Sarpsborg

Borregaard og Borg Havn sammen om nytt gigantlager

17.000 kvadratmeter blir det nye lagerbygget på Øra, som skal sikre grønnere transportløsninger for Borregaard.

LAGERPLANER: Borregaard i Sarpsborg går sammen med Borg Havn om planer om et nytt gigantlager på Øra i Fredrikstad.

Borregaard og Borg Havn har inngått en samarbeidsavtale om prosjektering av et bærekraftig og moderne ligninlager på Øra i Fredrikstad. Forprosjektet skisserer lagerbygningen til å være 17.000 kvadratmeter stort, skriver Borregaard i en pressemelding onsdag.

Flere varer fra vei til sjø

- Et slikt lager gir Borregaard unike muligheter til å posisjonere seg for enda grønnere og mer framtidsrettede transportløsninger. Ved å lokalisere ligninvarelagrene til Borg Havn, bereder vi grunnen for å flytte flere varer fra vei til sjø. Dermed reduserer vi CO2-utslippene forbundet med veitransport, samtidig som vi avlaster trafikkveksten på veiene i Europa, sier direktør for innkjøp og forsyningsstrategi i Borregaard, Tuva Barnholt.

Det nye lagerbygget vil ifølge industrigiganten optimalisere vareflyt og forbedre logistikkløsningene. I dag har Borregaard en rekke ligninlagre, hvorav flere er lokalisert utenfor Borregaards område. Ligninet transporteres i dag fra Borregaard via biltransport til Borg Havn for utskipning til kunder.

Mer effektiv transport

Et nytt lagerbygg, som samler alle lagrene i ett, vil på denne måten gjøre varelogistikken mer effektiv med færre transportetapper.

Borg Havn blir både byggherre og eier av lageret. I løpet av våren neste år tas den endelige beslutningen om hvorvidt det skal bygges. I så fall kan det stå ferdig sommeren 2019.

Ligninkapasiteten ved Borregaards anlegg i Sarpsborg er på 160.000 tonn i året. Den nye lagersatsingen inngår i Borregaards investering på en halv milliard i oppgradering og spesialisering av produksjonsanleggene i Sarpsborg.

FAKTA: Lignin

* En substans som hovedsakelig finnes i plantenes cellevegger, bundet til cellulose. Cellulose og lignin er de organiske stoffer som forekommer i størst mengde i naturen. I tørr ved er det 20–40 prosent lignin. Det er en kompleks, polymer substans, og det fungerer som et slags bindemiddel for cellulosefibrer og andre polysakkaridfibrer slik at det dannes en vedstruktur.

* Ved teknisk celluloseframstilling må ligninet fjernes. Dette gjøres ved å koke veden under trykk med sure eller basiske kokevæsker som løser ut ligninet. Hovedmengden av ligninet som man får fra kokevæskene, foreligger som ligninsulfonat. Det har en rekke tekniske anvendelser og brukes bl.a. til framstilling av vanillin.

* Lignin er betydelig mer motstandsdyktig mot forråtnelse enn cellulose og de fleste andre organiske stoffer i naturen, og utgjør derfor en viktig del av humus, som er restene etter planter og dyr i de øvre jordlag og i torvlag. Omdannelsesprodukter av lignin utgjør storparten av grunnmassen i kull.

(Kilde: Store Norske Leksikon)