– Ønsker svar på hva som har skjedd

Fylkestingsrepresentant Roar Lund (H) er en av politikerne som gledet seg over opprettelsen av Fiske og fangst-linja på Kalnes videregående skole i 2019. Demokraten har tidligere fortalt om de syv elevene som i forrige skoleår gikk Vg1 naturbruk ved Kalnes Videregående skole og fikk innføring i fiskeryrket gjennom faget «yrkesfaglig fordypning». De har bestått sikkerhetssertifikat for sjøfolk og fiskere, og skulle i høst begynne på studiet Vg2 Fiske og fangst, men fikk i sommerferien tilbud om å ta dette ved en skole i Trøndelag. Nå har fylkestingsrepresentant Lund begynt å se på hva som har skjedd, i forbindelse med avviklingen av Vg2 Fiske og fangst før det i det hele tatt ble igangsatt.

– Dette har vi allerede begynt å jobbe med. Dette ble det jo gjort et stort nummer av fra Østfold fylkeskommune og andre ved opprettelsen. Mange var positive til det, og vi la spesiell vekt på at her måtte vi strekke oss langt med tanke på antall søkere for å få opp populariteten på Fiske og fangst-linja, sier Lund (bildet).

Han opplyser at han fredag kveld er på vei inn i et gruppestyremøte for å finne ut av hvorfor linja ble nedlagt, og hvorfor det ble gjort på den måten som det ble.

Bakgrunn: La ned studietilbud midt i sommerferien – tilbød plass 86 mil unna

Krav: Full klasse og læreplasser

Siv Henriette Jacobsen er fylkesråd for arbeid og utdanning i Viken fylkeskommune.

– Fylkeskommunen i Østfold hadde et vedtak med to klare kriterier: Det måtte være full klasse, og det måtte være garanti om lærlingeplass. Ingen av kriteriene er tilstede. Derfor ser vi at det er nyttig å ta et steg tilbake, og bygge opp studiet mer organisk, sier Jaocbsen.

– Hva legger du i det?

– At alle i Viken som ønsker fagbrev Fiske og fangst, skal få det. Om det blir ett år på skolen og tre år i læra, eller om det blir to år på skolen og to år i læra, så ligger begrensningen på antall læreplasser. Per nå er kun to båter i Utgårdskilen godkjent som lærebedrifter i Østfold.

Forelder Rita Merete Hansen, som sto bak klagen til fylkeskommunen på vegne av elevene, mener på sin side at dette er langt fra det de har fått opplyst fra skolen.

– Vi har fått beskjed fra skolen om at kravet om antall elever fravikes, ettersom det er et nytt studie, sier hun.

Hun mener også at fylkeskommunen må ha visst om mangelen på læreplasser lenge før sommerferien.

– Vi hadde inntrykk av at alt var i orden. Det var jo laget et opplegg med teori og praksis, i avtale med fiskenæringa i Utgårdskilen, og de hadde nettopp ansatt en ny fagansvarlig for «blå utdanning».

Kobler på fiskeriministeren

Fylkesråd Jacobsen (bildet) sier at kriteriet for å starte opp med klassene, er noe av det de må jobbe med over tid. Når det kommer til spørsmålet om antall læreplasser, er et virkemiddel å gi lærlingekvoter på reker.

– Å jobbe med relevante lærlingekvoter å fiske på er sentralt. Per nå, er det ikke kvoter på å fiske reker.

– Visste dere ikke fra før at det ikke var læreplasser, og at det ikke var kvoter på reker?

– Jeg vet ikke om det var på plass. Jeg har begynt dette arbeidet nå, i forbindelse med at denne saken kom opp.

– Men visste dere ikke fra før at det ikke var kvoter på reker?

– Jeg jobber utfra informasjonen jeg får fra fylkesrådet. Nå har vi bedt om et møte med fiskeriminsteren for å diskutere om vi kan få kvoter spesifikt på reker. Vi tenker at det vil bli lettere for båtene i Utgårdskilen å ta imot lærlinger da. Men vi må bruke mer tid på det, så det blir et godt tilbud. Det siste vi vil er å utdanne dem till ledighet.

