Nyheter

- Trosvikhallen et områdeløft

I en mail til Demokraten forklarer Idrettssjef André Flatner hvordan Trosvikhallen har fått sin prislapp.

Demokraten har i to tidligere artikler omtalt prislappen på byggeforslagene til Trosvikhallen som er flere titalls millioner dyrere enn tilsvarende idrettshaller på Østlandet og i Sarpsborg.

Hva er årsaken til at Trosvikhallen koster så mye?

Det er sammensatt. Trosvikhallen skal tilfredsstille mange behov utover det vi tradisjonelt tenker på ved en standard idrettshall. Den skal ha fremtidsrettede lokaler for kroppsøving og fysisk aktivitet ved Trosvik skole, som også kan benyttes til andre formål av skolen, den lokale idretten og lokalsamfunnet. Det innebærer at vi har jobbet tett på lokalsamfunnet for å få til et anlegg som ivaretar deres behov for sosial samlingsarena, vi skal tilrettelegge for skolens behov for kulturarena og samlingslokale, vi skal imøtekomme kor og korps sitt behov for musikklokaler. I sum vil Trosvikhallen kunne være et områdeløft for hele Trosvikområdet, på lik linje med hva man prioriterte på Lislebyhallen i sin tid.

Samtidig er det slik at Bystyret i Fredrikstad har vedtatt en rekke klimaambisjoner. Dette legger en rekke føringer for hva slags valg av materialkvalitet vi bruker, hvilket energikrav vi stiller til bygget og hvordan vi ivaretar samspillet med de grønne omgivelsene. Dette bidrar til en høyere investeringskostnad, men i et livsløpsperspektiv gir det lavere driftskostnader.

Trosvikhallen er videre utredet etter Bystyrets vedtatte investeringsreglement som stiller krav om en styringsramme og kostnadsramme, samt en usikkerhetsanalyse for å fastsette budsjett på to nivåer: Forventningsverdi (~P50) legges til grunn for styringsrammen, og P85-estimat legges til grunn for kostnadsrammen. Man har da allerede i investeringsbeslutningen tatt høyde for alle usikkerheter som kan inntreffe. I kostnadsberegningen er basiskostnaden på 111 millioner ekskl. mva, som ville være styringsmålet til prosjektleder, men i et P85 estimat er det knyttet store usikkerheter til blant annet grunnforholdene der hallen skal bygges, som drar opp rammen Bystyret måtte kunne bruke dersom forholdene avdekket i usikkerhetsvurderingen slår inn.

Sarpingene bygde en ganske sammenlignbar hall over 100 mill rimeligere enn hva som ble skissert for Trosvikhallen i usikkerhetsanalysen. Kommentar?

Sandbakkenhallen er sammenlignbar i størrelse, utover det er det vanskelig å sammenligne de 2 prosjektene da de bygger på forskjellige premisser.

Hva gjør at sarpingene klarer å få opp en flerbrukshall så mye rimeligere enn oss, bør vi ta en studietur til sarp?

Så vidt vi forstår så er Sandbakkenhallen bygget opp med andre mål og krav enn vårt utredede hallalternativ. Trosvikhallen skal ligge tett plassert i et boområde og stiller således en del arkitektoniske krav i hensyn til omgivelsene og eksisterende bygningsstruktur på Trosvik skole. I tråd med bestillingen fra Bystyret vil vi se på om det er mulig å imøtegå summen av behov til en lavere investeringskostnad. Vi er alltid åpne for å se hva andre har fått til av gode løsninger.

Når bystyret/Kultur, miljøutvalget barberte budsjettet for ny hall med 60 mill (til 111 mill) klarer vi allikevel å få opp en hall?

Kultur- og miljøutvalget har vedtatt mål og krav for Trosvikhallen, basert på en behovsutredning. I tillegg har rådmannen fått i bestilling å komme tilbake med en politisk sak som viser et utredet alternativ til en lavere kostnadsramme. Det vil vi gjøre på nyåret.

Tatt i betraktning gjeldsoppbygging og anstrengt kommuneøkonomi, er det da forsvarlig å velge hall-løsninger til langt over 100 mill?

Det er et mål for Fredrikstad kommune å bygge bygg som ivaretar flest mulige behov og som sikrer størst mulig sambruk. I tillegg er det satt en rekke ambisjoner for å sikre bærekraftige bygg som gir reduserte driftskostnader i byggets levetid. Slik sett vil det kunne være gode grunner for en noe høyere investeringskostnad i et lengre perspektiv, men det er Bystyret i Fredrikstad som vedtar investeringer og klimaambisjoner for våre bygg.

Mer fra Dagsavisen