Over 300 rødlistede arter

Går man inn på artsbanken, er Ytre Hvaler pepret med røde flekker og felter.

– Over 300 planter og dyr i Ytre Hvaler nasjonalpark er på rødlista, forteller Monika Olsen, Nasjonalparkforvalter for Ytre Hvaler.

Siden 1800-tallet er 90 prosent av Ytre Hvalers kulturlandskap forsvunnet.

Fremdyrket landskap

Kystlyngheiene på Hvaler forsvinner fordi de er et kulturlandskap fremdyrket gjennom tusener av år, av kystbønder. Endringene i landbruket de siste par hundre årene, har ført til at vi knapt nok har noen kystbønder igjen i Hvaler og Fredrikstad kommuner.

– Kystbøndene fjernet skog for å kultivere fram røsslyngen, en vintergrønn plante med helårs fôrverdi for småfe og kuer, forteller Olsen. I tillegg til beiting, ble heia skjøttet ved slått og avbrenning.

– På brannfeltene vokste det fram gress og urter, og etter hvert spiret ny lyng.

Sommeren 2018 og tørken denne våren har tørrlagt store deler av vegetasjonsbeltet. En lyngbrann her kan bli stor, men fordelaktig for røsslyngen.

LES OGSÅ: Verdens første i sitt slag

RØDLISTEN: De grå prikkene viser arter som er utdødd. De mørkerøde er kritisk truet, og de røde er sterkt truet. Jo større prikk, jo flere arter er rammet. ILLUSTRASJON: Artsdatabanken (2018)

Hytter står i veien

I 2009 ble Yter Hvaler nasjonalpark etablert for å bevare lyngheiene og artene som lever der. Det biologiske mangfoldet skal sikres gjennom nasjonalparkstatus og skjøtselsplaner som er utarbeidet for Hvaler-øyenes kystlyngfelt.

– Skjøtselsplanene for Akerøya, Asmaløy, Søsterøyene og Tisler omfatter kontrollert avbrenning av lyngheiene i mosaikk. Men de tørre forholdene og hyttebebyggelsen gjør det vanskelig.

Kontrollert lyngbrenning er godt brannvern, fordi grønne planter ikke brenner like godt som tørre, døde planter. Og bartrær brenner bedre enn lyng på grunn av oljene i barnålene. Slik det er nå, er de tidligere åpne beiteslettene for det meste gjengrodd og preget av hyttebebyggelse.

LES OGSÅ: Moss i finalen om å bli Norges mest attraktive by

En unik perle

Mons Kvamme er en av Nord-Europas fremste eksperter på kystlyng, og mener Hvaler er helt unikt.

– Kystlyngheiene på Hvaler markerer den nordlige grensen for de svenske heiene på Koster, og er de østligste heiene som finnes i Norge. Kvamme har vært på Hvaler flere ganger for å lære bort lyngbrenning til de lokale forvalterne.

– Det er veldig gøy at de gjenværende kystlyngheiene på Hvaler ivaretas som en del av nasjonalparken. Det finnes ingen andre slike heier i indre Oslofjord. Lyngheier vokser i et belte langs kysten i Europa fra Lofoten i nord til Portugal i sør, nesten uavbrutt. Men i nabolandet er det lite igjen. I Sverige er det meste av dette landskapet allerede forsvunnet, og det er opprettet et samarbeid mellom Norge og Sverige om bevaring, forteller Kvamme, som var Nasjonal rådgiver for handlingsplanen for kystlynghei. Grunnen til at vi kan lære bort bevaringsteknikker, er at de gamle driftsformene har holdt seg i levende tradisjon lenger her til lands enn noen andre steder i Nord-Europa. På Hvaler var det aktiv drift av lyngheiene helt utpå 60-tallet.

– Hvaler er en kulturhistorisk og biologisk perle, sier Kvamme.

Det er Røsslyngen det vokser mest av ute i havgapet. En vintergrønn lyng som holder tilnærmet samme næringsinnhold året rundt, og som trives i kalkholdig klima. Nitrogenforurensing er en ytterligere faktor til at lyngen nå taper land til furu og einebær. Behovet for å brenne lyngen har aldri vært større. Men det er viktig at jorda er fuktig der det brennes.

– Hvis jorda er for tørr, brenner det for dypt, noe som skader frøbanken. Vi har ikke fått brent noe i vår, men håper at vi kanskje kan få brent til høsten i stedet, sier Olsen.

LES OGSÅ: Bønder frykter ny tørkekatastrofe