Spørsmålet om kvoter på reker ble imidlert stilt allerede i 2019:

– Det eneste litt negative i dag er at kvoteopplegget for lærlinger er tilrettelagt for fiskeriene i Nord-Norge. Det finnes ikke rekekvoter, og det er ikke interessant for de fleste av oss som holder på her, å reise opp til Lofoten for å dra torsk, hyse eller sei, sa leder Christoffer Svennes i Østfold Fiskarlag til Demokraten den 1. april 2019.

– Fiskeridirektoratet bør derfor prøve å legge til rette for at også rekekvoter kan bli en del av lærlingordningen, for det tror jeg kan bidra til at enda flere vurderer å ta inn lærlinger, sa han den gangen.

Jacobsen sier de nå skal ha møter med næringen.

– Så må vi dimensjonere tilbudet etter hvor mange lærlinger de kan ta imot.

Les også: IB-elev Mia: – Jeg må innrømme at det kom noen gledestårer (Demokraten+)

Kunne ikke varsle før sommeren

Elever og foreldre har også kritisert at de ikke fikk varsel om endringene i studietilbudet før i sommerferien. Dette førte til stor usikkerhet hos elevene, og ødela ferien deres, samtidig som at det ble vanskelig å få dialog med de anvarlige i fylkeskommunen, ettersom alle var reist på ferie.

Jacobsen sier de ikke kunne ha varslet om nedleggelsen av studiet før sommerferien begynte.

– Vi visste ikke antall søkere før vi hadde behandlet det. Men alle elevene på dette studiet har nå fått tre valg. Enten læretid i Utgårdskilen, lærlingeplass et annet sted i landet (Trøndelag, 86 mil unna, journ. anm), eller å ta et annet fag. Det er alle de valgene som vi har mulighet til å gi dem.

– I et debattinnlegg i Demokraten den 14. august skriver du at målet deres er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående skole i Viken, og hvordan nærskoleprinsippet er et viktig verktøy for å sikre dette. 86 mil er ikke veldig lokalt?

– Nei. Dette er et spesielt tilbud, og vi kan ikke tilby alle studieprogrammer til alle i Viken. Men vi jobber opp mot Utgårdskilen og ønsker å legge det opp på sikt.

Jacobsen fremholder at de vil jobbe med å finne fremtidige løsninger som sikrer rekruttering til bransjen og gir ungdom i Viken mulighet til å utdanne seg innen fiskeri.

– Hvordan jobbet dere med dette i 2019/2020?

– Vedtakene som var i Østfold fylkeskommune, var alle tydelige på at et tilstrekkelig antall søkere er 15 søkere. Jeg tror at det har vært jobbet tett mellom skolen og bransjen, men det må de svare for selv. Nå må vi fortsette å bygge stein for stein. Det er en økende trend nasjonalt at flere vil søke Fiske og fangst.

Etter at både NRK og Demokraten har omtalt saken, har fylkeskommunen gitt til elevene tilbud om tre år i læra i stedet for to. Da må de fortsatt delta i alle fellesfagene på skolen.

Dette vil gi dem muligheten for fagbrev på lik linje med det tilbudet som skulle gis ved Kalnes.

– Hvordan skiller dette opplegget seg fra det opprinnelig planlagte opplegget? 

– Ved at de hovedsakelig er lærlinger, og at de får lærekontrakter i tre år og ikke to år.

Foreløpig er det bare to av de seks elevene som har valgt å gå videre som lærlinger. Én har takket ja til skoleplass i Trøndelag. De resterende har valgt andre programområder på Kalnes.

Vil ha det søkbart fra 2021

Jacobsen ønsker at studiet skal bli søkbart fra neste år. Men hun vet ikke i hva slags form studiet skal gjenoppstå.

– Sånn jeg ser det, er det to muligheter. Enten blir det ett år på skole og tre år lærling, slik som nå. Eller så oppretter vi en vanlig klasse der noen går studiespesialiserende og noen går 2+2 i lærlingeløp, altså at de går sammen til de er russ, mens noen fortsetter og blir lærlinger etterpå. Men det viktigste er at det blir søkbart.

