Visepop med en snekkemotor

Med «Sjela i vater» er visesanger Stian Soli klar med sitt tredje album, der blant annet en motor laget på FMV har bidratt på lik linje med de andre gjestene på den kommende plata.

På sitt tredje album ønsket Stian Soli et arrangement med lokal forankring da han satte i gang med en plate som har lyden av sommer tvers igjennom produksjonen. Med skjærgårdsviser og snekkepop som grunnlag har han fått med seg gjesteartister som krydrer låter fra en enkel kassegitar.

Maria Mohn har bidratt med en en feminin vokal, Sigmund Groven med munnspill, Mannskoret Hvalkjæften med koring og Freddy Holm har spredt om seg med strenger fra et bredt spekter.

- Det jeg ønsket å gjøre på denne plata, var å utforske låtene mine med en bredere produksjon, se hvordan tekstene mine passet inn i et lydbilde som innebar mer enn stemmen min og en kassegitar, sier Stian Soli.

- Og i rytmeseksjon bidrar Fredrikstad-snekka «Inger Johanne», som er en 1-sylindret 4-takter med en Sleipner-motor laget på gamle FMV, for å vise hvordan vi ønsket å leke med disse låtene.

Sigmund Groven

- En av de jeg virkelig ønsket å ha med på denne plata var Sigmund Groven. Jeg forventet ikke å få positivt svar på forespørselen til managmentet, men de sa at hvis Sigmund liker det så kontakter han deg, sier Stian Soli og legger til at han langt i fra er noen storfisk.

Men størrelse på fisken er ikke avgjørende når gamle Groven drar frem munnspillet. Du må ikke hete Caprino eller McCartney for å fange hans interesse.

- Da de første tonene fra Sigmund kom ut av munnspillet, presset tårene seg frem. Det var rett og slett stort å høre bidraget hans legge seg over låtene.

Hverdagspoesi

I tekstene ligger det et ønske om å utfordre dagens samfunn hva angår stress, jag og kravstorhet. Tekstlinjene «gå sakte nok til å fargelegge tia» og «sjela i vater» er eksempler på små drypp Stian Soli ønsket å spille inn uten å fremstå som en rådgivende instans og påtrengende livsviter.

Hverdagspoesien ligger som et tykt lag utenpå låter som nærmest krever at du setter deg i solveggen uten teknologisk støy rundt hjernen. Der det å sette seg i båten og tøffe utover fjorden er noe du ser frem til når du lar «Sjela i vater» fylle de forblåste vinterveggene dine.

Du lengter til sommer, til ro og til dager du seiler avsted mens verden jager sin egen hale langt bak deg et sted.