Påskeferiedebatten: – Det er viktig at vi holder på de gamle tradisjonene

I 2014 økte tallet fra 8 % til 14 % nordmenn som ikke var medlemmer av statskirken. Antall deltakere på gudstjenester har også minket.

I 2013 var den totale deltakelsen for første gang under 6 millioner. Eriksen mener vi i dag lever i et sekularisert samfunn.

– Jeg synes kristendom har blitt litt utvannet. Det er viktig at vi holder på de gamle verdiene våre. De tradisjonene som jeg er oppvokst med, har jeg ikke sansen for at vi skal fjerne, sier han.

To viktige aspekter

Eriksen understreker at man på ingen måte skal tvinge noen til å gå i kirken, men at tradisjonene med pinse, påske og jul er dypt forankret i norsk kultur. Det er derfor viktig å bevare disse.

– Jeg synes vi tukler litt mye med kulturen, og debatterer om å fjerne for mye. Snart har vi fjernet alt, påpeker han og fortsetter: påsken har både det kristne budskapet og de gode kulturelle tradisjonene. Vi pynter med gult, påskefargen og jeg synes det er en koselig høytid. Debatten har gått på hvorvidt vi burde la påskeferien være frivillig for de som er kristne, slik Id er for muslimer.

Hva tenker du om dette?

– Det har jeg egentlig ikke sansen for. En må innrette seg etter det landet man kommer til. Jeg synes vi skal holde oss til våre kristne tradisjoner. Våre nye landsmenn, som selvfølgelig er hjertelig velkommen til oss, må innrette seg etter norsk kultur og tradisjon, sier Eriksen.

Sekulariseringen spiller en stor rolle

Doktorgradstipendiat ved Universitet i Oslo, Ola Gunhildrud Berta, sier påskefeiringen er nært forbundet med norsk kultur. I en mail til Demokraten forklarer han at sekulariseringen spiller en rolle i den sammenhengen.

– Selv om påskefeiringen har et religiøst utgangspunkt er det de sekulære aspektene som står i sentrum for folk flest i dag: Ski, hyttetur, fjellet/naturen, krim, Kvikk Lunsj, appelsin, påskenøtter, kryssord, påskeegg og annet godteri. Mange av disse aspektene, som ski, fjellet/naturen og hyttetur, kan knyttes direkte til norske verdier og idéer om hva som er norsk. Nyere tilskudd, som påskekrimmen og påskenøttene, er også en viktig del av vår kollektive oppfattelse om påsken at de fleste av oss føler det som et felleseie, poengterer han.

Gundhildrud Berta mener vi ikke bør endre tradisjonen.

– Påsken kommer beleilig midt mellom jule- og sommerferien på en tid da solen endelig er på vei tilbake igjen, samtidig som det gir mange en siste mulighet til å nyte skisporene og -traséene en siste gang før sesongen slutter. Jeg syns at påskeferien bør få stå som den gjør. I dag er det slik at for eksempel muslimer kan ta fri for å feire id fra jobb/skole.

Burde den samme ordningen gjelde kristne høytider, slik at vi ikke har en felles ferie?

– Nei, det synes jeg ikke. Påsken er mer en kulturell enn religiøs feiring. Mistet medlemmer Synkende medlemstall i Den norske kirke, betyr ikke nødvendigvis færre troende sier doktorgradsstipendiaten.

– Norge har lenge vært et av verdens mest sekulære land. De siste årene har Den norske kirke mistet mange medlemmer til fordel for livssynsamfunn (som f.eks. Human-etisk forbund). Men selv om antallet kristelige dåper og konfirmasjoner fortsetter å gå ned totalt sett i Norge, ser vi også at antallet kristne med tilhørighet utenfor Den norske kirke øker. Som i resten av verden er pinsekristendommen økende også i det ellers sekulære Norge, skriver han i mailen.

Gundhildrud Berta synes det blir interessant å se hvor Den norske kirke beveger seg i fremtiden. Han forklarer at som statskirke var den ikke bare opptatt av å tilfredsstille medlemmer, men også staten.

– Det gjorde at kirka mistet medlemmer i begge ender. Mens de liberale og mer sekulære meldte seg ut til fordel for livssynssamfunn, meldte de mer konservative seg ut til fordel for andre kristne menigheter, som for eksempel pinsekirker, påpeker han.

De kristne verdienes forankring i norsk kultur er synlig gjennom flere ulike aspekter. Doktorgradstipendiaten sier kristne verdier ofte kan assosieres med norske verdier.

– Selv om antallet religiøse synker, og selv om Den norske kirke ikke lenger er statskirke, står kulturarven vi har fra den protestantiske lutheranismen fortsatt sterkt. Mange såkalt kristne verdier sammenfaller med det vi også kaller for norske verdier, poengterer han og skriver videre; Både i Norge og i andre land i Skandinavia er det vanlig å snakke om seg selv og andre som kulturelt kristne, som blant annet vil si at mange av oss fortsatt døper barna våre kristelig, at vi konfirmerer oss, gifter oss og begraves kristelig, samtidig som vi er innom kirka en gang eller to i jula. På den måten er kristendommen fortsatt med oss i Norge, selv om det for mange har mer med kultur enn religion å gjøre.

Vanskelig i praksis

Kateket i Borge menighet, Runar Godø, mener påskeferien er både en kulturell og religiøs viktig tradisjon. For Godø betyr påsken mange ting; fritid og tid med familie og venner, og høydepunktet i året sett fra et religiøst perspektiv.

– Hele poenget med jobben min blir markert i påsken. Det blir ekstra spesielt, sier han. Han sier feiringen har endret seg opp gjennom årene.

– For mange så har kanskje påsken blitt mer kulturelt. Mange er ute på langfredagen, for eksempel, slik var det ikke tidligere. Nå bruker man mer tid på familie og fritidsaktiviteter. Når man endelig får fri, bruker man mer tid på å være med familien og gjøre ting man ikke rekker ellers, sier han og fortsetter; men jeg tror kirken fortsatt er viktig for veldig mange. Hvis man legger sammen menighetene, så er det mange tilsammen.

For Godø betyr påsken mange ting; fritid og tid med familie og venner, og høydepunktet i året sett fra et religiøst perspektiv.

– Hele poenget med jobben min blir markert i påsken. Det blir ekstra spesielt, sier han.

Kateketen understreker at det er fint av ulike grunner å beholde påskedagene som ferie.

– Debatten har særlig gått rundt Skjærtorsdag. Vi bør ikke lenger enn til Sverige for å se at dette er en arbeidsdag. For mange starter selve påskefeiringen på torsdag kveld, da er det ofte gudstjenester i kirken. Sånn sett, kunne dette vært en vanlig dag, men jeg synes det er fint at det er en fridag, sier han.

Godø synes tanken om at fridagene er valgfritt, er en god løsning.

– Egentlig har jeg sansen for det. Vi lever i et sammensatt samfunn, hvor alle har ulike dager som er hellige. Men så må man tenke praktisk på dette også, hvordan det skal løses i skolen, poengterer han og legger til; hvis en elev skal ha fri den ene uken og en annen den andre, så blir det veldig vanskelig å gjennomføre.