Hun mener det er feil å si at linja blir nedlagt.

– Det er egentlig feil, all den tid den ikke har eksistert. Det er riktigere å si at vi jobber for å få den til oppstart.

Elevene som begynte på utdanningsprogrammet Naturbruk ved Kalnes videregående skole, fikk tilbud om studieplass i Trøndelag etter at de hadde søkt seg videre til den nyopprettede linjen Fiske og fangst. Foto: Kalnes Videregående Skole 

– Hvis Vg2 Fiske og fangst opprettes innen dette 2019/2020-kullet er ferdig utdannet, vil de som har valgt andre programområder innen naturbruk Vg2 nå, eller flyttet til Trøndelag, få komme tilbake inn på det opprinnelige studiet?

– Det blir vanskelig å svare på, her gjelder det spesifikke elever, så jeg vil være forsiktig med å spekulere. Det viktigste er at vi har tett og god dialog med næringa så vi kan se hva de kan dimensjonere av læreplasser.

– Hvordan blir det hvis de ønsker å bytte programområde etter et år?

– Hvis de sier ja til det tilbudet de får om læreplass nå, så inngår de en lærekontrakt. Bryter de den på et senere tidspunkt, starter de på nytt i et Vg1-perspektiv. Men vi vil jo håpe og tro at hvis de går inn kontrakt og vil ha læreplass, så gjør de det fordi de trives så godt i båten at de vet de blir fornøyd med det.

Les også: Fiskere slakter forslag om fiskeforbud – fylkeskommunen støtter

Kritisk til håndteringen

Fylkestingsrepresentant Roar Lund (H) mener denne saken kunne ha vært håndtert bedre fra fylkeskommunens administrasjon.

Etter en ringerunde til de politikerne som var med på å heie fram fiskerilinja i fjor vår, viser det seg at flere er kritiske til håndteringen av denne saken.

Et sentralt spørsmål, som nå flere tidligere politikere i Østfold fylkeskommune stiller seg, er hvilket arbeid som er gjort for å sikre elevene læreplasser, slik som det ble lovet i 2019.

– Demokraten har fått opplyst at det bare er to båter som har godkjent læreplass. Det var seks elever på studiet i 2019/2020, og det var krav om at det måtte være 15 søkere for at studiet skulle opprettholdes. Hvilket arbeid er gjort med å skaffe flere læreplasser?

– Det er et av spørsmålene vi stiller oss.

– Ifølge fylkesråd Siv Henriette Jacobsen er det Østfold fylkeskommune som må svare for hvordan det er jobbet med dette?

– Nei, dette har ligget hos administrasjonen siden oktober. Vi pekte tidlig på at dette måtte det jobbes med å satse på. Vi oppfordret de båtene som allerede hadde læreplass til en, på at kanskje de kunne ha plass til to i så fall. Men de som bærer det administrative ansvaret for dette, er administrasjonen i Viken fylkeskommune, og da spesielt fylkesrådet Siv Henriette Jacobsen. Vi hadde håpet at dette «blå håpet» var noe de satset på, men vi forventet at hvis de ikke gjorde en god nok jobb med dette, at det var fare for at det ble avviklet. Og det ble det.

Nå jobber også Lund på spreng for å finne løsninger.

– Etter at dette ble kjent, har vi jobbet mye med det innenfor opplæringskommiteen.

– Elevene skulle ha begynt på skolen for tre dager siden. Fortsatt vet de ikke om de har læreplass. Hva tenker du om det?

– Nei, si det. Det er mange spørsmål som må besvares her. Blant annet får jeg vite at i det minste når det gjelder en av søkerne, så ble hans søknad om skoleplass gjenåpnet av fylkeskommunen og søkeren bedt om å søke seg til et annet studie. Er det vanlig praksis, lurer jeg på?, spør han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Les også: Gjellestadskipet: Nå vet vi hva ringen er