Østfold tredje mest brannfarlig: – Må forberede oss på ildstormer

Skogbrukslærer Lars Olav Freim og daværende rektor Astrid Langmoen Olsen opplevde den store skogbrannen bak Tomb videregående skole i 2008 på nært hold.

– Vi så flammene godt herfra. Heldigvis er det mye grønt rundt Tomb, så vi var ganske sikre på at vi ikke måtte evakuere. Vi ble en kommandosentral for politi, brannvesen, heimevern og sivilforsvar, og alt arbeidet med å slokke brannen tok utgangspunkt i Tomb, forteller Olsen.

– Da kom skogbruksfag i praktisk anvendelse, sier Freim.

OMFATTENDE: Brannen ved Tomb i 2008 tok med seg 1.000 mål skog. Her bidrar Jan Fredrik Veum (14) i slokkearbeidet.

FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Freim husker at han satt i bilen på vei til tannlegen da han først så røyk i åsen bak skolen. Det tok ikke lang tid før en storbrann var et faktum, og brannvesenet startet slokkingen.

– Fordi brannen var så stor, ble sivilforsvaret også satt inn. Likevel var det ikke nok. Elevene våre, som nettopp hadde vunnet EM-gull i skogbruk, omsatte kunnskap til praksis og hjalp til med å rydde branngater. Bønder og andre kjørte vann med melkebiler, betongbiler, møkkspredere og alt som ellers kunne frakte vann. Vi sørget for at bilene fikk drivstoff og personalet fikk mat.

Uten innsatsen fra skolen hadde slokkearbeidet tatt mye lenger tid.

– Vi fikk beskjed av politiet etterpå at vi hadde spart dem for mye tid. Blant annet ved at de ikke måtte dra til en bensinstasjon og få fylt drivstoff.

– Passer ikke med loven

Nasjonalt bålforbud gjelder fra 15. april til 15. september. Men den gamle loven er moden for fornying, mener administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk Brannvernforening.

– Vi må få en ny bållov, mener Søtorp, som peker på en reell fare for ildstormer ved skogbranner i Østfold og resten av landet.

– Bålforbudet har tradisjonelt ikke vært et totalforbud, fordi det norske folk er naturmennesker med tillit til at en selv kan vurdere om det er trygt å tenne opp for eksempel et kaffebål i utmark. Sånn som utviklingen er nå, er det på tide å se på dette på nytt, mener han.

– Ifølge prognosene vil de tørre somrene fortsette i årene fremover. Lange tørre perioder passer ikke med loven. Den er basert på erfaring fra fortiden.

Ny forskrift

– Vi jobber med å revidere forskriften etter erfaringene vi gjorde i fjor, sier avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Anne Rygh Pedersen.

Hun vil ikke si konkret hvilke endringer som kommer, men skisserer at en av problemstillingene er de store forskjellene i Norge, der vi kan ha to meter snø i nord samtidig med at det er bart og tørt i sør.

– Ideelt sett kunne vi lage en lov om at folk må bruke hodet.

I fjor var det 195 branner i Østfold, flere enn normalt, ifølge tall fra DSB. Det plasserer fylket på tredjeplass på landets skogbrannstatistikk, kun «slått» av Telemark og Akershus. Østfold har mye barskog, noe som øker brannfaren.

– Barskog brenner bedre enn løvskog fordi det er mye olje i granbar og furubar. Når varmen øker i en skog på grunn av brann, fordamper denne oljen og lufta blir mettet med olje som tar fyr, forklarer lærer i skogfag ved Tomb videregående skole, Lars Olav Freim.

Granbar produserer også mye gnister, som bidrar til å spre brannen.

– Derfor er det viktig å få ned trærne i ei branngate, så ikke brannen løper i tretoppene, forklarer han.

Reell fare for ildstormer

Skogbranner der oljen i lufta tar fyr er ekstra farlige fordi de legger til rette for ildstormer. Disse dannes når lufta over brannen blir kraftig oppvarmet og stiger raskt, og kald luft strømmer til i bunnen for å erstatte den stigende varmluften. Kraftig oppvind nærer flammene ytterligere. Ved gitte forhold kan vindene bli så kraftige at det blir en selvgående prosess der ilden får kontinuerlig tilførsel av oksygen, og en ildstorm dannes.

Temperaturen i en ildstorm kan komme opp i 2.000 grader og de beveger seg raskt. Den er uforutsigbar og den er vanskelig å slokke – fordi strålevarmen når langt, og brennende material blåser langt av gårde.

– Det nytter ikke å pøse vann på en ildstorm. Skal du slokke den, må den dø fordi den går tom for næring, forklarer Freim, som var med på slokkingsarbeidet da det store skogområdet bak Tomb brant i 2008.

Brannvernforeningen mener at vi ikke er rustet for ildstormer i Norge, og at vi må se på regelverket på nytt.

– Vi må ha en lov som er i samsvar med det forebyggende behovet vi har knyttet til skogbrann, slutter Søtorp.