Slutt på «Det nøtter'nte i Særp»

Av Paul Norberg

Det gjelder ishockey, der Stjernen og Sparta slåss om hegemoniet; mellom Sarpsborg 08 og Fredrikstad Fotballklubb. Der Sarpsborg har vist seg å være best de siste årene, og ellers på alle andre områder der begge byer har habile idrettsutøvere.

På 1980-tallet greide Fredrikstad-folket det kunststykket å skape myten om at optimismen alltid rådet i Fredrikstad, mens sarpingene var de fødte pessimister. Dette kom til uttrykk i begrepene «Det årnær sæ i Fredrikstad» mens «Det nøtter'nte i Særp».

«Jaså, du skal ha deg en særping?»

Da jeg var fersk redaktør i Moss Dagblad på 1990-tallet, var denne myten om de to byene ganske sterkt. Også vi mossinger hadde tatt den til oss. Moss Dagblad ble trykket i Sarpsborg Arbeiderblads trykkeri, og jeg skulle på et møte med trykkeriledelsen. Som de fleste nye redaktører hadde jeg med meg noen ideer til forandringer. Disse la jeg entusiastisk fram for sjefen for trykkeriet. Han hørte etter, satt og vurderte forslagene en stund, kikket opp på meg og sa rolig: «Det nøtter'nte å gjøre detta, skjønner´u».

Diskusjonen var dermed avsluttet, og jeg fikk bekreftet mine verste mistanker; sarpingene var pessimister, uten visjoner og slett ikke villige til å gjøre endringer. Kort tid etter var det et innslag på Nitimen i NRK, der en reporter hadde besøkt Fredrikstad. Han fortalte en liten epistel etter å ha besøkt en grønnsaksforretning. Radiojournalisten sto og kikket på noen kålhoder som lå utstilt. Da kommer grønnsakshandleren med følgende kommentar: «Jaså, du skal ha deg en særping?».

Det årnær sæ

Det var faktisk en ekte særping som i 1987 lanserte det positive Fredrikstad-begrepet «Det årnær sæ i Fredrikstad». Kristen Fredrik Stray ledet Fredrikstad-distriktets Næringsråd i 1987. Og det var styret i Næringsrådet som på Sandbrekke Gjestegård på Skjærhalden (Hvaler) kom fram til slagordet. På det mannsdominerte arbeidsmøtet deltok Kristen Fredrik Stray, styreleder John T. Andresen, Arne Øren, Tom Magnussen, Jimmy Olsen, Ole Jørgen Hansen, Gunnar Johnsen og Kjell Haukland.

Mange mener at det var redaktør Knut Roen i Dagbladet Sarpen som var opphav til Fredrikstad-uttrykket «Det årnær sæ». Han er kjent for sine humorbøker fra Østfold, og ga ut ei bok i 1987, som nettopp heter «Det årnær sæ». Men det er også godt kjent at tidligere ordfører Wilhelm Thøgersen var kjent for å si «Ja, ja. Det årnær sæ», når det dukket opp henvendelser til kommunen. Det er derfor flere som kan påberope seg eierskap til Fredrikstad-uttrykket, som også etter hvert er blitt landskjent. Men kampanjen for Fredrikstads næringsliv må tilkjennes Kristen Fredrik Stray.

Best i alt

I dag er det helst den tidligere nedvurderte byen Sarpsborg som bør kunne bruke det gamle Fredrikstad-begrepet. For «det årnær sæ» på mange måter i Sarpsborg. Den framstår nå som kanskje den mest moderne og framtidsrettede byen i Østfold. Sportslig sett er Sparta bedre enn Stjernen i ishockey. Sarpsborg 08 ligger et hav foran FFK når det gjelder fotball. Fylkessykehuset er flyttet fra Fredrikstad til Sarpsborg. Borregaard er fortsatt et av landets ledende industrikonsern, med forgreininger langt utenfor Norges grenser. Østfold fylkeskommune er godt plassert i byen, som også er vertskommunen til Borgarsyssel museum. Sarpsborg er dyktige til å ta vare på sin historie, og feiret 1.000-årsjubileum i 2016.

En rest av jordvollen

Sarpsborg er en typisk Østfold-by; med flatt terreng, og et næringsliv som i stor grad er bygd opp rundt fossen. Og sarpingene har skapt en tradisjonelt sterk industriby. Byen er bygd på granitt, som kom til for 800 millioner år siden. Havet lå nesten 190 meter høyere enn i dag. Den sørvendte siden av raet som dannet seg da isen trakk seg tilbake, var rik på jord, noe som var viktig for de første menneskene som bosatte seg for over 7.000 år siden. Det er gjort funn som forteller om det aller tidligste jordbrukssamfunnet.

Kommunens høyeste punkt heter Gastgiveren, og dette rager 216,5 meter over havet. Gastgiveren ligger ved Sætretjern i Øvre Tune. Sarpsborg er den tredje eldste byen i landet etter Tønsberg og Nidaros (Trondheim). Av den opprinnelige byen er det kun en liten rest igjen av den jordvollen Olav Haraldsson bygde etter at han grunnla Borg i 1016. I Borg lå det opprinnelige Borgarting, som blir nevnt for første gang i sagaen da Harald Hardråde tok over styre og stell i 1047. Første ledd i byens navn, fossenavnet «Sarpr», betyr «fuglekrås» på islandsk. En annen tolkning er at første ledd betyr «den som svelger». Resten av navnet er knyttet til Olav den Helliges borg som han anla inntil fossen.

Byvåpenet

I 1992 ble Sarpsborg slått sammen med kommunene Skjeberg, Tune og Varteig, og ved inngangen til 2018 hadde Sarpsborg 55.543 innbyggere. Olav den Helliges mål med byggingen av Borg, var å sikre en vernet borg med voll og grav rundt. Med borg i navnet var det derfor naturlig at byens våpen hadde borg som motiv. Bjørnen i byvåpenet skriver seg fra Alv Erlingsson, som i 1285 ble utnevnt til jarl av Sarpsborg. Hans merke var en bjørn. Borgen er tegnet med to tårn av hensyn til komposisjonen og fordi utgravningene tyder på at Sankt Olavs voll hadde to porttårn.

På Sarpsborg kommunes nettsider får vi opplyst at etter 1920 har det på brevark gjerne stått to bjørner som skjoldholdere. De er heraldisk korrekte, men de er ikke nødvendige ledd av våpenet. Skjoldholdere ved et våpen er et dekorativt tillegg som kan medtas eller utelates uten at dette berører våpenets identitet.

Kilder:

Sarpsborg kommunes nettsider.
Artikkel i Fredriksstad Blad 11. mars 2008.