Snur ryggen til byggfagene

Til tross for årelang og storstilt satsing på læreplasser og rekruttering, opplever Østfold fylkeskommune stadig nedgang i søkertallene til bygg- og anleggsteknikk.

– Vi forundrer oss over dette like mye som alle andre, og er egentlig litt skuffa over at vi ikke får flere søkere til denne utdanningen, sukker fylkeskommunens inntakssjef Bjørn Magnus Johansen.

Årets søkertall til de videregående skolene i Østfold ble offentliggjort tidligere denne uka, og viser for andre året på rad en nedgang i antall søkere til Vg1 bygg- og anleggsteknikk.

Har forsøkt «alt»

Førsteklassekurset – som kan danne grunnlaget for et yrkesliv i mange av bygg- og håndverkerfagene – har siden 2017 gått fra nesten 300 søkere her i fylket, til under 180, et fall på nesten 40 prosent.

– Det har blitt gjort en stor satsning innenfor byggfagene de siste årene, med læreplassgarantier og masse andre tiltak for å få opp søkningen på bygg- og anleggsteknikk, forklarer Johansen.

– Likevel går søkertallene ned, og spørsmålet er om det kunne sette enda verre ut om ikke alle disse tiltakene hadde blitt iverksatt, fortsetter han.

– Trist utvikling

Ifølge NHO har mer enn 60 prosent av norske bedrifter et udekket kompetansebehov, og størst etterspørsel etter folk med fag- og svennebrev er det innen håndverksfagene.

Regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo og Viken ser derfor med bekymring på utviklingen i søkertallene til bygg- og anleggsteknikk i Østfold de siste årene.

– Vi er opptatt av at den videregående skolen skal være riktig dimensjonert med tanke på behovene i arbeidsmarkedet, og da er det trist at det viser seg å være såpass krevende å få nok søkere til denne utdanningen. Bygg- og anleggsbransjen er blant de som melder om størst kompetansebehov i årene som kommer, og da trenger vi flere dyktige fagarbeidere, poengterer hun.

Framhever mulighetene

Både NHO og andre aktører har i lengre tid jobbet for at fler ungdommer skal velge yrkesfag, men Solli medgir at søkertallene fra Østfold viser at det fortsatt er en vei å gå. Hun mener blant annet at det må knuses noen myter som har heftet ved disse utdanningene i årevis, som at teoristerke elever bør velge studiespesialisering.

– De beste ingeniørene er de som har et fagbrev i bunn, og har man det vil man også bli svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Går man på yrkesfag har man langt flere muligheter enn de som velger studiespesialisering, der man kun kvalifiseres for høyere utdanning.

– Det er viktig at man velger utdanning og yrke med hjertet, men samtidig er det lurt å se på hvor det er best jobbmuligheter. Da er yrkesfagene en god vei å gå, der du både kan jobbe som fagarbeider, og senere bygge på kompetansen din gjennom fagskole eller annen videre utdanning. På sikt kan dette også bane vei for å starte din egen bedrift, sier NHO-direktøren.

I 2018 var det 260 læreplasser innen bygg- og anleggsfagene i Østfold, og 98 prosent av søkerne på disse fikk plass. Det er med andre ord ikke mangel på etterspørsel som står i veien, mener Solli.

– Dette viser at det er svært gode muligheter for å få læreplass i denne bransjen, og derfor er det desto mer bekymringsfullt at søkertallet har gått ned, sier hun.

Peker på useriøse aktører

Distriktssekretær Ulf Lervik i LO Østfold mener imidlertid at bransjen selv må ta noe av skylda for søkersvikten til byggfagene her i fylket.

– Det finnes mange flinke og seriøse byggebedrifter i Østfold, som tar inn lærlinger og fagarbeidere. Men dessverre er det fortsatt en god del useriøse aktører som baserer seg på innleie, hovedsakelig av utenlandsk arbeidskraft, som ødelegger ryktet til bransjen.

– Vi har en vei å gå for å få opp seriøsiteten og attraktiviteten til faget, og der må både bransjen selv, vi i LO og NHO bidra. Samtidig etterlyser jeg også at kommunene og fylkeskommunen stiller strengere krav til antall lærlinger, andelen norske fagarbeidere og faste, hele stillinger i bedriften for å vinne anbudskonkurranser om offentlige byggeprosjekter, sier Lervik.

– Politikerne må tørre

LO-sekretæren viser blant annet til Skien kommune og Telemark fylkeskommune, som innførte nettopp slike skjerpede krav for noen år tilbake.

– Etter dette har de fått opp søkermassen til byggfagene med 40 prosent i fylket. Vi har noe å lære av dette her i Østfold.

– Sarpsborg og Fredrikstad har begynt å jobbe med dette, og det er også andre kommuner som blir stadig flinkere til å stille strengere krav. At det velges flere politikere som tør å gjøre disse grepene, er en viktig sak for oss inn mot det kommende kommune- og fylkestingsvalget, utdyper Lervik.

Samtidig er han opptatt av å ikke svartmale situasjonen fullstendig.

– Det veldig positivt at vi nå får på plass en malerlinje på Vg2 i Østfold igjen, og det skjer også andre bra ting på denne fronten. Det er viktig med tanke på at vi trenger så mange dyktige fagarbeidere her i fylket som mulig – som kan bygge veier, jernbane sykehjem og skoler i årene som kommer.

Utfordrer ungdommene

Når disse satsingene vil gi utslag på søkertallene til bygg- og anleggsteknikk er imidlertid fremdeles uvisst. Seksjonssjef Bjørn Magnus Johansen ved inntakskontoret i Østfold fylkeskommune, mener det også kan være en idé å utfordre elevene på hvorfor ikke flere velger denne retningen.

– Det hadde vært interessant å høre fra dagens 10. klassinger hvorfor de ikke søker denne linja. Har de fått med seg den økte satsingen på yrkesfag og læreplassgaranti? Fanger de opp det som skrives om ugunstige arbeidsforhold i bransjen. Vi sitter kun med resultatet av søkningen, og har ikke peiling på hvordan de tenker rundt dette. Derfor hadde det vært nyttig med noen analyser av ungdommenes egne perspektiver.

Som LO-sekretæren understreker også Johansen at bransjen selv må være villige til å gjøre grep.

– Det er to parter som må involveres her. De som søker videregående utdanning må svare på hvorfor de ikke velger dette faget, og så må bransjen svare på hva de skal gjøre for å møte disse utfordringene, slutter han.

hermund.kjernli@dagsavisen.no