Ynglende krepsesuksess på landfaste Hvaler

En matnyttig- og kanskje også på sikt innbringende virksomhet innenfor såkalt alternativt jordbruk er i ferd med å se dagens lys på Spjærøy. Uten bruk av verken kostbare markedsjippoer eller omfattende konsulentplaner har den 43 år gamle brannmannen etablert det største oppdrettsanlegget for ferksvannskreps i mange mils omkrets.

Jobbet i motbakke

-Jeg har valgt å holde en lav profil på prosjektet. Kort og godt fordi jeg ikke klarte å få i gang en fungerende yngelprosess før nylig. Helt siden jeg fikk konsesjon fra myndighetene på oppdrett av ferskvannskreps i 1994 har dyrkingen vært skjemmet av både sopp og døde egg. Trøsten får være at alle som tør å prøve seg i dette gamet sliter med nøyaktig de samme utfordringene, forteller småbarnsfaren og skuer utover familiens 13 dekar store viltvoksende have mellom Sand og Dypedal.

Om Strands planer går i boks vil gressenga i løpet av få år bli forvandlet til et landskap av krepsedammer, inndelt etter generasjonsprinsippet.

Det er imidlertid yngelen som blir Rogers spesiale:

SND på laget

-Skal man virkelig slå seg opp på salg av ferdigvokst edelkreps så behøves langt større arealer. Her er det ikke plass til å drive oppdrett i stor skala. Min nisje vil derfor bli eggklekkingen som i sin tur skal resultere i salgbar yngel. ”Clouet” i dette faget er nemlig å mestre yngelprosessen. Dette målet har jeg altså nådd, takket være fantastisk bistand fra Norsk Institutt for Vannforskning, en krepseekspert i Ålesund og råd fra den svenske krepsekongen Mikael Pärsson, forklarer Strand.

-Et risikoprosjekt så langt?

-Investeringene er betydelige, selv om jeg har fått støtte fra SND på cirka 80.000 kroner. Driften av anlegget koster også skjorta, medgir Strand og viser fram et vell av surklende pumper og slanger som gir hissige utslag på strømregninga.

En delikatesse

Eieren av Kasa Krepseoppdrett, kona og de to barna nyter selv de flerbeinte krabatene i ny og ne.

-Vi har en liten voksen-dam der borte. Fanstastisk mat!

Det synes også pengesterke gourmeter som frekventerer landets eksklusive restauranter. De betaler gjerne hundrevis av kroner for en kilo utsøkt edelkreps.

-Problemet er bare at edelkrepsen stort sett er sesongvare, sier Roger som nå bidrar på sitt vis til at snaddermaten blir å se på forhåpentligvis flere bord.