Stort kvinneoverskudd på gummi'n

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Det var mange småbedrifter som ble etablert i Østfoldbyene. Ved siden av giganter som Borregaard, Saugebrugs, Petersonkonsernet og flere skipsverft.

A/S Askim Gummivarefabrikk (som fra 1971 ble omdøpt til Viking-Askim) begynte som en relativt liten bedrift. Selskapet ble etablert i 1920. I løpet av to tiår vokste bedriften fra drøyt 40 til opp mot ett tusen ansatte. Det er ingen overdrivelse å si at dette var hjørnesteinsbedriften i Askim. Denne etableringen markerte også startskuddet for industrisamfunnet Askim.

Massiv kraftutbygging

Askim kommune hadde vært preget av massiv kraftutbygging fram til starten av 1920-tallet. Og da Gummivarfabrikken ble en sentral bedrift i lokalsamfunnet, fungerte det også som et lokomotiv for flere industrietableringer. I 1935 ble for eksempel Den Norske Fabrikk for Glassvatt Isolasjon A/S (Glava) etablert. I likhet med Gummi´n, var også dette en kraftkrevende produksjon. Det grodde i tillegg opp en sementvarefabrikk, flere trevare- og mekaniske verksteder.

Men det var ikke Askimfolk som sto i spissen for A/S Askim Gummivarefabrik fra starten av. Grunnleggerne var P.M. Røwde, som kom fra Vanylven på Sunnmøre og Harald Bredsdorff fra Kragerø. De to gründerne trakk til seg viktig ekspertise fra Gislaved-fabrikken i Sverige. Gislaved var Nordens ledende gummivarefabrikk på denne tida.

Lavest skatt

P.M. Røwde grunnla allerede i 1900 engrosfirmaet Røwde & Co, som hadde agentur for utenlandske tekstiler og klær, samt kalosjer fra det svenske Gislaved. Forretningsmannen Røwde var svært opptatt av at Norge skulle bli mer uavhengig av import, og i 1906 etablerte han Viking gummivarefabrikk i Heggedal i Asker. Fabrikken ble ødelagt av brann i 1913, og den vanskelige økonomiske situasjonen under første verdenskrig, forsinket planene om en ny fabrikk. i 1919 begynte han å lete etter et egnet sted for videreføre produksjonen av kalosjer. Harald Bredsdorff, som hadde vært Røwdes disponent i Heggedal, ble sendt på rekognosering flere steder på Østlandet. De to parhestene landet i Askim.

Bakgrunnen for dette valget var muligheten til å ta i bruk et nybygd lokale, som egnet seg for den tiltenkte produksjonen, den gode tilgangen på kraft og elektrisitet og nærheten til jernbane. Det var også solid tilgang på arbeidskraft. Kalosjeproduksjonen ble betraktet som kvinnearbeid, og majoriteten av de ansatte var i lang tid yngre kvinner. A/S Askim Gummivarefabrik ble en direkte fortsettelse av bedriften Viking Gummivarefabrik i Heggedal. 17. januar 1920 sto Askim gummivarefabrikk klar til bruk.

Askim hadde også et annet fortrinn som spilte en viktig rolle for etableringen av fabrikken. Tettstedet i Indre Østfold var kjent for å ha politikere som stilte opp for nye investorer, og kommunen hadde de laveste skattene i Norge. Arbeidsstokken vokste raskt fordi etterspørselen var stor. P.M. Røwde, som til å begynne med importerte gummikalosjer fra Sverige, var nå i gang med egen kalosjeproduksjon. Han hentet inn spesialekspertise fra Europa, noe som gjorde at produktene ble kjent for god kvalitet.

Enerådende i Norge

I løpet av mellomkrigstida ble Askim Gummivarefabrikk enerådende i Norge. Noen bedrifter forsøkte å ta markedsandeler, men ble raskt utkonkurrert. Etter hvert ble det norske markedet for lite for de ambisiøse bedriftslederne i Askim, og de satset på eksport. Først i Norden, deretter på det europeiske kontinent. Eksportsatsingen var vellykket, og styrket bedriftens økonomi og status som markedsledende.

Etter hvert utvidet bedriften produksjonen til gummistøvler, sko, støvletter, sandaler, fotballsko; og fra 1931 bildekk under merkenavnet «Viking». Dekkproduksjonen førte til at arbeidsstokken ble mer balansert rent kjønnsmessig. Dekkarbeid var «mannfolkarbeid», og dermed ble den sterke kvinnedominansen i produksjonen brutt. Bedriftsledelsen hentet inn fagarbeidere på dekkproduksjon fra Sverige, og brukte dem til å lære opp norske, ufaglærte arbeidere.

På det meste hadde Gummi´n 3.000 arbeidere. Alle som bodde i Askimregionen, hadde noen i familien som var tilknyttet bedriften.

400 flere kvinner enn menn

Industriveksten gjenspeilte seg også i folketallsveksten. I 1880-åra hadde Askim vært på størrelse med nabokommuner som Spydeberg, Trøgstad og Skiptvet. Fra 1910 til 1920 vokste tettstedet til å bli en liten by. Det bodde 3.300 mennesker i Askim i 1910. I 1946 hadde tettstedet vokst til 8.000 innbyggere. Satsingen på kvinnelige arbeidere førte også til at Askim etter hvert fikk et kvinneoverskudd. I perioden 1930–1946 var det omkring 400 flere kvinner enn menn i Askim. Aldersmessig var det overvekt blant unge kvinner, fra 15 til 39 år. Dette hadde sammenheng med rekrutteringen til produksjon av gummifottøy. Den økonomiske friheten som disse kvinnene fikk i en tid der det var vanlig at «mor var hjemmeværende», førte til at de lettere fikk lån til boliger på bedriftens egen tomt og at de fikk en høynet status, som selvbevisste jenter med orden i egen økonomi.

I 1971 ble selskapet omorganisert under navnet Viking-Askim og med fabrikker i Askim, Mjøndalen, Stavanger, Oslo (Gummifabriken National), Langevåg (skumgummi), Hokksund, Otta og Rjukan. I 1984 ble produksjonen av dekk skilt ut i selskapet Viking Dekk som ble overtatt av det svenske Gislaved.

Men i 1991 var det slutt. Da ble Viking-Askim nedlagt.