Slik preges gatebildet av Borregaard-navn

Av Paul Norberg

På granittsokkelen til monumentet er det hogd inn scener fra historien og arbeidslivet knyttet til Borregaard. Et industriselskap som har hatt enorm betydning for utviklingen av Sarpsborg. Nå er det også laget en konsertforestilling med den megetsigende tittelen «Borregaard – sanger fra et industrieventyr», som tar for seg hvordan de store treforedlingsindustribedriftene langs norske vassdrag gjorde sitt inntog mot slutten av 1800-tallet.

Utallige særpinger er tilknyttet Borregaard, enten ved at de har jobbet på fabrikken, eller at en eller annen slektning har gjort det. Bedriften står i en særstilling som god, gammeldags hjørnesteinsvirksomhet for industribyen ved fossen. De ansatte har også vært foregangsfolk i fagforeningsarbeid, og vært sterkt medvirkende til at Borregaard har framstått som en god arbeidsplass, med solide velferdsordninger.

Treforedlingsindustrien har i det hele tatt hatt gode vilkår i Østfold. I historiker Åsmund Svendsens bok «Fylke i grenseland», står det at treforedlingsindustrien i Østfold sysselsatte 7.200 lønnstakere i 1960; fordelt på hele 29 bedrifter. Så tidlig som i 1909 var Borregaard Norges største industriarbeidsplass.

Samspillet mellom Borregaard og Sarpsborg gjør seg blant annet gjeldende når det gjelder gate- og veinavn i byen. Det er opplagt at det politiske miljøet har vært preget av industrigiganten. Hele 12 gater og veier i byen er oppkalt etter mennesker som har hatt sterk tilknytning til Borregaard. Nå er disse veiene i hovedsakelig blitt knyttet opp mot direktør- og ledersjiktet i bedriften. Men vi finner også Albin Larsens vei. Albin Larsen var Borregaardsarbeider og hadde sin virksomhet ved tømmerkrana på Bytangen. I 1925 ble han drept ved en kortslutning i styrehuset. Dette gjorde et sterkt inntrykk på hele byen. Han var et kjent navn i Sarpsborg, blant annet som tidligere formann i Samorganisasjonen, den lokale paraplyorganisasjonen for LOs fagforeninger. Da det samme år var gatenavnedåp i bystyret, foreslo kemner Evenrud at ei gate på Bytangen skulle oppkalles etter Albin Larsen. Og slik ble det. Albin Larsens vei strekker seg fra Opsundsveien til Kellners vei.

Og nettopp Carl Kellner var helt sentral i oppbyggingen av Borregaard. Han var født i Wien i 1850, og utdannet som kjemiker med cellulose som spesialitet. Han samarbeidet med Edward Partington som var kjent som en fremragende papirindustrimann. Ved et tilfelle kom disse to i forbindelse med ingeniør Oscar Pedersen, som var ansatt i en liten sulfatcellulosefabrikk på Hafslund. Denne fabrikken ble rammet av brann i 1855, og nå søkte Oscar Pedersen forbindelse med den nye sulfitt-cellulosemetodens menn. Resultatet ble anlegget av Borregaard-fabrikkene under The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. Alle de tre herrene, Carl Kellner, Edward Partington og Oscar Pedersen er siden blitt udødeliggjort på veiskilt i Sarpsborg.

Oscar Pedersen ble etter hvert kjent som en av de fremste industrilederne i Norge. Som disponent utviklet han virksomheten ved Sarpefossen og forvaltningen av selskapets skoger til en storbedrift av internasjonalt format. Hans store livsverk var å skape en teknisk-kjemisk bedrift for utvinning av sulfittcellulose og papir. Borregaard skulle ikke bare bli ledende i Norge, men også en av de største cellulosefabrikker i Europa. Oscar Pedersen var dermed sterkt delaktig i oppstarten på en ny epoke i industrialiseringen av Norge. Fra 1892 fremstilte industrianlegget ved Sarpefossen cellulose. Og fra 1896 også papir. Den ble dessuten en foregangsbedrift når det gjaldt å utnytte elektrisk kraft for industrielle formål.

I år 1900 flyttet Oscar Pedersen inn på Borregaard Hovedgård. Hovedgården hadde fungert som en bruksskole for de ansattes barn fram til 1899. Men etter at Pedersen hadde tatt gården i bruk som bolig, ble dette en tradisjon for selskapets ledere. Borregaard Hovedgård fungerte faktisk som bolig for selskapets ledere helt fram til 1976. Hovedgården ble internasjonalt kjent etter at flere av de hemmelige forhandlingsmøtene som førte fram til Oslo-avtalen mellom palestinerne og Israel, ble avholdt her i 1993. Adressen for Borregaard Hovedgaard er i dag Oscar Pedersens vei 45. Jeg har brukt litt ekstra spalteplass til Oscar Pedersen, for han var den industrilederen som fikk utviklet og løftet Borregaard opp til å bli et internasjonalt anerkjent selskap. Han ble for øvrig bare 55 år.

Men det kom en rekke profilerte ledere på Borregaard etter Oscar Pedersens, som også er blitt hedret med veinavn. Nils Pedersen var bror av Oscar, og var en betydelig industrimann, med teknisk utdannelse i Horten og høyskoleeksamen i Dresden. Hjalmar Wessel var generaldirektør og styreformann ved A/S Borregaard fra 1918 til sin død i 1933.

Arne Schie forslo byggingen av Cellulose III 1905-1906, og ble etter hvert driftsingeniør for alle celluloseavdelinger til Borregaard. Han var også politiker, og mangeårig medlem av Sarpsborg formannskap.

Arne Meidell tiltrådte som generaldirektør ved Borregaard i 1933. Han var helt sentral i Østfolds industribygging etter krigen. Han er også blitt tildelt æren av å komme på sokkel i Kulåsparken.

De øvrige veinavnene som er knyttet til Borregaard er: Pellys gate (Sir John Henry Pelly), Rosenkrantzgate (Marcus Gjøe Rosenkrantz), Thranes gate (Poul Thrane) og Solhaugs vei. Det er uklart hva Solhaug het til fornavn, men stadsingeniør Fr. Wisløff, som har forsket på gatenavn i Sarpsborg, slår fast at han jobbet på Borregaard.