Pioner i demensforskning: Må bruke det vi har til vi får medisiner

Demens blir en stor folkehelseutfordring framover. Det finnes ingen behandling i dag, men vi kjenner risikofaktorene og hvordan sykdommen kan bremses.

50 år tilbake i tid fantes det veldig lite forskning om demens. I dag kan spesialistene mye om diagnostisering og hvilke risikofaktorer som finnes.

– Vi er ikke i mål med biologisk behandling, uansett hva man sier. Det er prøvd ut mer enn 200 legemidler, og ingen har lyktes, sier Knut Engedal som er pioneren innen norsk demensforskning. Han er landets første professor i geriatri og har jobbet med demens i over 30 år. 

For innsatsen har Engedal fått Nasjonalforeningens pris for demensforskning. Han pensjonerte seg fra Universitetet i Oslo i 2013 og er i dag professor emeritus.

Flaut med demens

– Inntil vi har funnet en behandling, må vi bruke det vi har. Det er snakk om å være aktiv selv om du skulle få demens. Vi må få bort stigma som sier det er flaut med demens, og det må tilrettelegges så folk med demens får lov til å delta i samfunnet, sier Engedal.

Han viser til at det kreves stor teknisk innsikt for å bevege seg i det offentlige rom. For demente er det vanskelig å håndtere selvbetjente kasser i butikkene og bruke apper for å kjøpe billett til offentlig transport.

-Innen diagnostisering er vi kommet veldig langt. I dag kan man se hvordan hjernen fungerer ved hjelp av MR-bilder. Dermed står vi bedre rustet den dagen det finnes en behandling, sier Engedal.

Dermed er man klar den dagen det er behandling, som må starte så tidlig som mulig og før celler dør. Man greier ikke å vekke en død celle til liv igjen. 

Mye bløff

Det beste som kan gjøres for å forebygge eller utsette demens, er å bruke hodet og kroppen mye og gjøre noe med livsstilen. 

– Vi kjenner ikke til eksakte årsaker til demens, men vi kjenner til en rekke risikofaktorer. De kan deles i tre grupper. Det er aldring, det er genetikk, og så er det livet vi lever eller har levd, sier han.

Det siste er knyttet til røyking, om du behandler høyt blodtrykk, diabetes, om du bruker hodet og er fysisk aktiv og spiser sunn kost, og om du hører godt.

Det finnes massevis av alternative behandlinger, men ingen beviser for at noe av dette hjelper. Eksempler på dette er blåbærtabletter, cannabis og forskjellig skjell og alger.

Folkehelseutfordring

En oversikt viser at det over hele verden blir flere og flere gamle, og dermed også flere med demens. Likevel synker forekomsten i hver aldersgruppe.

Årsaken til det er at vi lever stadig sunnere. Det er færre som røyker og stapper i seg usunn mann, folk er mindre late, og flere får seg utdanning og bruker hodet.

Demens er kanskje den største folkehelseutfordringen de neste 30 årene. WHO gikk ut i 2017 med en global plan for demensomsorg, og demens har også vært på toppen av agendaen på G8-møtene.