Nyheter

Uenige om blodsukkermat

Kostholdsforfattere advarer mot mat som gir rask blodsukkerstigning, men helsemyndighetene holder fast på at vanlige folk ikke trenger å være særlig opptatt av dette. Nå viser ny forskning at hvordan blodsukkeret påvirkes, er høyst individuelt.

Fermenteringstilhenger Gry Hammer, med matbloggen Frajordtilbord, skriver mye om hvordan du kan holde blodsukkeret stabilt, blant annet ved å spise surdeigsbrød og ved å tilsette proteiner og fett i smoothien. Hun skriver videre at risengrynsgrøt får blodsukkeret til å løpe løpsk , og at naturlige og uraffinerte søtningsmidler «herper blodsukkeret minst».

Lege og kostholdsforfatter Berit Nordstrand anbefaler langsomme karbohydrater og å erstatte raffinert sukker med honning, blant annet for å unngå «blodsukkerkaos».

Fedon Lindberg understreker på sin side at det ikke bare er de med diabetes som kan ha store blodsukkersvingninger. «Det tar mellom 10 og 20 år å utvikle sykdommen, så det er desto viktigere å forebygge», skriver han på sine nettsider.

Glykemisk indeks

I forbindelse med blodsukkerstigning nevnes ofte begrepet glykemisk indeks. Glykemisk indeks forteller hvor mye blodtrykket stiger etter spising, og ble egentlig brukt i forbindelse med diabetespasienter. Nå dukker begrepet også til stadighet opp i kostholdsråd for vanlige folk, gjerne som en advarsel mot matvarer med høy glykemisk indeks.

Men trenger egentlig vanlige, friske mennesker å bry seg med glykemisk indeks og blodsukkerstigning?

Nei, mener professor i molekylær og klinisk glykobiologi ved Universitetet i Oslo, Svein Kolset. Han mener et «godt, folkelig norsk kosthold» tar høyde for blodsukkerbelastning.

– Er du normalvektig og i fysisk aktivitet, har du veldig lite å bekymre deg for. Spis grove kornprodukter, mye grønnsaker, mye fiber, og lite sukker. Dette er ikke noe rocket science, mener han og fortsetter:

– Det er begrenset hvor mye for eksempel ris og pasta vil påvirke blodsukkeret hos vanlige folk. For diabetikere er det en helt annen diskusjon, men man må ikke sykeliggjøre resten av befolkningen på grunn av det.

– Myte at blodsukkeret fyker opp og ned

Kolset understreker at for normalvektig er blodsukkeret godt regulert.

– Det er en myte at blodsukkeret fyker opp og ned. Insulin produseres i bukspyttkjertelen. Når blodsukkeret stiger, spyttes insulin ut i kroppen, for at blodsukkeret skal tas opp i alle kroppens celler. Det er et godt regulert system hvis man er normalvektig. Selv om du spiser et måltid med mye sukker, vil ikke blodsukkeret påvirkes særlig mye, men mengden insulinsekresjon vil øke, for å dempe blodsukkerstigningen. Blodsukkerstigning skal man ikke kimse av, det er alvorlig, men det er ikke dét som skjer hos en vanlig, normalvektig person. Det ser ut til å være en godt bevart hemmelighet, sier han.

Videre fremhever han at glykemisk indeks er et arbeidsredskap for profesjonelle og har liten verdi hvis man ikke ser på det samlede måltidet.

– Det man må se på er total glykemisk load, altså totalpakken: de samlede karbohydratene i måltidet.

Ikke del av offentlige kostråd

Henriette Øien, avdelingsdirektør i Divisjon Folkehelse, Helsedirektoratet, bekrefter at det ikke er bare-bare å regne ut nøyaktig blodsukkerstigning etter et måltid.

– Denne stigningen avhenger ikke bare av matvarens glykemiske indeks, men også av mengden som spises, bearbeiding, surhet (pH) og innhold av kostfiber, fett og proteiner, fremhever hun.

Øien mener glykemisk indeks først og fremst kan være nyttig å forholde seg til for personer med diabetes, så lenge kostholdet er i tråd med de øvrige kostrådene.

Glykemisk indeks/glykemisk belastning er ikke en del av Helsedirektoratets kostråd til befolkningen generelt. Øien forklarer det med at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon på at dette har betydning for utvikling av kroniske sykdommer som type 2-diabetes og hjertesykdom hos den vanlige, friske befolkningen.

– Kostrådene anbefaler imidlertid et kosthold som er rikt på kostfiber, grove kornprodukter og grønnsaker, og bergrenset inntak av sukkerholdig mat og drikke, og et slikt kosthold har lav glykemisk indeks. Vi anbefaler alle å erstatte matvarer med mye sukker og hvitt mel med fullkornsprodukter, som grovt brød, kornblandinger med lite sukker og for eksempel havregrøt, som gir en langsommere blodsukkerstigning, understreker Øien.

Ny kunnskap om tarmbakterier og blodsukker

De siste årene har forskere funnet ut nye ting om hvordan blodsukkeret virker i kroppene våre.

– Flere knytter blodsukkeret til tarmbakterier, forteller Marius Trøseid, overlege og førsteamanuensis ved avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Universitetet i Oslo.

Han starter med å understreke den enorme mengden bakterier som finnes i kroppen, og de store mengden informasjon de sender ut.

– Hver bakterieart kan produsere mange hundre ulike stoffer, som kan påvirke hvor mye ernæring og kalorier vi tar opp fra kosten – og som kan påvirke hvordan blodsukkeret stiger, sier han.

Flere studier har vist at diabetikere har en annen tarmflora enn andre. I en stor israelsk studie målte forskerne blodsukkerstigningen hos flere hundre friske personer etter hvert måltid.

– De fant at det varierte fra person til person hvilke matvarer som fikk blodsukkeret til å stige. Noen kunne spise en banan og få høy stigning, men fikk ikke høy blodsukkerstigning av en kjeks, for andre var det omvendt. Glykemisk indeks ser ut til å variere individuelt, sier Trøseid.

Han knytter det til at tarmfloraen vår er mer individuell enn man tidligere antok.

– Vi ser veldig ulike ut når det kommer til tarmfloraen, selv om vi har mer enn 99 prosent samme genmateriale, sier han.

Trøseid håper at den nye kunnskapen kan åpne for mer skreddersydd medisinsk behandling:

– Vi ser for oss at tarmfloraen vår kan bli en del av persontilpasset medisin og kostholdsveiledning.

I den nevnte studien analyserte forskerne masse data, som vekt, blodprøver og tarmflora, sammen med matvarene.

– Denne nye kunnskapen er mulig på grunn av teknologisk utvikling i forskningen, som gjør det mulig å behandle svært store datamengder, forteller Trøseid.

Så hvor etterlater dette vanlige folk? Bør vi hive innpå mat og drikke som skal inneholde gode bakterier for tarmen? Trøseid påpeker at det fortsatt er svært mye man ikke vet om sammenhengen mellom tarmbakterier, blodsukker og matvarer.

– Inntil videre er det nok lurt å ha litt is i magen, råder han.

Mer fra Dagsavisen