Ellen tar nattskift for flyktningene

En mørklagt parkeringsplass, torsdag 10. mars klokka 11 om kvelden: Ellen Solbrække (62) går på sitt første nattskift som frivillig for Røde Kors på Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Et stålgjerde toppet med kameraer har kommet opp rundt det som i sin tid var Smart Club, nå rommer den svære hallen på innsiden en flyktningleir av køyesenger.

– Vi vet ikke når bussene kommer eller hvor mange, da skal vi bistå. Du vet ikke hva som møter deg, det er spesielt. Vi vet at det er hovedsakelig kvinner og barn som kommer. Vi vet ikke hvilken fatning de er i, det er uforutsigbart, vi får gjøre vårt beste, sier Ellen rett før hun skal inn bak gjerdet.

Etter en hel dag på jobb som førstebetjent i Halden fengsel, kjørte hun hjem til Rakkestad, spiste middag og pakket sekken med varme klær, kaffe og matpakke.

Kjenner Ukraina godt

– Det er helt grusomt å se det som pågår i Ukraina. Det er i Europa. De kommer til å reise seg, men det vil ta tid. Først må det bli stopp på grusomhetene, sier Ellen Solbrække.

Hun har fra før et spesielt forhold til Øst-Europa, etter å ha jobbet på oppdrag for Justisdepartementet i 2008–2009 med å utbre kunnskap om menneskerettigheter blant fengselsledere i Moldova. Hun var ofte innom Kyiv, Ukrainas hovedstad, senest i 2019.

Det er veldig mange slitne mødre og barn.

—  Ellen Solbrække

Nå står Ellen og de andre hjelperne fra Røde Kors i flere østfoldkommuner klare til å hjelpe folk av bussene, av med bagasje og inn i ventesonen, og til å servere av mat og drikke. Jobben er mest utendørs. Lufta er kald og rå, så vidt over frysepunktet. Det blir ei lang natt.

Traumer i bagasjen

Ellen går ikke turnus i fengselet, men nattarbeid på mottaket krever likevel tilrettelegging. Arbeidsgiver stilte seg mer enn positiv til det.

– Det er veldig viktig å bidra her nå. Vi skal gjøre vårt beste for at de nå skal få en så god og trygg ankomst til Norge som mulig, sier Ellen.

Gjennom et yrkesliv i fengsel kjenner hun til et bredt spekter av menneskeskjebner, det kan komme godt med på mottaket. Mens de trekker på seg RK-vestene på parkeringsplassen, har de frivillige en lavmælt peptalk. En annen hjelper har fortalt om ei tøff natt i forveien, etter å ha fått et lite barn i fanget. De aner ikke hvilke traumer folk har med seg fra krigen.

Utslitt av flukten

Mandag 14. mars klokka 10:00, Ellen oppsummerer helga på telefon fra Halden fengsel:

– 90 flyktninger kom den første natta. Vi bar unger, vi dro kofferter, serverte mat og drikke. Den minste var to måneder gammel. Det er veldig mange slitne mødre og barn. Vi prøver å roe dem ned, få dem til å føle seg trygge og ber dem få seg litt søvn. De sover og sover.

Ei mor til en seks måneder gammel gutt var så utslitt etter ti dager på flukt. Å få seg en luftetur ute alene i ti minutter var medisin for psyken.

De 90 ble busset inn til et hotell på Helsfyr i Oslo, så kom ti nye i halv sekstida på morgenen. Da det ble fullt på Helsfyr, begynte Sivilforsvaret å innkvartere nyankomne i på ankomstsenteret i Råde, i den oppvarma teltleiren.

Ellen var klar for vakt igjen helga etter. Hun må planlegge så hun får nok søvn mellom jobben i fengselet, og den frivillige innsatsen.

– Det er så stort behov for bemanning. Jeg fikk sovet ut fem timer fredag formiddag, så var det ny vakt, før jeg hadde fri hele søndag.

Søndagen var hun en god tur i skogen hjemme i Rakkestad. Etter ei uke i fengsel og flyktningleir, gjorde det underverker med en tur ut i vårsola.

FriFagbevegelse