På jobben til Sondre og Svein Ove er snittlønna litt over 300.000 kroner

Nå vil Svein Ove Blystad og Sondre Eide Nilsen, tillitsvalgte i Webhelp, at EL og IT Forbundet og LO tar et krafttak for de lavtlønnede.

Knut Viggen / FriFagbevegelse

– Det at folk fortsatt har en årslønn på litt over 300.000 kroner i året i en heltidsstilling er skammelig. Det er ikke gøy å gå i butikken og ha råd til bare ett pålegg. Eller ligge våken om natta og bekymre seg for økonomien, sier Svein Ove Blystad, klubbleder i Oslo-bedriften.

Han tok ordet under landstariffkonferansen for IKT og Spekter i Bergen denne uka, der kravene til neste års hovedoppgjør fra denne delen av forbundet skulle snekres sammen.

Og Svein Oves historie gjorde inntrykk.

24 av forbundets 34 tariffavtaler finnes innen denne sektoren. Noen omfatter flere hundre medlemmer, de minste helt nede i tre.

Felles for dem er at lønnssnittet ligger over den grensa LO har satt for at det skal utløse lavlønnstillegg, det vil si under 90 prosent av industriarbeiderlønn.

– Kan du ikke bare flytte?

Innenfor avtaleområdene er det likevel medlemmer som tjener godt under snittet, slik som Svein Ove, Sondre og kollegaene i Webhelp.

– Det våre medlemmer har øverst på lista si er muligheten for å kunne leve uten å være redd for om de har råd til mat eller å bo der de bor, at de skal kunne ha muligheten for å kunne gå på kino en gang i måneden, eller slippe å ta seg en ekstrajobb eller jobbe masse overtid, slik de gjør i dag, sa Svein Ove.

Les også: – Hvorfor skal det alltid gå ut over oss? Vi er mennesker, ikke bare søppel som kan kastes på gata

Han fortalte om ansatte som blir fortalt at «kan du ikke bare flytte ut av Oslo, da?»

– Jeg synes det er litt feigt. Jeg synes ikke man skal godta i 2020 at folk må bytte jobb for å få bedre betingelser, sier Svein Ove, som selv bor en og en halv time fra jobben i Oslo sentrum. Han har riktignok noen kroner mer i timelønn enn da han startet, men det er fortsatt langt under det han anser som anstendig betaling.

– Vi skal i lokale forhandlinger til uka, så får vi se hva bedriften sier denne gangen. Tidligere har de argumentert mot økte lønninger. Men vi vil ta opp kampen, både lokalt og i forhandlingene forbundet nå går inn i, sier han.

Viser ikke lavtlønnede

– Det går opp og ned, men vi er ikke noe lavlønnsforbund, sier Reidunn Wahl, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

Likevel har 16,5 prosent av medlemmene i Relacom (747 medlemmer red.anm.) under 90 prosent av industriarbeiderlønn. I en av Telenorklubbene har nesten to av tre (65 prosent) under 90 prosent av industriarbeiderlønn.

– Et problem med statistikken at den ikke viser det, sier Wahl.

Ellen Horneland, LO-økonom, som til daglig jobber i samfunnspolitisk avdeling i LO, sitter i beregningsutvalget og sier LO har startet et arbeid med å se nærmere på lavlønnsgruppene i privat sektor.

Les også: Får 1,2 millioner av regjeringen til å lære barnehagebarn om jakt

– Modellen med beregning av lavlønnstillegg under 90 prosent av industriarbeiderlønn har vært brukt siden 2005. Modellen vi brukte i år nådde en femdel av de lavtlønte, nesten halvparten av dem var kvinner, forklarer hun.

– Vi har fokusert veldig på LO/NHO men vi er også opptatt av å få inn informasjon om andre avtaleområder. FAFO hjelper til med å intervjue en del av forbundene for å få inn informasjon og har også en kartleggingsoppgave, sier Horneland.

Økt reallønn og forbundsvist

Tariffkonferansen ble enig om flere krav til neste års hovedoppgjør, inkludert kravet om å sikre et ekstra lavlønnstillegg til arbeidstakere som tjener likt eller mindre enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Flere tok til orde for at det må dreie seg om individuelle vurderinger av hver enkelt arbeidstaker og ikke slik det er i dag, der dette ses på samlet.

Landstariffkonferansen for IKT/Spekter krever at alle medlemsgruppene gis økt reallønn i 2020 og at oppgjøret skjer forbundsvist. De tillitsvalgte vil også at det tas inn bestemmelser i tariffavtalene som trygger mot overdreven kontroll og overvåking i arbeidslivet, samt gir vern mot diskriminerende, utstøtende eller invaderende behandling som følge av kunstig intelligens, stordata eller annen ny teknologi.

Konferansen mener også at det må jobbes for å styrke rettigheter knyttet til etter- og videreutdanning samt inspirere lokale parter til mer fokus på opplæring. Partsarbeid skal også bidra til at flere kvinner får utdanning og arbeid i tekniske yrker. (FriFagbevegelse)

Les også: «Jeg har ikke jomfrudommen min. Den tok pappa