Vil ta kjønnsnormene ved rota

Barnehageansatte kurses nå i hvordan de skal håndtere barnas forhold til kjønnsuttrykk. – Gutter må kunne gå med kjole og jenter i Batman-kostyme uten at det lages et stort nummer av det, mener kursholderne.

– Vi lever i et veldig kjønnet samfunn. Selv om vi ønsker å gi alle like muligheter, og ikke gjøre forskjell på gutter og jenter, blir det sånn i praksis, sier seniorrådgiver Nina Johannessen ved Likestillingssenteret.

I regi av Fylkesmannen i Østfold var hun denne uka i Sarpsborg med kurset «Trygg i eget uttrykk», som skal gi barnehager innspill og ideer til hva de kan gjøre for å gi rom for ulike kjønnsuttrykk.

Barnehageansatte fra hele fylket fikk faglig påfyll på et område som lett kan bli forsømt i en travel arbeidshverdag.

– Det handler om å skape et inkluderende læringsmiljø der barna får et stort handlingsrom. Det er ikke sånn at vi som voksne skal definere barna som det ene eller andre, men det kan hende de selv gjør det, og da må man være åpen for å la dette skje, utdyper Johannessen.

Les også: Klare kjønnsrollemønstre i lokale barnehager

Aksept for grensekryssing

I rammeplanen for barnehagene legges det blant annet vekt på å bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn, men dette blir vanskelig dersom de plasseres i en kjønnsbås og får definert hva gutter og jenter skal leke med – eller kle seg i – fra dag én, mener Johannessen

– Barnehagene legger grunnlaget i barnas liv, og det de går ut med derfra er viktig. Dersom de ikke føler seg trygge på å kunne være seg selv fra de er små, får de et vanskelig utgangspunkt, sier hun.

– Barn som bryter med normen blir ofte snakket om i stedet for til, og det er noe som er vondt for alle mennesker. Vi må ha lov til å være mann eller gutt, jente eller kvinne på så mange forskjellige måter. Man skal også kunne krysse over de tradisjonelle kjønnsgrensene uten at det er farlig, fortsetter den andre kursholderen, Marion Arntzen.

Hun har jobbet med kjønnsidentitet i over 20 år gjennom Stensveen ressurssenter, et lavterskeltilbud for transkjønnede. Hennes erfaring er at tidlig forståelse og bevisstgjøring fra voksenpersoner har stor betydning.

– Det blir lettere å begynne på skole, være ungdom og voksen, fordi du får bekreftelse på at du er god nok som du er.

– Jeg har jobbet mest med godt voksne, den eldste over 80 år, men de har også vært barn en gang. Veldig mange har dårlig selvbilde – og sliter med rus, selvskading og selvmordstanker – fordi de ikke har blitt sett for den de er. Mobbing, trakassering og det å bli oversett er en forferdelig vond følelse som henger ved resten av livet, fortsetter Arntzen.

Les også: Fredrikstad-barnehage leder an i EU-prosjekt

KURSHOLDERE: Marion Arntzen (t.v.) fra Stensveen ressurssenter og Nina Johannessen fra Likestillingssenteret.
Foto: Hermund L. Kjernli

KURSHOLDERE: Marion Arntzen (t.v.) fra Stensveen ressurssenter og Nina Johannessen fra Likestillingssenteret.

«Prinsesse Ivar»

Nå har hun skrevet boka «Prinsesse Ivar», den første fagboka som retter seg mot barnehageansatte og hvordan de skal forholde seg til barns lek med kjønnsidentitet.

– Den handler om hvordan du skal møte det store kjønnsmangfoldet fra barna er små. Hvordan du skal snakke med dem og se dem, hvordan barnehagen skal møte dem og hvordan man skal møte foreldrene. Det at barna skal få være det de selv vil – ikke det andre syns de skal være.

Samtidig understreker hun viktigheten av ikke å slå full alarm dersom man som voksenperson opplever at et barn bryter med de tradisjonelle kjønnsmønstrene.

– Det at en gutt vil gå i kjole eller en jente vil være Batman, trengs ikke å håndteres som et problem. Og hvis du opplever at dette er et problem for foreldrene kan det være en idé å spørre hvorfor de reagerer og hva som er farlig med det.

– Gutter som vil gå med kjole bryter mer med normen enn jenter som vil gå med bukse, og det er et stort sprik der man fortsatt tenker at kjole er «farlig». Som oftest vil gutter som går i kjole kunne bli tillagt en seksuell orientering, at han er homofil. Man begynner å definere små barn som ikke har tenkt på seksualitet eller identitet, men som bare finnes, mener Arntzen.

LÆREVILLIGE: André Solli Helle og Siri Testad ved Tronvik gårdsbarnehage.
Foto: Hermund L. Kjernli

LÆREVILLIGE: André Solli Helle og Siri Testad ved Tronvik gårdsbarnehage.

– En viktig dytt

André Solli Helle og Siri Testad ved Tronvik gårdsbarnehage i Moss mener det er nyttig å få mer kunnskap om kjønn og seksualitet, og at dette bidrar til økt bevissthet rundt tematikken i arbeidshverdagen.

– Det er mye vi gjør ubevisst fordi vi er voksne, har den bagasjen og har vokst opp i det samfunnet vi har. De mønstrene vi voksne har med oss, setter vi i barna. Da er det viktig med en sånn dytt for å starte endringene i det små, sier Helle.

– Identitet og kjønnsroller betyr ikke nødvendigvis så mye for barna, men mer for oss voksne. Allerede fra de er små babyer blir barna definert som ett bestemt kjønn, og jeg kjenner meg igjen i de små tingene som man skiller gutter og jenter på. Vi har nok kommet langt mange steder, men at det fortsatt skjer er åpenbart, supplerer Testad.

Derfor mener Nina Johannessen ved Likestillingssenteret at det er behov for mer søkelys på disse utfordringene allerede i utdanningsløpet til de barnehageansatte.

– Det er for lite kunnskap om dette i dag. Noen høyskoler og universiteter er flinke, men det har ikke vært et gjennomgående perspektiv i utdanningene. Det trengs mer kunnskap om stereotypier i det hele tatt – både kjønn og kjønnsidentitet, seksuell orientering, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne – så vi får det slik at alle barn kan ha like muligheter og blir inkludert.

– Det må snakkes om at vi er forskjellige, og brukes barnebøker som innfallsvinkel for å gi barna kunnskap om at dette er greit. Og så må vi slutte å dele barna opp i gutte- og jentegrupper, men gjøre det naturlig at alle kan være venner uten å lage stengsler, sier Johannessen.

– Aldri for tidlig

Og til dem som mener det er for tidlig å løfte denne problematikken allerede i barnehagealder, har kursholderne et klart budskap.

– Personer som definerer seg selv som et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen, sier ofte at de visste dette tidlig, og kanskje allerede i 3-4-årsalderen. Man skal ikke presse noe på barna, men heller si at det er greit å være forskjellige, sier Johannessen.

– Det er aldri for tidlig å få bekreftelse på den du er, så de som sier det må kanskje øke kunnskapsnivået sitt. Jo mer kunnskap barnet har om at de kan være seg selv uten at det er farlig, jo bedre. Ofte møter de irettesettelse, men barn som bryter med kjønnsnormen er ikke forstyrret. Det er vi voksne som lar oss forstyrre, mener Arntzen.