avslutter Skallerud.

Hæhre er oppgitt over påstanden av at ungdommene skal ha blitt traumatisert av arbeidsforholdene på gården hans.

– Hva skal jeg si til det? Disse var totalt uegnet til å jobbe, sier han.

Bonden bekrefter at de ID-kortene ble samlet inn.

– Det stemmer at vi samlet inn ID-kortene og kopierte dem slik at vi hadde opplysningene vi trengte til registreringen hos Skatteetaten. Kortene ble levert tilbake samme dag, forklarer Hæhre.

Fima påstår at de ikke fikk tilbake kortene før etter fire dager. Da måtte de be om å få dem.

Samarbeidskontroll på gården

Onsdag 8. juli var politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet på en samarbeidskontroll på gården til Hæhre.

Politioverbetjent Heidi Fuglehaug fra Gran lensmannskontor sier at rapporten fra tilsynet først vil bli klar i september.

Hæhre bekrefter at det har vært et samordnet tilsyn på gården, men han vet ikke om de har funnet noe kritikkverdig ved driften. Han har heller ikke fått noen rapport.

Barnevernet skal også ha vært på besøk på gården til Hæhre i forbindelse med mindreårige i arbeid.

– Det stemmer at de kom en fra barnevernet i slutten av juni. Men jeg aner ikke hva det gjaldt eller hvorfor de kom. Jeg bare sto der som et spørsmålstegn, sier Hæhre.

Jordbærbonden understreker at han aldri mer skal hente ungdommer fra Polen til å jobbe i jordbæråkeren.

– De er ikke interessert i å jobbe. Dette er et økende problem. Det hører jeg flere andre produsenter også si.

Varslet a-krim

Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo fikk informasjon fra Frelsesarmeens migrasjonssenter om svært dårlige forhold for polske sesongarbeidere hos en jorbærbonde på Hadeland.

– Beskrivelsen av forholdene var såpass ille at det lignet på tvangsarbeid. Jeg meldte saken til Akrim-senteret i Viken som forsto alvoret og gjorde eit tilsyn der flere etatar deltok forklarer Mamen.

Han mener at situasjonen for jordbærplukkerne ligner på tvangsarbeid på grunn av arbeidsfolka blei grovt utnytta og fratatt ID. I tillegg fikk han opplysninger om straff og bøter for de som ikke nådde akkorden.

Les også: Har gjennomført 21 tilsyn i landbruket

Allmenngjort lønn for landbruket: 

Minstelønn per time (fra 1. juni 2019) for arbeidstakere som utfører arbeid innen jordbruk og gartneri skal minst ha en lønn per time på:

Ferie- og innhøstingshjelp

• Arbeidstakere under 18 år: 103,15 kr

• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 123,15 kroner

• Over 18 år – ansatt mellom 12–24 uker (3–6 måneder): 128,65 kroner

• Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.

Fast ansatte

• Ufaglærte arbeidstakere: 143,05 kroner

• Arbeidstakere under 18 år: 112,65 kroner

• Tillegg for fagarbeidere: 11,75 kroner

Kilde: Arbeidstilsynet